Fotballen mister talenter gjennom laguttak

Når unge fotballspillere velges ut til kretslag, prioriteres de som er født tidlig på året. Dermed kan fotballen gå glipp av mange talenter, sier forsker Terje Dalen ved Nord universitet. 


Forsker på fotball og laguttak: Førsteamanuensis Terje Dalen. Foto: Bjørnar Olav Leknes.
 
Både i Norge og i mange andre land er de ulike lagene delt inn i årsklasser. Men hvor heldig er egentlig dette? Forskning viser nemlig at det er ganske store forskjeller blant ungdom mellom 13 og 14 år når det kommer til fysisk, mental og teknisk modenhet, ut i fra når på året de er født.

Når du er født på året utgjør en stor forskjell

– De som er født tidlig på året har oftest best fysikk, og de scorer også høyere på andre kriterier som har betydning for prestasjonene. De er som regel større, sterkere og raskere enn de som er født senere på året. 

Det sier førsteamanuensis Terje Dalen ved Nord universitet som har forsket på dette med relativ alderseffekt.

– Et annet moment er dette med erfaring, sier Dalen. – De som er født tidlig på året kan ha tilnærmet ett år mer erfaring og trening bak seg enn de som er født sent på året.

– Dette vil ofte gi disse spillerne større mulighet for aktiv deltagelse i hver enkelt treningsøkt også, siden «bedre spillere» oftere vil være involvert i spillet under trening og kamp, legger Dalen til. 

For å kompensere for de fordelene de som er født tidlig på året har i idrett, har fotballkretsene en regel som tilsier at minst 40 prosent – fire av ti – i laguttaket skal være født i andre halvår. Forskerne ville finne ut om dette blir fulgt opp av klubbene og av fotballkretsene.

Fotballen bryter egne regler ved laguttak

– Vi fant at det syndes mot regelverket særlig ved laguttak til kretslag. I vår studie var om lag 75 prosent av spillerne på kretslagene for gutter og jenter 13 år født i første halvår, sier Dalen.
  
I studien har forskerne sett nærmere på utvelgelsesprosessen til klubblag og kretslag blant over 3000 jenter og gutter født i 2002 og i 2003 fra hele landet. På klubblagene tar en mer hensyn til regelen 60/40 enn på kretslaget, viser studien. 

– Når konkurransen øker, er de som står for laguttaket tilbøyelig til å ta ut flere spillere født første halvår enn i andre halvår. Dermed fraviker de sin egen regel om minst 40 prosent laguttak blant spillere født i andre halvår, konkluderer Dalen.  

– Går fotballen glipp av unge talenter?

Ifølge forskeren er de spillerne som kommer med på kretslaget også de som får de beste trenerne, den beste motstanden og dermed også de beste mulighetene for å utvikle talentet sitt.

Spørsmålet er om det er disse som også er det største talentene.  

– For oss som forsker på dette er det ikke overraskende at de som er født tidlig på året er i klar overvekt blant de som blir valgt ut. Men er det disse som til syvende og sist blir de beste fotballspillerne? Det får vi ikke vite sikkert, men vi vet at mange talenter faller ut etter slik utvelging, sier Dalen.

I tillegg peker Dalen på at det brukes masse ressurser til disse utvelgelsesprosessene, og det i en fase der disse spillerne varierer kraftig i utvikling.

– Da kan det være lett at spillere velges bort på feil grunnlag. Samtidig som andre spillere velges inn på tilsvarende feil grunnlag.

– Vi ser at desto lengre ut i seleksjonsprosessen du kommer, desto større blir fordelen av å være født tidlig, sier Dalen og fortsetter.

– Studier viser at desto tidligere slike seleksjonsprosesser skjer, jo færre har du å velge blant når du kommer til junior- og senioralder. Og det er vel i denne alderen at det betyr noe at man er dyktig.

Forskningen viser videre at den relative aldersforskjellen forsvinner når spillerne blir eldre.

– Resultatet av denne utvelgelsesprosessen er at ressursene brukes på en mindre gruppe og at mange talenter kan gå tapt. Når kretsene gjennomfører slike seleksjonsprosesser, vil det også gjennomføres på klubbnivå.

– Spørsmålet det er verd å stille seg er om dette er den metoden som vil gi oss flest gode spillere i senioralder, sier Dalen.