Fysisk aktivitet er både positivt og negativt for kvinner med spiseforstyrrelser

Regelmessig fysisk aktivitet fremmer god helse, men for personer med spiseforstyrrelser kan fysisk aktivitet også bli et symptom på lidelsen.

​​​​​​For kvinner med spiseforstyrrelser kan fysisk aktivitet gi mestringsfølelse, men også bli tvangsmessig og destruktiv. Men det blir for snevert om fysisk aktivitet utelukkende blir definert som et symptom på lidelsen hos pasienter med spiseforstyrrelser. 

Fysisk aktivitet kan også bli en av flere veier ut av sykdommen, går det fram av en ny studie gjennomført ved Klinikk for psykisk helsevern og rus, Sykehuset Levanger og  Nord universitet

Forskerne har studert hvordan kvinner med spiseforstyrrelser selv opplever dette paradokset. Dosent Arve Almvik ved Nord universitet sier at et av de viktigste funnene i studien er at fysisk aktivitet oppleves og beskrives som en mestringsstrategi for å håndtere uro og vanskelige følelser. 


Forsker på spiseforstyrrelser: Dosent Arve Almvik. Foto: Geir Mogen. 

Studien er en del av et prosjekt i regi av Helse Nord-Trøndelag, psykiatrisk klinikk Levanger. Artikkelen er skrevet av Almvik i samarbeid med blant annet Ida Aarmo, tidligere masterstudent ved Nord universitet. 

Indre uro dempes av fysisk aktivitet 

​Et gjennomgående tema i datamaterialet er informantenes beskrivelse av indre uro og kroppslig ubehag som gjør at de er i fysisk aktivitet. Opplevelsen av indre uro som gjør at de må bevege seg er framtredende, og erfares av alle.

«Jeg har ikke sjanse til å sitte i ro, det er så intenst og ekkelt. Du må bevege deg for å bli kvitt det.

​Sitat fra studien

Studien er basert på intervjuer med seks kvinner over 18 år med spiseforstyrrelser, der fysisk aktivitet er den del av sykdomsbildet. Fysisk aktivitet som symptom er vist å være til stede hos 39 -54 prosent av pasienter med ulike spiseforstyrrelser. 

Kvinnene som er intervjuet i studien har enten anoreksi eller bulimi. Dette er lidelser som i Norge har en utbredelse mellom en halv og to prosent av befolkningen. 

​Trening kan være både mestring og tvang

Det å være «godt trent» blir av flere beskrevet som en viktig årsak til å være i aktivitet. Utfordringen oppstår når treningen tar overhånd og dominerer dagliglivet på en destruktiv måte, går deet fram.

– Men det må ikke være den eneste forståelsen i et behandlingsopplegg. Problemet med en slik forståelser av fysisk aktivitet er at den blir for dominerende. Personene bak symptomene blir utydelige eller forsvinner, sier Almvik. 

Han mener studien gir økt innsikt i hvordan kvinner med spiseforstyrrelser erfarer fysisk aktivitet. 

– For å ivareta den enkeltes erfaringer trengs et mer helhetlig perspektiv på sykdom og helse, sier Almvik. 

Med det tenkes det på at behandlingen må ta hensyn til at fysisk aktivitet både kan være bra men også føre til en forverring av tilstanden. 

Informantenes erfaringer med fysisk aktivitet framstår som motstridende og komplekse. Dette er i tråd med tidligere kvalitativ forskning, hvor erfaringer med fysisk aktivitet beskrives som paradoksale og motsetningsfulle, går det fram.

Samarbeider om forskningsartikkel: Tidligere masterstudent ved Nord universitet, Ida Aarmo. Foto: Bjørnar Olav Leknes.

– Studien illustrerer hvordan fysisk aktivitet hos personer med spiseforstyrrelser kan forstås langs et kontinuum, med god helse i den ene enden og uhelse i den andre, sier medforfatter Ida Aalmo. 

Ulike former for fysisk aktivitet kan dermed føre til god helse eller uhelse/dårlig helse, viser studien.
  
Almvik er opptatt av at dette er individuelt.

– Et helhetlig perspektiv vil si at behandlingen må ta hensyn til begge mulige utfall og tilpasses hvert enkelt tilfelle, sier Almvik. 

Studien nevner at fysioterapeuter kan bidra med tiltak om hvilken fysisk aktivitet som den enkelte kan gjøre. Det vil bidra til at pasientene bedre forstår hva som er bra og hva som er dårlig med aktiviteten, og kanskje blir de i stand til å regulere den bedre selv. 

–​ Fysioterapeuter vil også kunne gi tilbud om tilpasset fysisk aktivitet for denne gruppen, hvor det å være i bevegelse kan gi tydeligere fornemmelse av egen kropp, og bidra til helsemessige gevinster og fremme glede og mestring gjennom aktivitet, sier Almvik. ​

Les mer fra studien


Erfaringer med fysisk aktivitet blant kvinner med spiseforstyrrelser. En intervjustudie.​ 

Fysioterapeuten 4-2021

Av Arve Almvik, Ida Aarmo og Marit Danielsen. 

 Kontaktperson