Forsker på hvordan døve mennesker opplever tolkede legesamtaler

Døvetolking
Da Camilla Sandrud var ferdigutdannet som tegnspråktolk, ble hun ofte bedt om å tolke legesamtaler. Nå ønsker hun via sin forskning å bidra til å utvikle tolkeprofesjonen.

Nina Kjeøy

​Da Camilla Sandrud skrev masteroppgave ved Senter for praktisk kunnskap, var utgangspunktet hennes å tilegne seg ny kunnskap som kunne gjøre henne til en bedre tolk. Hun tolker samtaler mellom norsk tegnspråk og norsk talespråk, og som nyutdannet ble hun ofte bedt om å tolke legesamtaler, fordi dette ble sett på som en avgrenset og overkommelig oppgave.

– Som tolk i legesamtaler reflekterte jeg hele tiden over at jeg ikke lyktes som jeg ønsket, sier Sandrud.

Hennes forståelse av hva en tolk skal og ikke skal gjøre, ble jevnlig utfordret i møte med døv pasient og hørende lege.

Erfarne tolker trengs til legesamtaler

Gjennom sin mastergrad ved Senter for praktisk kunnskap, fikk hun større forståelse for, og innsikt i, egen profesjon. Hun ble utfordret til å skrive om en egenopplevd erfaring fra sin profesjon som tolk, og valgte legesamtalen.

– I masterarbeidet valgte jeg å rette fokuset mot døve menneskers erfaringer med tolk og tolkede samtaler, et perspektiv og et ståsted jeg selv som hørende ikke har tilgang til, sier Sandrud.

Det var i møtet med døve mennesker hun ble oppmerksom på og reflekterte over hva det betyr å være hørende. Det å være døv er ikke alene ensbetydende med å ikke høre. Døve er en språklig og kulturell minoritet i det norske samfunnet, og norsk tegnspråk er et selvstendig naturlig utviklet språk. I Norge har døve mennesker rett til tolk når den hørende de skal snakke med ikke kan tegnspråk, følgelig også når døve skal til en lege som ikke behersker tegnspråk. 

Hun intervjuet to døve kvinner som reflekterte rundt hvordan det er å ha tolk inn i legesamtaler. Funnene fra masterarbeidet er at nyutdannete tolker ikke fungerer godt inn i legesamtaler.

– Det er viktig å ha erfarne tolker i slike sammenhenger, og det er viktig å ha samme tolk under et behandlingsforløp, sier Sandrud.

Det er viktig å ha erfarne tolker i slike sammenhenger, og det er viktig å ha samme tolk under et behandlingsforløp, sier Sandru

Målet er bedre helsetjeneste for døve

Med utgangspunkt i funnene fra masterarbeidet, tar hun nå fatt på et doktorgradsarbeid der hun velger å fokusere på den gode legesamtale, og dynamikken mellom en god tolk og en god legesamtale. Ifølge Sandrud er det lite forskning på døves møte med helsevesenet.

Målet med arbeidet er å gi økt profesjonskunnskap for tolker, som igjen kan bidra til at døve mennesker kan få en bedre helsetjeneste. Ifølge Norges døveforbund er det i dag 5.000 mennesker som er døve i landet.

– Det handler om å få bedre forståelse av hva det å samhandle består i. I legesamtaler behandles ofte det mest skjøre og det viktigste i livene våre. Vi har lite dokumentert kunnskap om hvordan man på norsk tegnspråk snakker om helse og tolking, sier Sandrud.

Sandrud håper at økt kunnskap om tolkeprofesjonen også kan bidra til økt kunnskap inn i andre profesjoner. Foreldre til døve barn kan i dag velge at barna skal ha opplæring og undervisning på tegnspråk. Samtalen der en tolk er involvert, er nærmest en sjanger i seg selv, og stiller ekstra krav til tydelighet og redelighet. Arbeidet vil derfor også kunne gi økt innsikt for lærere som underviser døve barn.

Nina Kjeøy

Stipendiat


Camilla Sandrud
Ph.d. i studier av profesjonspraksis

Ph.d. i studier av profesjonspraksis


Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (ph.d.).

Utdanningen er normert til tre år og består av en kursdel på 30 studiepoeng og et selvstendig vitenskapelig arbeid.

Les mer om forskerutdannelsen