Fisken flytter - hva gjør fiskerne?

Temperaturendringer i havet gjør at havets marine arter flytter i retning polområdene. Under Nor-Fishing 2022 legger stipendiat Francesc Gordó Vilaseca ved Nord universitet fram ny forskning som viser store endringer.

​​​​​​​​​​​​​​
Klikk her for å endre bildet
Stipendiat Francesc Gordó Vilaseca ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur på Nord universitet, spør seg hva fiskerne må endre som en følge av et varmere hav og fiskearter på flyttefot. Foto: Lise Fagerbakk

Stipendiat Francesc Gordó Vilaseca ved Nord universitet i Bodø vil onsdag 24. august under Nor-Fishing 2022 i Trondheim, legge fram ny forskning om hvordan klimaendringene og et varmere hav påvirker alle havets arter og organismer. Med hovedvekt på fisken.

 Marine arter trives best i temperaturen de normalt lever i. På den ene siden betyr dette at når et område som tidligere var for kaldt for dem, blir varmere, så kan de utvide sitt territorium også til dette området. I tillegg viser det seg at de marine artene ikke kan leve i et havområde som blir for varmt. Resultatet er at artsmangfoldet rundt ekvator minker i takt med klimaendringene. Dette gjelder alle havets arter, som fugl, fisk og reptiler. De fleste flytter enten sørover eller nordover i retning polområdene, forklarer Vilaseca.

Forskning publisert av Vilasecas kolleger sist år, viser at tusenvis av dyrearter, inkludert fisk og virvelløse dyr, og andre marine arter har alle flyttet nordover fra ekvator siden 1950-tallet.

Artsmangfold rundt Svalbard

Ny og upublisert forskning viser at andelen fiskearter siden 1960-tallet har doblet seg langs norskekysten, i tilstøtende hav, rundt Svalbard og i Barentshavet.

– Antall arter rundt Svalbard og nord i Barentshavet har omtrent doblet seg de siste 25 årene.  Dette påvirker fiskerne og fiskeriene fordi det forteller oss noe om hvordan og hvor vi må fiske i framtiden, sier han, og legger til:

– Når vi sammenligner fiskens nye tilholdssted med fangstdata, ser vi at fiskeriene i dag ikke tilpasser fisket til hvor de finner mest fisk.

Varmere hav endrer også fiskens størrelse.

–  Vi vet fra tidligere forskning at varmere hav reduserer fiskens lengde. Samtidig vokser fisken raskere. Dette varierer fra art til art. Likevel, arter som lever i veldig kaldt vann kan vokse seg større ved bare en liten temperaturøkning. Dette er tilfelle for Grønlandskveiten. Konklusjonen er at varmere hav har en positiv effekt på enkelte arter, mens andre arter krymper i størrelse.

Den norske kysttorsken og skreien tåler noe mer, men også den trekker nordover fordi et varmere Arktis ikke lenger er for kaldt.

 Kysttorsken og skreien i Norge tåler en viss variasjon i temperatur, slik at denne mener vi fortsatt vil være i Lofoten og Vesterålen. Det historiske problemet med denne fiskearten ligger ikke i havtemperaturen, men i overfiske, sier Vilaseca.


Vern for å forske mer

Endringene er likevel så store at fiskerne og fiskeriene må justere seg.

 Jeg drar til Nor-Fishing 2022 for å legge fram det siste innen forskningen, og for å snakke og diskutere med fiskerne om hvordan innrette seg for framtiden. Jeg ønsker også å høre om eventuelle endringer de ser og opplever, samt svare på spørsmål de måtte ha, sier han.

Vilaseca og hans kolleger ved Nord universitet ønsker å finne ut mer om endringene de nå ser.

 Spørsmålet er om artsmangfoldet og størrelsen på artene endrer seg som en følge av overfiske, eller om endringene kommer som en følge av klimaendringer og varmere hav. For å finne svaret bør vi verne noen områder fra fiske, slik at vi her kun måler klimaendringene. Disse sammenligner vi samtidig med områder åpne for fiske. Slik vil vi kunne se om endringene kommer som en følge av klimaendringene, eller som en følge av overfiske. Dette ønsker jeg også å diskutere med fiskere, fiskerier og bransjen, sier Vilaseca.

Vilasecas foredrag "Biological effects of Climate Warming on Arctic and global fisheries", kan høres kl. 13.30 onsdag 24. august.