Dette ønsker Nord universitet for Norge i nord

Fredag 18. september besøkte statsminister Erna Solberg Bodø og Nord universitet for å be om innspill til nordområdemeldingen. Statsministeren understreket at Nord-Norge er Norges viktigste strategiske område.

​​​​​​​​​Statsministeren innledet med at Nord-Norge ikke bare er viktig for folk som bor i landsdelen, men for hele Norge. 

– Vi er naturlig nok opptatt av landsdelens betydning i utenriks- og sikkerhetspolitikken, i klimaspørsmålene og i utdannings- og næringspolitikken, for å nevne noen viktige områder, sa Erna Solberg i sin innledning.​

​​Erna valgte Bodø og Nord universitet. Statsminister Erna Solberg og rektor Hanne Solheim Hansen på vei inn til innspillsmøtene om den nye nordområdemeldingen (foto: Per Jarl Elle).

Innspillsmøtene i Bodø er blant lyttepostene i arbeidet med den nye stortingsmeldingen og halve regjeringen, i alt tolv statsråder, var på rundreise i Nord-Norge.

Nord universitet er viktig for verdiskapingen

I rektors innspill i møtet, løftet hun fram at verdiskapingen i nord er stadig økende og eksportnæringene går godt. Samtidig har landsdelen for få innbyggere med høyere utdanning.

– Universitetenes posisjon som kunnskapsutvikler og samfunnsbygger i nord er helt nødvendig for å sikre økonomien, bosettingen og sikkerheten i nordområdene, sa rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen. 


Innspill til nordområdemeldingen. Omkring 30 deltakere møtte statsministeren i Bodø, blant annet Bodøs ordfører Ida Pinnerød og ansatte ved Kunnskapsparken Bodø (foto: Eirin Larsen, SMK).

Det er likevel relativt sett for mange mennesker som reiser ut av landsdelen, i forhold til hvor mange mennesker som flytter inn.

Nord universitet leverer årlig 2000 kandidater til kommuner i Nordland og Trøndelag. 

Solheim Hansen viste til at over 70 prosent av dem som tar utdannelsen sin ved universitet blir igjen i regionen. De aller fleste av disse kandidatene bosetter seg her og får seg relevante jobber. Samtidig viser undersøkelser at kun omtrent 20 prosent av dem som reiser ut av regionen for å utdanne seg, kommer tilbake igjen. 

– Universitetets posisjon i Nordland og Trøndelag hindrer ytterligere befolkningsnedgang og bidrar til at verdiskapingen i nord drar nytte av den globale kunnskapsutviklingen som vi trenger, sier Solheim Hansen.

​Videre trakk hun fram at mye av det som produseres i nordområdene er viktige råvarer for et globalt marked, og tilgangen på nok energi er et viktig element i det grønne skiftet. Nord universitets faglige profilområder har et bærekraftperspektiv:  Blå og grønn vekst, Bærekraftig innovasjon og entreprenørskap og Helse, velferd og oppvekst.  

 Synspunkter på utviklingen i nord. Frode Mellemvik (foran), direktør for Nordområdesenteren og Bodøs tidligere ordfører, Ole Henrik Hjartøy, NHO Nordland (foto: Eirin Larsen. SMK).​

Hav og land i forskning og utdanning​

– Nå som beskatningen av de landbaserte naturressursene i verden begynner å bli knappe, ligger mye av framtidens løsninger i å forsyne verdens befolkning med mat, blant annet ved å utnytte havets ressurser, sier rektor Hanne Solheim Hansen.

Et annet element som ble trukket fram var at behovet for mer grønn teknologi, som gir skånsom utvinning av naturresursene og reduserer utslipp, er helt nødvendig. Regulatoriske miljøkrav kombinert med forskning øker muligheten for bedre løsninger. For å bli stadig mer bærekraftig, vil havbruksnæringen, i likhet med industrien, ha behov for mer teknologisk kompetanse. Å satse på de nordnorske og trønderske forskningsmiljøene for å oppnå dette, vil være et godt tiltak.

Nord universitet har en tydelig posisjon når det gjelder forskning og utvikling av havets muligheter for økt verdiskaping. Nå kombinerer universitetet marine fag med landbruk og skogbruk. 

– Vår region har særlig store muligheter for utvikling av marine og landbaserte ressurser. Den nye faglige satsingen vår på sirkulær bioøkonomi i fellesskapet InnoCamp i Steinkjer​ og realiseringen av kombinasjonsprosjektet «Blått bygg» for marine fag og sykepleie-/helsefag på Nords campus i Bodø, er viktige prosjekter for hele universitetet og for kunnskapsutviklingen i regionen, sa Solheim Hansen.

Ettersom vi bor i en landsdel med en spredt bosetting og en aldrende befolkning, er det nødvendig at vi moderniserer helsetjenestene.  

Rektor Solheim Hansen var tydelig på at det må legges til rette for et høyere opptak av studenter til sykepleierutdanningen, og at vi sammen må heve kvaliteten på forskning og utvikling innen sykepleie og helsefag. Kvaliteten i utdanningen av ferdighetstreningen må opp, og vi må oftere ta i bruk adekvat velferdsteknologi i sykepleierutdanningen.​​


Lunjsmøte med de unge i nord. Statsminister Erna Solberg og rektor Hanne Solheim Hansen spiste lunsjen på Nord universitet sammen med medlemmer fra Ungdomspanelet (foto: Per Jarl Elle).

Samfunnsvitenskap, sikkerhet og beredskap 

Nord universitet skal ivareta næringsutvikling og samfunnsvitenskap. I stortingsmelding 7 (2011-12) slås det fast at universitetet skal ivareta næringsutvikling og samfunnsvitenskap i nordområdeforskningen. 

Nord universitet har utviklet en virtuell organisering av samfunnsforskning i nord, som omfatter aktuelle spørsmål om klima og samfunn, samfunns- og næringsutvikling og sikkerhet og beredskap. 

Sikkerhet og beredskap er en sentral faktor i nordområdene. I løpet av et kvart århundre er det bygget opp et sterkt fagmiljø innen beredskapssamvirke i Bodø. 

Nord universitet er øvelsesarena for Øvelse Nord som er Norges største samvirkeøvelse. ​Øvelsen involverer alle nødetater, offentlig forvaltning, flere kommuner, frivillige og Forsvaret. Beredskapslaboratoriet NORDLAB ​​utdanner beredskapsledere, utvikler risikoanalyser og fungerer som en øvings- og testarena for sikre operasjoner og kriseberedskap i et internasjonalt nettverk av simulatorer. 

– Å dyrke universitetenes regionale fortrinn og egenart bidrar til en kunnskaps-basert verdiskaping og demografisk stabilitet i regionen, avsluttet rektor Hanne Solheim Hansen ved Nord universitet. 

Toppfoto: Rektor Hanne Solheim Hansen ønsker statsministeren velkommen til innspillsmøtene om nordområdemeldingen, på Nord universitet, fredag 18. september 2020 (foto: Eirin Larsen, SMK).

​​​Fire satsinger i nord fra Nord universitet

Økt samfunnsvitenskapelig nordområdeforskning som skal bidra til å sikre en økonomisk og miljømessig bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling.

Realisere Blått bygg som skal heve kvaliteten på forskning og utvikling innen det marine fagfeltet og innen sykepleie-/​helsefag. Kombinasjonsbygget skal legge til rette for et høyere opptak av studenter til sykepleieutdanningen og forsterke utdanningen innen biovitenskap og akvakultur.

Etablere et nasjonalt kompetanseknutepunkt for beredskapssamvirke i nordområdene. Knutepunktet skal støtte nasjonal fagkompetanse innen sikkerhet- og beredskapssamvirke, og være en møteplass for etablering av samarbeidsløsninger.

Nord universitet vil spisse sirkulær bioøkonomi. Styret ved Nord universitet har vedtatt å bygge opp et forsknings- og utdanningsmiljø i biøkonomi/sirkulær bioøkonomi i InnoCamp-fellesskapet i Steinkjer med 40 andre forskningsaktører, nærings​​aktører og landbruks-organisasjoner.

​​