Fra syk til friskmeldt - med et hjerte som banker for grønn næring

Grete Beate (21): – Nå vil jeg bidra til å løfte det norske landbruket videre.


Klikk her for å endre bildet– Der hun trives best: Grete Beate trives best hjemme på Vollan gård. (Foto: Privat)​


Grete Beate Sunnset (21) var 14 år gammel da det skjedde. Hun var i stallen sammen med hesten sin da hjertet hennes satte i galopp og la seg på 255 slag i minuttet.

– Jeg løp inn til mora mi og sa, «Mamma, hjertet mitt banker så fort!»

Men ambulansen ble ikke sendt til Vollan gård for å hente odelsjenta som ble så dårlig. Familien fikk beskjed om å dra på fastlegekontoret.

– Det gjorde opplevelsen enda mer skremmende. Men jeg fikk jo hjelp til slutt, smiler Grete Beate.

Hun har ikke tall på alle gangene hun ble hastesendt til St Olavs, i ambulanse, i helikopter, eller i foreldrenes bil. Av operasjoner husker hun fire-fem stykker.

– Den tredje hjerteoperasjonen var vellykket, og nå er jeg friskmeldt!

Odelsjenta visste alltid at hun ville ta over gården på Gåsbakken i Melhus. Men foreldrene hennes er unge, så hun har også visst at hun skulle skaffe seg arbeidserfaring før hun tok over driften.

– Før helsa mi skrantet, var drømmen å bli veterinær. Men siden jeg var inn og ut av sykehus mesteparten av videregående, hadde jeg ikke kapasitet til å ta matte og kjemi. Derfor endret planene seg. Da jeg oppdaget studiet mitt her på Nord universitet, visste jeg umiddelbart hva jeg ville gjøre.

​​
Friskmeldt hjerte: Grete Beate ble akutt syk som tenåring, og gikk gjennom operasjon etter operasjon. I dag er hun friskmeldt og tar den utdanningen hun trenger for å drive slektsgården sin på best mulig vis.​​

Tiltrukket av Steinkjer

Hun er halvveis i sin treårige bachelor i Husdyrfag - velferd og produksjon på Nords campus i Steinkjer.

– Det er ikke ofte man hører om Nord når det gjelder husdyrfag – det er mer fokus på Ås – men jeg brenner litt for at folk skal få høre at det fins et kjempebra studium også her i Trøndelag.

For Grete Beates del ble det klart at hun ville til Nord universitet etter å ha lest emnebeskrivelsene.

– Jeg syntes studiet virket mer praktisk rettet på Nord, og samtidig hadde det ikke det samme kravet til matte og kjemi som på Ås. Vi fikk uansett den kunnskapen i løpet av det første året på studiet.

Det betyr mye for Grete Beate at Steinkjer er nærmere Gåsbakken.

– Det er lettere for meg å komme meg hjem til familien, og jeg vil gjerne hjelpe til med gårdsdriften når jeg har mulighet.

Grete Beate gikk på en privat videregående skole på Kvål, hvor hun tok naturbruk, med agronom-påbygging det tredje året.

– Du har alltid visst at du ville takke ja til odelen?

Grete Beate nikker: – Ja. Vi har melkekyr på gården, og det er det jeg skal ta over etter hvert. Grønn næring som står hjertet mitt nærmest.

Studentlivet i koronaens tegn

Grete Beate er ikke i tvil om at hun er frisk som en fisk fra hjerteproblemene hun slet med som tenåring.

– De var nøye på St Olavs, så den tiden er over for meg. Men mange med min sykdom går udiagnostisert. Den heter Wolff-Parkinson-White, eller WPW, og 1 av 10,000 har det i Norge. Noen har kanskje bare et anfall i året, og pulsen deres er kanskje ikke høyere enn 150 når det skjer. Det er altså ikke alle som har anfall flere ganger i uka, slik jeg hadde, og det er veldig vanlig at symptomene blir diagnostisert som angst, forteller hun.

Grete Beate begynte på studiet sitt da korona akkurat hadde invadert landet. Hun bor privat i en leilighet, sammen med samboeren Marius fra Fosen.

– Koronaen var fersk, og man var veldig på med å holde avstand. I vår hadde vi bare digitalundervisning, og folk satt spredt over hele landet, så vi har ikke fått den sosiale delen man vanligvis får som student. Det er synd. Men vi er inne i en pandemi, så sånn er det bare.

– Du har en sterk faglig bakgrunn fra før. Hvordan har det slått ut på studiet?

– Studiet er lagt opp slik at folk kan begynne på det uten forkunnskaper, så det første halvåret var basic. Noe var en grei repetisjon for meg, mens vi gikk mer i dybden på andre ting. Det var helt andre krav her enn det man tilegnet seg på videregående, så jeg lærte likevel mye nytt.

Klikk her for å endre bildet
Gullkua: For Grete Beate Sunnset (21) er kua grønn, ikke gullfarget. Hun er glad for at fokuset på en grønn næring står sterkt på Husdyr - velferd og produksjon.

Rådgiverrolle i sikte

For Grete Beate har det vært fint å se at studiet gjennomsyres av grønn næring.

– Som bonde er det viktig å vite at valgene man tar er gode, og spesielt spennende har det vært å gå igjennom lovverket og retningslinjene når det gjelder dyrehold. Jeg liker også godt dyrehelse-relaterte fag, om dyrenes reaksjoner til sykdommer og hvordan de kan forebygges: Norge har et friskt landbruk med lav bruk av antibiotika, og det er viktig å vite hvordan man kan slippe å bruke for mye medisiner.

– Hva er planen frem til du tar over gården?

– Etter bacheloren vil jeg ut i arbeidslivet. Jeg vil helst være en samarbeidspartner for veterinærene, den som ser helhetlig på gårdsdriften. Det trengs rådgivere som er spesialisert på foring, på den økonomiske delen osv., og på studiet får jeg et innblikk i alt – det store og hele bildet, forklarer hun.

Drømmejobben hennes er å bli rådgiver på Tine.

– Jeg har jo vokst opp med melkekyr. Men jeg kunne godt tenkt meg å være lærer på en videregående skole som tilbyr naturbruk også. På den måten kan jeg være med å påvirke generasjonen etter meg.

– Hva med pedagogikk?

– Det kan tas etter bachelorgraden, gjennom samlinger.

Grete Beate kommer sikkert til å trives som lærer på videregående. Hun kommer til å trives på Tine også. Men hjertet hennes banker sterkt og godt, nå, og mest av alt banker det for Vollan gård. Med ny kunnskap i kofferten går ferden hennes omsider til slektsgården. Og der skal hun gjøre den så grønn hun kan.



Husdyrfag - velferd og produksjon

Studiepoeng: 180
Type studium: Bachelorgrad
Studiested: Steinkjer
Organisering: Heltid
Opptakskrav: Generell studiekompetanse med spesielle opptakskrav

>> Les mer om studiet
​​