Forskningsrapport foreslår tiltak mot uheldige hendelser i helsetjenester

Flere nivåer i helse- og omsorgstjenestene må samarbeide bedre for å ivarta sikkerheten til eldre pasienter som skal ha kirurgisk behandling.

Svein-Arnt Eriksen

Det går fram av en ny studie ved Nord universitet. I studien har forskerne Eli Eliassen, Sissel Holla og Terese Bondas undersøkt risiko for uheldige hendelser med eldre pasienter før, under og etter kirurgiske inngrep.

– Alle informantene som deltok i studien hadde opplevd at eldre pasienter hadde blitt utsatt for risiko for uheldige hendelser i kirurgiske pasientforløp, sier forsker Eli Eliassen.

Studien er basert på innholdsanalyse og intervjuer av 15 sykepleiere på sykehjem, i hjemmesykepleien og ved operasjonsavdelinger. På fagspråket er metoden spesifisert som eksplorativ, kvalitativ innholdsanalyse og semistrukturerte intervjuer.

Klikk her for å endre bildet
Forsker på risiko for uheldige hendelser i sykepleien: Universitetslektor Eli Eliassen, Nord universitet. Foto: Svein-Arnt Eriksen

– Det innebærer at intervjuene var planlagt på forhånd, men ga forskerne mulighet for oppfølgingsspørsmål underveis, forklarer Eliassen. 

– Hensikten med studien har vært å utforske og beskrive risiko for uheldige hendelser i forbindelse med forflytning mellom avdelinger og nivåer i helsetjenesten når den eldre pasienter gjennomgår kirurgisk behandling, sett fra sykepleiernes perspektiv, forteller forsker Eli Eliassen. 

Hun forklarer at risikoområdene er belyst i hele pasientforløpet, fra reise fra hjemmet til sykehus eller en omsorgsinstitusjon, til de returnerte til hjemmet eller institusjonen de kom fra.   

Uheldig eller utilsiktet hendelse brukes ofte i forbindelse med uhell i pasientbehandlingen.

– En uheldig hendelse eller nesten-hendelse er noe som ikke skulle ha hendt. Hendelsen kan være knyttet til undersøkelse, behandling, pleie, rehabilitering eller bare et besøk i en institusjon, sier Eliassen. 

I følge rapporten Pasientskader i Norge 2017 oppstår det minst en pasientskade ved 13,7 prosent av alle sykehusopphold i Norge. Statistikken har undersøkt 7430 sykehusopphold dette året.

Les om Pasientskader i Norge 2017 

Risiko knyttet til tre problemområder

Studien har avdekket risiko for uheldige hendelser knyttet til flere ulike situasjoner, oppsummert slik:

For det første forteller sykepleiere at syke eldre pasienter sendes alene til og fra sykehus selv om de har behov for ledsager.

– Det er mangler ved den skriftlige sykepleiedokumentasjonen ved ankomst til sykehus, og ved utskriving.

– Videre er det svikt i formidling av viktig informasjon til samarbeidspartnere.

– Forskjellige nivåer i helsetjenesten har mangelfull  utveksling av informasjon på grunn av datasystemer som ikke «snakker» sammen.

Eldre syke som ikke kan gjøre rede for seg sendes alene til sykehus

Studien avdekker at det både ved akutt og planlagte kirurgiske inngrep, og ved kontroller og undersøkelser sendes eldre syke pasienter alene til sykehus, og det selv om de ikke kan gjøre rede for seg.

De forteller at eldre med forvirringstilstander er utsatt når de skal opereres. Dette skaper risiko for uheldige hendelser, uttaler sykepleiere.

Videre sier de at det er problematisk at pasienter ankommer fredager til rehabiliteringsavdelinger når det er lite bemanning og mangel på ergoterapeuter og fysioterapeuter, slik at pasienter ikke umiddelbart kan begynne opptrening.

Forsker Eli Eliassen beskriver en situasjon der pasienter overføres på kort varsel til sykehjem og rehabiliteringsavdelinger fredag ettermiddag, uten at viktige dokumenter følger med pasientene.

– I tillegg kommer bemanningsproblemene, sier Eliassen.

Sykepleierne i studien forteller også at de opplever at de ofte ikke blir hørt når de vurderer at pasientens funksjoner ikke er gode nok for å bli flyttet til hjemmebasert omsorg.

« Vi kan si i fra at pasienten ikke er i stand til å reise hjem, men tildelingskontoret insisterer på hjemreise»
(Uttalelse fra sykepleiere i studien.)

Risiko for nye, alvorlige hendelser kan oppstå, og sykepleierne eksemplifiserer dette med fall som kan resultere i bruddskader, og i verste fall dødsfall dersom det oppstår komplikasjoner, går det fram av studien.

Skriftlig sykepleiedokumentasjon mangler ved ankomst sykehus.

– Et annet hovedfunn i studien, som skaper risiko for uønskede hendelser, er mangler i sykepleiedokumentasjon og formidling av viktig informasjon om pasienten til samarbeidspartnere. Dette gjelder både ved innleggelse og ved utskriving fra sykehus, sier Eliassen. 

Sykepleierne beskriver også at pasienter kan være forvirret, eller de har problemer med å forstå hva som skjer. Det kan føre til at sykepleiere ikke får riktig informasjon i forbindelse med det kirurgiske inngrepet. Operasjonssykepleiere påpeker at de får mangelfull informasjon om pasienter både ved akutte og planlagte kirurgiske inngrep, ifølge studien.

Sykepleiere i studien viser til at mangelfull informasjon kan få stor betydning for resultatet av operasjonen. Et slikt eksempel er om pasienten har tatt sin faste medisin eller ikke. 
Datasystemer som ikke «snakker» sammen

Et annet funn er:

Kommunehelsetjenesten og sykehus kan benytte forskjellige datasystemer som ikke kan kommunisere med hverandre. Dette fører til at nødvendig informasjon om pasienter ikke kommer fram til de som skal ha omsorg for pasienter.

«IKT har en kjempeutfordring.»
(sykepleier uttaler seg i studien.)

Det skaper problemer ved at kommunehelsetjenesten ikke får nok informasjon om pasienten fra spesialisthelsetjenesten. Det kan eksempelvis gjelde i hjemmetjenesten. Sykepleiere som skal ivareta omsorgen for pasienten, får ikke nok opplysninger om endringer i medikamenter, infeksjoner og pleiebehov når pasienter har vært innlagt på sykehus, ifølge studien.

Foreslår tiltak for å bedre pasientsikkerheten

– Med bekgrunn i våre funn mener vi det er helt nødvendig å utvikle det tverrprofesjonelle samarbeidet på tvers av behandlingsnivåer, slik at pasientsikkerheten til sårbare eldre som gjennomgår kirurgi, blir ivaretatt på en god måte, sier Eli Eliassen.

Forskerne anbefaler at det videreutvikles sjekklister som ivaretar nødvendig og kritisk informasjon ved pasientforflytninger.

– Det kan innføres systemer med beredskapsvakter i sykehjem og hjemmetjeneste som kan tilkalles dersom pasienter har behov for følge til og fra sykehus i akutte situasjoner, og dersom pasienten ikke har pårørende som kan stille opp. Sykepleiedokumentasjon og utveksling av viktige dokumenter må bli bedre, slik at pleien og omsorgen til pasienter kan ivaretas på en best mulig måte, sier Eliassen.

Svein-Arnt Eriksen