Frigir folk og utstyr i korona-kampen

Høyt kvalifisert helsepersonell, flere tusen par hansker, ultralydmaskiner og senger. Dette er noen av Nord universitets mange bidrag til helsesektoren under korona-pandemien.

Nord universitet har helsefaglige utdanninger i flere kommuner i Nordland og Trøndelag. Da det ble klart at også Norge sto overfor en større pandemi, ble det raskt opprettet kontakt mellom Nord universitet, vertskommunene og det lokale helsevesenet, for å kartlegge både mennesker og materiell. 

Resultatet er flere nye sengeposter for covid-19-pasienter, utlån av avansert medisinsk utstyr og smittevernutstyr – og ikke minst medisinsk personell til helsesektoren. Totalt har Nord universitet meldt inn over 700 personer, hvorav 580 studenter, som kan rykke ut ved behov.

Ultralydapparater – en mangelvare

Klikk her for å endre bildet
På jobb for AMK: Studieprogramansvarlig Bjørn Ove Faldaas ved Nord universitet er her på plass for AMK-sentralen i Bodø, hvor han allerede har fått opplæringsvakter. Foto: privat. 
Bjørn Ove Faldaas er studieprogramansvarlig for bachelorgradsutdanningen i paramedisin ved Nord universitet, og har lang fartstid fra ambulansetjenesten, akuttmottak og arbeid ved AMK-sentralen. 

Han forteller at bachelorutdanningen i paramedisin nå har bidratt med utstyr som til vanlig brukes til undervisning av studentene. 

– Vi har lånt ut ganske mange ulike apparater til akuttmottak, som tar imot de aller sykeste, men også til intensivavdelingene, sier Faldaas.

I tillegg til ultralydapparater – som det for tiden er et ekstra stort behov for ved sykehusene – har Nord universitet også lånt ut akuttmedisinsk utstyr til bruk i ambulansetjenesten.

– Disse har vi lånt ut til legevakt og til nyetablerte legevaktfunksjoner som skal håndtere pasienter som skal avklares i forbindelse med covid-19.

Samarbeid og kollektivt ansvar

Klikk her for å endre bildet
En mangelvare: Det er et stort behov for flere ultralydapparter ved sykehusene, så bidraget fra Nord universitet blir satt stor pris på. Foto: privat. 
Han opplever at bidragene fra universitet møtes med stor takknemlighet.

– De sier at disse bidragene letter arbeidshverdagen veldig, og muliggjør at de kan gjøre diagnostikk. Ultralydapparater er en mangelvare, og dette gir dem handlingsrom og mulighet til å stille diagnose på en utstrakt måte. De har kompetansen, men mangler utstyret. 

– Jeg tenker at dette er noe vi åpenbart skal gjøre i en slik situasjon. Dette er en naturlig del av det kollektive samfunnsansvaret vi har, sier Faldaas. 

– Ved utdanningen vår har alle fagfolkene helsefaglig bakgrunn, og alle må stille opp for samfunnet dersom dette kreves. 

Selv bidrar Faldaas nå ved AMK-sentralen i Bodø, der han jobbet tidligere. 

– Jeg har allerede vært der flere ganger og har hatt opplæringsvakter. Det føles godt å få bidra, for vi vet at helsevesenet nå blir pressa til det ytterste. 

Roser den norske dugnaden

Klikk her for å endre bildet
Mennesker og maskiner: Benjamin Stage Storm med håndholdt ultralydapparat ved siden av en respirator som sykehuset har lånt av Nord universitet. Foto: privat. 
Benjamin Stage Storm er anestesilege ved Nordlandssykehuset i Bodø og universitetslektor i paramedisin ved Nord universitet. 

– At Nord universitet stiller utstyr og personale til disposisjon er kjempeviktig for oss. Bodø er en liten by, og det er ikke ubegrenset med verken personell eller utstyr.

Han trekker spesielt fram lån av ultralydapparater og en respirator til sykehusets intensivavdeling.

– Ultralydapparater er meget viktige verktøy, blant annet for å gjøre trygge og raske prosedyrer på pasienter og for å kunne få rask diagnostikk på lungefunksjon. Når pasientene er i smitteisolering er det en stor tidstyv å ha få apparater som vi må bruke på skift mellom hver pasient. Det at vi kan låne flere, gjør at vi kan redusere tiden vi bruker betydelig, at vi får utført kjapp diagnostikk og ikke behøver å sterilisere utstyr så ofte, sier Stage Storm.

– Ved intensivavdelingen har vi også fått låne respirator fra sykehuslaboratoriet ved Nord universitet. Dette er et uvurderlig tilskudd for oss, da respiratorer er en av de største mangelvarene på det internasjonale markedet nå, sier han.

– Denne dugnaden og dette samarbeidet i det norske samfunn er veldig flott. Det viser at den skandinaviske modellen, med sterke offentlige aktører som kan samarbeide, har en stor verdi.

Har bygget opp en ny smittevernsavdeling 

Klikk her for å endre bildet
Godt samarbeid. Ingunn Almli Øvereng (i midten) sammen med sine kollegaer Trude Falch (til venstre) og Lisbet Rein Gaupset ved Sykehuset Namsos. Alle tre er instruktører på traumekurs. Arkivfoto: Svein H. Karlsen/Helse Nord-Trøndelag.
Ingunn Almli Øvereng er intensivsykepleier ved Sykehuset Namsos og universitetslærer ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.
Til daglig er hun ansvarlig for ferdighetsavdelingen ved sykepleierutdanningen i Namsos. Men hun er også en av to intensivsykepleierne fra studiestedet som skal bidra med beredskapsplanlegging og turnus på intensivavdelingen ved sykehuset. 

Hun forteller at Namsos kommune har bygd opp en egen smitteavdeling i den nedlagte aldersheimen på Otterøya. Mye at utstyret har de hentet fra praksissalene som brukes ved de helsefaglige utdanningene.

– Så langt har kommunen lånt ti senger, ti nattbord, dryppstativ og ulike typer smittevernutstyr, som munnbind, hansker, desinfeksjon og masker – og ei ambulansebåre. 

– En selvfølge å bidra

Almli Øvereng startet i stillingen ved Nord universitet i 2019, etter mange år i arbeid ved akuttmottak. Men hun har fortsatt en 20 prosent-stilling som traumekoordinator ved det lokale sykehuset. 

– Det er viktig å ha en fot i begge leire. Det gjør at jeg får med meg det nye som skjer og holder meg faglig oppdatert på en helt annen måte. 

Hun mener det er selvsagt at universitetet skal stille folk og utstyr til disposisjon når Norge ruster opp helsevesenet for å møte utfordringene i korona-pandemien. 

–  Utstyret har vi uansett ikke bruk for nå, sier hun, og viser til at ingen studenter har hatt fysisk undervisning ved Nord universitets studiesteder siden midten av mars. 

– Da Namsos kommune først tok kontakt med oss, var det mangel på smittevernsutstyr og en usikker situasjon. Det er mye bedre nå, sier hun. 

Leverte smittevernutstyr på døra

Klikk her for å endre bildet
Smittefrakker, sprit og 24 senger: Lars Ove Reinaas ved Nord universitet i Levanger forteller at de har stilt både utstyr og helsefaglig personell til disposisjon. Foto: Bjørnar Leknes
Lars Ove Reinaas er rådgiver ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet i Levanger. Han forteller at de startet arbeidet med å levere smittevernutstyr til sykehuset i samme kommune allerede 12. mars.

– Vi kjørte ut det vi hadde av hansker, munnbind og smittefrakker til Sykehuset Levanger, sier han.

Med det fikk Levanger rundt 7500 par hansker, 325 munnbind og 130 frakker, direkte levert fra Nord universitet.

– I uken før påske leverte vi også det vi hadde av Antibac. 13 liter overflatedesinfeksjonsmiddel og 11 liter hånddesinfeksjon, sier Reinaas.

Og siden sykehuset også manglet veggfester til håndspriten, skrudde han egenhendig ned de 12 veggfestene som var tilgjengelig på campus, og leverte også dem til sykehuset.

Har mer utstyr på lager

Også annet utstyr står klart for helsevesenet i Levanger, dersom det blir behov for det.

– Våre 24 senger står klare og disponible, og kan hentes ut på kort varsel om situasjonen krever det. Vi har også meldt inn annet utstyr som saturasjonsmålere, nese- og brillekateter og liknende, sier Reinaas.

–  Vi har også levert en oversikt over alle med helsefaglig bakgrunn hos oss og som er tilgjengelige ved behov. Flere av oss er blitt spurt allerede. 

– Jeg opplever at vi blir møtt med takknemlighet. Den 12. mars betydde det mye for sykehuset å få utstyret levert fra oss, for da var de i beit. 

– At vi er en aktør som blir kontaktet er bra. Det viser at vi har et godt samarbeid med sykehuset og kommunen, sier han.