Forsker på samspillskvalitet i barnehagen

Intervju av ansatte i barnehager viser at ansatte er mer opptatt av omsorg enn av læring. 

Nina Kjeøy

Klikk her for å endre bildet
Forsker på samspillskvalitet i barnehagen. – Vi ser at det har betydning for barn at man både har fokus på omsorg og utvikling - ikke bare en av delene, sier stipendiat Anne Grethe Baustad. Foto: Nina Kjeøy.
​Stipendiat ved ph.d. i studier av profesjonspraksis ved Nord universitet, Anne Grethe Baustad, forsker på samspillskvalitet i barnehagen.


– Målet med arbeidet er at ansatte i barnehagen skal bli bevisst på eget samspill, kvaliteten på samspillet og bli inspirert til å forbedre egen praksis, sier Anne Grethe Baustad.
 
Metodene hun bruker for å undersøke samspillet mellom personalet og barna, er intervju og videofilm. 22 personer, 11 barnehagelærere og 11 assistenter/barne- og ungdomsarbeidere samt to styrere er med i prosjektet. De blir både intervjuet og filmet. 

I analysearbeidet bruker Baustad et verktøy utviklet i Nederland: The Care Giver Interaction Profile (CIP) scales. Verktøyet er utviklet nettopp med tanke på å analysere samspill mellom personale og barn, med fokus på personalet.

Mer opptatt av omsorg enn læring

Personalet er intervjuet om hva de legger i god samspillskvalitet og intervjuene er analysert ved hjelp av CIP. Samspill kan ii henhold til CIP kategoriseres innen to hovedområder; grunnleggende samspill og utviklingsstimulerende samspill. Grunnleggende samspill handler i stor grad om omsorg, om å være positiv og sensitiv, om å respektere barns perspektiv og det å strukturere situasjoner til det beste for barna.
 
Helt konkret betyr det at personalet i intervjuene sier de er opptatt av å møte ungene, være positive, snakke med dem, trøste dem, ta dem på fanget og være hyggelig og imøtekommende. For at de skal ha mer tid til hver unge, deler de dem inn i mindre grupper i for eksempel lek, omkledningssituasjoner og under måltid og er opptatt av å organisere situasjonene slik at de blir best mulig.

På bakgrunn av intervjuene kan det se ut som at personalet er mest opptatt av omsorg og at ungene skal ha det bra sammen. De snakker mindre om det som handler om å støtte eller stimulere ungenes utvikling og læring, sier Baustad. 

Snakker mindre om utvikling

Klikk her for å endre bildet
Barnehageforskning: Anne Grethe Baustad er stipendiat ved ph.d. i studier av profesjonspraksis ved Nord universitet. Foto: Nina Kjeøy
Når Baustad i intervju spør direkte om hva personalet tenker i forhold til stimulering av barns utvikling eller læring i barnehagen, så snakker de i liten grad om egen rolle, eller hva de gjør i forhold til dette. De snakker lite om sin egen rolle i forbindelse med for eksempel ungenes språkutvikling eller motoriske utvikling, eller hvorvidt de er opptatt av å gi ungene nye oppgaver å strekke seg etter.

Ut fra måten personalet svarer på, kan det virke som de mener at læring i stor grad skjer av seg selv. Få av dem nevner egen rolle som systematisk pådriver eller tilrettelegger for læring, sier Baustad. Ut fra det de selv sier kan det virke som de er mer opptatt av å støtte enn av å stimulere.
 
Her finner Baustad ingen forskjell i måten barnehagelærere, assistenter og barne- og ungdomsarbeidere svarer. Det er for eksempel ikke slik at barnehagelærere i intervjuene reflekterer mer rundt dette med læring og utvikling enn det assistenter gjør.

Bruker video til systematisk utvikling

Som en del av prosjektet har personalet også jobbet systematisk og bevisst med utvalgte samspillsområder, både med bevisstgjøring og forbedring. De har tatt for seg to og to samspillsområder over ei viss tid og deretter blitt filmet.

Filmene har vært brukt som grunnlag for kollektiv video feedback og som inspirasjon for endring av praksis. Personalet har brukt innholdet i CIP-skalaene som grunnlag for refleksjon. Fokus har vært både på ting de gjør som er bra og ting som kunne vært gjort annerledes. 

Under et måltid kan for eksempel en i personalet være hyggelig og imøtekommende og støtte ungenes selvstendighet, men de bruker i liten grad situasjoner som oppstår for å utvide ungenes begreps- eller språkforståelse.

Det vil si at de bruker få begreper på ting og for eksempel sier «kan du sende det videre til Per» - om smøret, eller at de bidrar med lite nytt i samtaler med ungene, det være seg nye ord eller ideer, sier Baustad.   

Målet er at refleksjon og diskusjon rundt egen praksis skal bidra til å øke personalets bevissthet og inspirere til endring av praksis. På denne måten kan CIP, sammen med video feedback, bidra til kompetanseheving og utvikling i barnehagen, spesielt i forhold til kvaliteten på samspillet.
 
Vi ser at det har betydning for barn at man både har fokus på omsorg og utvikling - ikke bare en av delene, sier Baustad, som gjennom sin forskning ønsker å bevisstgjøre ansatte i barnehagene på hvordan de praktiserer samspill og hvordan de kan øke kvaliteten på samspillet.  

En del av Goban

Baustad sitt utgangspunkt for doktorgraden, var at hun har vært med i Goban-prosjektet (Gode barnehager for barn i Norge) siden 2012. 

Tidlige funn herfra viste at personalet skåret lavere på personal-barn samspill enn forventet. Baustads ph.d. er en del av Goban og støtten de får fra Norges forskningsråd.
Nina Kjeøy
Ph.d. i studier av profesjonspraksis

​Studiepoeng:
​180
​Studiested:
​Bodø
​Organisering:
​Heltid
​Opptakskrav:

For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha mastergrad på 120 studiepoeng eller tilsvarende, jamfør beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. For opptak til Ph.d. i studier av profesjonspraksis kreves normalt en gjennomsnittskarakter på B eller bedre fra de siste to årene av mastergradsstudiet (tilsvarende 120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning. Se utfyllende beskrivelse i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Nord universitet §5-1 og Ph.d. i studier av profesjonspraksis, utfyllende bestemmelser til denne.

Nord universitet kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak.

>> Les mer om Ph.d. i studier av profesjonspraksis