En studie av journalistikken i lokale og regionale medier

Lokalmediene gir en stemme til den vanlige kvinne og mann. Slik bidrar de til et viktig mangfold i Medie-Norge.

Klikk her for å endre bildet
Blindsoner og mangfold. Boka gis ut på Orkana Akademisk, med Birgit Røe Mathisen og Lisbeth Morlandstø som redaktører. 
Torsdag 31. oktober lanserer journalistutdanninga ved Nord universitet boka «Blindsoner og mangfold – en studie av journalistikken i lokale og regionale medier», i form av et åpent seminar hos Fritt Ord i Oslo. 

Mediestrukturen i Norge er desentralisert, med mange lokale og regionale medier. Det er lett å mene mye om lokaljournalistikk; både å bejuble dens viktighet og kritisere den for å inneholde mange trivialiteter. Men hva inneholder den egentlig? Hvilke deler av samfunnet omtales, hvem kommer til orde, og hvem mangler en stemme i den lokale medieoffentligheten? 

Det har seks forskere ved journalistutdanninga ved Nord universitet undersøkt, gjennom en innholdsanalyse av 24 lokale og regionale medier. Den omfatter 6574 saker, publisert både på nett, papir og etermedier. Studien er støtta av Fritt Ord.

Vanlige mennesker

Et viktig funn er at lokalmediene gir en stemme til de som ellers er lite synlige. Journalistikken har en tendens til å være elitetungt i sitt kildeutvalg. Det gjelder også lokalmediene. 

Samtidig er såkalt vanlige folk, mennesker som ikke intervjues i kraft av stilling eller posisjon, og som ikke representerer makt, i større grad representert i de minste redaksjonene enn i de største. 

Studien viser likevel at det er en voksen virkelighet som formidles; barn og unge er svært sjelden medienes kilder. Det samme gjelder pensjonister.

Politikk er viktig – men det fins også blindsoner

Klikk her for å endre bildet
Bokaktuelle forfattere: Fra venstre førsteamanuensis Astrid Marie Holand, universitetslektor Jan Erik Andressen, førsteamanuensis Birgit Røe Mathisen, førsteamanuensis Bengt Engan, dosent Hege Lamark og professor Lisbeth Morlandstø, alle ansatt ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet. Foto: Sindre Olsen Kristiansen.
Tematisk behandler lokaljournalistikken en rekke ulike tema. Sport er klart den største innholdskategorien.

– Lokalmediene bruker samtidig tid og ressurser på å formidle lokal politikk, og de minste lokalavisene bruker mest plass på dette. Her har lokaljournalistikken en viktig funksjon som demokratisk infrastruktur: å opplyse innbyggerne om saker og beslutninger i politiske fora. 

– Slik har lokalmediene en oppgave med å legge til rette for den lokale og regionale offentligheten, sier professor Lisbeth Morlandstø.

Samtidig viser studien flere tematiske blindsoner som handler om sentrale og viktige deler av samfunnslivet. Arbeidsliv, religion, forsvar, klima, innvandring og olje og energi er alle temaområder som griper inn i folks hverdagsliv og berører spørsmål om fordeling, ressurser og makt. Likevel dekkes de lite i lokaljournalistikken. 

Variert struktur og mangfold

Forskerne finner både styrker og svakheter ved lokaljournalistikken i ulike typer redaksjoner; fådagersaviser, lokale dagsaviser, regionaviser og NRKs distriktskontor.

– De største redaksjonene bruker flest kilder og formidler flest kritiske saker. De minste redaksjonene bruker mest plass på politisk stoff og bringer flest grasrotkilder inn i den offentlige samtalen. 

– Det viser at den varierte mediestrukturen i seg selv er viktig for mangfoldet, et mangfold som har stor betydning for medienes demokratiske rolle, sier førsteamanuensis Birgit Røe Mathisen.

 Kontaktperson