Dette lurer du på om du kan spise

Spiser du kråkebollene dine med skje? Hva synes du om tørkede maneter, tare i salater eller marin suppe laget på sjøstjerne og knivskjell?

Fredag 27. september og lørdag 28. september forsetter Forskningsdagene 2019 i Salten med matopplevelser. 

Salten Matfestival i Nordland med kokk Hege Ruud er den kulturelle rammen for å teste hva mennesker synes om å spise uvante matretter fra havet.

Klikk her for å endre bildetUvant mat fra havet. Kokk Hege Ruud i Heges Matopplevelser er blant drivkreftene i Salten Matfestival på Fauske. Nå er matfestivalen den kulturelle rammen for et forskningsprosjekt om uvant mat og nye måltidsopplevelser under Forskningsdagene 2019 (foto: Per Jarl Elle, Nord universitet).

Men mat - og opplevelser av måltider - er ikke bare kultur.

Det er også temaet for et forskningsprosjekt. 

Professorene Dorthe Eideog og Elisabeth C. Ljunggren lanserer, sammen med førsteamanuensene Margarita Novoa-Garrido og Monica Fengsrud Brinchmann, et forsknings- og innovasjonscase om mat fra havet som vi vanligvis ikke spiser.

Utvider våre opplevelser av mat og måltider

Prosjektet heter  «Havets hemmelige spiskammers». 

Forskernes utgangspunkt er at opplevelsestrenden  i samfunnet øker, og at mennesker er mer åpne for alternativer i matveien blant annet fordi de reiser mere, og fordi de ofte ønsker lokal mat.  

– «Havets hemmelige spiskammers» dreier seg om å utvide feltet for våre mat- og måltidsopplevelser. Det kan gi rom for lokal verdiskaping. Samtidig er det et faktum at verden trenger mer mat.  I havet finnes det uutnyttede ressurser som kan supplere vårt vanlige kosthold. Det krever kunnskap, innovasjon og bærekraftige grep. For å lykkes i å finne nye måter å utnytte ressursene på, må vi samarbeide på tvers av fag og næringer, sier lederen for forskningsprosjektet, Dorthe Eide.

Tester «Scary Food»-idéen på folk flest

– Kolleger i Gøteborg har gjort noe lignende som de kalte ‘scary seafood’. Vi har videreutviklet idéen, og vi ønsker å finne ut blant annet hvordan folk opplever smaksprøvene de får teste, hva de har av tidligere erfaringer med uvante ressurser, og hva som skal til for at de selv begynner å bruke uvante marine ressurser i matlagingen, sier Eide. 

Klikk her for å endre bildetTverrfaglig samarbeid om havet som matressurs. Fra venstre, professor Dorthe Eide, Handelshøgskolen, professor Elisabeth C. Ljunggren, Fakultet for samfunnsvitenskap, førsteamanuensis Margarita Novoa-Garrido og førsteamanuensis  Monica F. Brinchmann, Fakultet for viovitenskap og akvakultur, Nord universitet (foto: Per Jarl Elle)

Eide håper det kommer folk fra hele Salten.

Forskningsideen er å servere små smaksprøver av lokale marine ressurser som ikke har vært vanlig å spise her nord. Det kan for eksempel bli tang og tare, sjøpølser, skjell, sjøstjerner, og så videre. Deltakerne får evaluere rettene og vi observerer, og etterpå vil vi intervjue folk med en skriftlig spørreundersøkelse etter på. Det vil også være mange arter som man kan se og høre om, og vi har formidling om relaterte tema, sier hun.

Hva er det dere vil at vi skal spise mer av?

– Ett eksempel er tang og tare. I fremtiden vil salater, grønnsaker og saltblandinger ikke kun komme fra ‘den grønne haven’ men også fra den ‘blå’. Interessen øker for dette, både i Norge og i utlandet. 

– Vi trenger mer kunnskap både om høsting, oppdrett, produktutvikling, markeder og bærekraft. Det er derfor behov for tverrfaglig samarbeid og samarbeid på tvers av flere sektorer. For eksempel mellom kokker, opplevelses- og innovasjonsforskere, tareprodusenter og forskere med kunnskap om organismer på land og i vann. 

Klikk her for å endre bildetMennesker liker lokal og kortreist mat

Er det trygt å spise sjøpølser?


– Ja, sjøpølse er populær mat i mange kulturer, særlig i Asia. Husk at for femti år siden var pizza eksotisk mat i Norge. Og for ti år siden var det ikke mange matbutikker som solgte biter med sushi. Nå er begge matopplevelsene en del av hverdagen vår, sier Eide.

Det er et viktig premiss i «Havets hemmelige spiskammers» at mennesker liker lokal, kortreist mat.  

– Mange mennesker i Salten er vant med og glad i tradisjonell kost. Det kan for eksempel være boknafisk og gammelsalta sei. Men aksepterer vi tørkede maneter eller tare i salater, eller marin suppe laget på sjøstjerne og knivskjell? spør professor Dorthe Eide og hennes fagkolleger ved Nord universitet.

Hovedbilde: Fra Kråkebollebaren på Vega (foto: BA-nett)

Forskningslab om uvanlig sjømat

Forskere fra tre fakulteter ved Nord Universitet er involvert i forsknings-labben «Havets hemmelige spiskammers. 

Foruten folk og næringslivsaktører i Salten, deltar skoleelever fra videregående skoler og studenter på bachelor, master- og PhD-nivå  ved Handelshøgskolen. 

Erfaringene fra  samarbeidet om uvanlige marine ressurser til mat, og hva måltidsopplevelsen betyr, skal bidra til å utvikle nye  forsknings- og innovasjonsprosjekter.