Flere kvinner blir professorer ved Nord universitet

- Professorprogrammet ved Fakultet for samfunnsvitenskap er en suksess, sier dekan Hanne Thommesen.

Kjønnsbalanse i akademia er et uttalt mål for universiteter. Det gjelder også for professorer. Men de fleste norske professorer er menn.

Ved norske universiteter er bare hver fjerde professor en kvinne, mål i antall årsverk i UHR-sektoren, ifølge oversikten for 2016 i Database for statistikk i høgre utdanning

Ved årsskiftet var det fire kvinner av 14 professorer ved fakultetet.

Fakultetet har i løpet av 2016 økt andelen av kvinner blant sine professorer fra 28 til 45 prosent.

- 10 av 22 professorer hos oss er nå kvinner. Det har ikke kommet av seg selv. Det ligger hardt arbeid bak fra den ansattes side. Samtidig kan en si at professorprogrammet på fakultetet er en suksess, sier dekan Hanne Thommesen på Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV).

To av professorene, Elisabet C. Ljunggren og Gry Brandser, har ikke vært ansatt på fakultetet tidligere. De fire andre, Berit Skorstad, Marit Sundet, Janne Breimo og Lisbeth Morlandstø har rykket opp fra stillinger som førsteamanuenser.

- Professorprogrammene ved FSV er for alle førsteamanuenser som ønsker å delta og ikke bare kvinner. Programmene er finansiert av kompetansemidler og SAKS-midler gitt til Nord universitet. Forskningstiden til de ansatte er finansiert av den ordinære budsjettrammen ved fakultetet, sier Hanne Thommesen.

SAKS står for samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing.

SAKS er midler som fordeles av Kunnskapsdepartementet over Statsbudsjettet

-  Det første professorprogrammet ved Fakultetet for over halvannet år. Det er litt for kort tid. Det nye programmet vårt begynner i desember i år og går over to år, sier Hanne Thommesen.

Suksess i akademia. Dekan og professor Hanne Thommesen (foran). Midtre rekke, fra venstre, professor Janne Paulsen Breimo, professor Berit Skorstad og professor Elisabeth C. Ljungren. Rekken bak, fra venstre, professor Gry Brandser, professor Lisbeth Morlandstø og professor Marit Sundet, alle Fakultet for samfunnsvitenskap (foto: Per Jarl Elle).

Professor Lisbeth Morlandstø sier at det mest nyttige med professorprogrammet for henne,
etter å ha gått gjennom kravene for å bli professor, var individuell tilbakemelding på hva deltakerne manglet, og som de burde arbeide med til en eventuell søknad.

- Ingen individuell ego-tripp

- Det var en målrettet og konstruktiv måte å gripe det an på. Det var også svært tilfredsstillende å oppleve at fakultetsledelsen la så stor vekt på at det var viktig for institusjonen at vi jobbet for å oppnå professorkompetanse.

- Det å søke professorkompetanse skulle ikke sees på som en individuell ego-tripp, sier Lisbeth Morlandstø.

Søknadene til professorater ved universitetet vurderes av eksterne komiteer og består av medlemmer som selv er professorer.

-  Dette er vel anvendte penger

For å bli professor, enten det er hovedstilling eller i en bistilling, må søkeren kunne vise til omfattende vitenskapelig publisering utover doktorgraden, og søkeren må i tillegg ha pedagogisk erfaring og kompetanse som veileder for doktorgradsstudenter.

- Vi har jobbet knallhardt over flere år for å komme hit. Som arbeidsgiver har vi en plikt til å utvikle våre ansatte. Vi kan ikke la tilfeldighetene råde.

- Derfor er et professorprogram som vårt, hvor førsteamanuensene lærer å gå inn i den nye rollen som professorer, vel anvendte penger. Særlig kvinner trenger det, ikke fordi de er dårligere kandidater til professorater, men fordi kvinnene av og til trenger et puff bak for bli overbevist om at de er svært gode akademikere, sier Hanne Thommesen.

Flere professorer ved Nord  

Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag ble Nord universitetet 1. januar 2016.

Høsten 2015 var det i alt 14 kvinner av 65 professorer (21 prosent) ved de tre gamle institusjonene.

Høsten 2016 har Nord universitet 78 professorer. Av disse er 20 kvinner (25 prosent).