Grønnere framtid for den sirkulære industrien

Industriparker er en av hjørnesteinene i sirkulær økonomi.

Per Jarl Elle

Avfall fra produksjon og forbruk er en like stor global utfordring for verdenssamfunnet som utslipp av klimagasser. Sirkulær økonomi innebærer å organisere økonomien slik at man kan bruke ressursene om igjen i stedet for å kaste i avfallet i naturen.

Energi kan omformes og gjenvinnes. Vann kan renses og brukes på nytt.

Klikk her for å endre bildetIndustri og akademi. Marianne Steinmo (t.v) og Siri Jakobsen er født og oppvokst i Mo i Rana. I dag arbeider de som førsteamanuenser ved Nord universitet, Handelshøgskolen og forsker blant annet på sirkulær økonomi i industrien (foto: Per Jarl Elle).

Nord-forskerne Siri Jakobsen, Marianne Steinmo og Thomas Lauvås har forsket på innovasjon, forskningsaktører og industrielt samarbeid i den industrielle symbiosen i Mo Industripark (MIP).

 Det er viktig at Nord universitet utvikler forskningsbasert kunnskap om hvordan organisasjoner kan gjøre overgangen til sirkulær økonomi mulig, sier Steinmo, som er forsker ved Senter for industriell forretningsutvikling (SIF) ved Handelshøgskolen i Mo i Rana.

SFI Circular

Sirkulær økonomi kan i prinsippet kobles til alle områder i samfunnsøkonomien – hvis den er godt organisert.

Forskningsrådet inviterer i høst landets forskere til å skissere grunnlaget for nye «Sentra for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI), der de beste SFI-skissene er med i en søknadsprosess som har søknadsfrist i løpet av 2019.

Går SFI-søknaden om sirkulær økonomi inn, kan det innebære flere titalls millioner kroner til forskere og industripartnerne over en periode på fem til åtte år.

Klikk her for å endre bildet «SFI Circular»  Kunnskap om sirkulær økonomi er sentralt samfunnsoppdrag, sier professor Einar Rasmussen, Handelshøgskolen (arkivfoto: Per Jarl Elle)
SFI Circular er arbeidsnavnet på forskningssøknaden om organiseringen av sirkulær økonomi som forskere ved Nord universitet, NTNU og Sintef Research skriver sammen.
 

Vi er nå i en fase hvor vi søker bedrifter som ønsker å utvikle sirkulær økonomisk tenkning på et faktabasert, vitenskapelig grunnlag, sier professor Einar Rasmussen ved Handelshøgskolen, Nord universitet.

Rasmussen og kollegene søker både norske og internasjonale partnere.

Vi ønsker det beste og mest relevante nettverket av forskere, private og offentlige partnere. Det er fordi vi mener at kunnskap om sirkulær økonomi er et sentralt samfunnsoppdrag i mange land, sier Rasmussen.

Resirkulering mellom bedrifter  

Sirkulær økonomi innebærer et lukket system mellom ressurser og avfall.

Industriklynger eller industriparker er sirkulær økonomi i praksis. Den ene bedriftens avfall blir den andres ressurs. Plastavfall kan resirkuleres. Verdifulle mineraler og metaller må gjenvinnes til nye og resirkulerbare produkter.

Thomas Lauvås var i arrangørteamet for Circular Economy-konferanse 2018 i Trondheim, og kollega Marianne Steinmo holdt ett av foredragene på konferansen.

Klikk her for å endre bildet Forskning om sirkulær økonomi og entreprenørskap ved Nord universitet. Fra venstre, masterstudent Apollinariya Pechurina, førsteamanuensis Marianne Steinmo, Morten Selfors, vitenskapelig assistent, førsteamanuensis Thomas Lauvås, professor Einar Rasmussen, Irina Isaeva, stipendiat, Handelshøgskolen, prorektor Reid Hole, Nord universitet, Øystein Nystad, førstelektor, rådgiver Lisbeth Bjerva, post.doc. Roberto Rivas Hermann, Handelshøgskolen og Leticia Antunes Nogueira, Nordlandsforskning. Foto: Birgit Ryningen, SINTEF.

Konferansene om sirkulær økonomi er et langsiktig samarbeid mellom Nord universitet, NTNU og SINTEF. Den første konferansen ble holdt for første gang i Mo i Rana i 2017.

 Gjennom vår forskning bidrar vi spesielt med økt kunnskap om hvordan bedrifter kan muliggjøre overgang til sirkulær økonomi gjennom forskning og innovasjon. Herunder dra nytte av Forsknings- og utviklingssamarbeid (FoU) som et viktig instrument for innovasjon og økt konkurransekraft i overgangen til sirkulære prosesser.

I tillegg kan forskningen vår gi viktige implikasjoner til virkemiddelapparatet for hvordan FoU-prosjekter kan og bør utformes for å stimulere til overgangen til sirkulære prosesser, sier Marianne Steinmo.

Visjonen for Mo Industripark (MIP) er å være en «grønn industripark i verdensklasse» og å skape verdier gjennom grønne løsninger.

Målet er å utvikle nasjonal og internasjonal spisskompetanse på sidestrømmer samt bli enda bedre på energieffektivisering, utslippsreduksjoner og sirkulær økonomi, som er pilarene i MIPs bærekraft-program.

Tonje Nermark er kommunikasjonssjef i MIP AS, og viser til at HighEFF, hvor MIP AS og flere av bedriftene i Mo Industripark deltar, og som er blant prosjektene i Forskningsrådets forskningssentre for miljøvennlig energi, vil bidra til at bedriftene i parken gjenvinner mer energi i framtida.

Nærheten til andre bedrifter

Vårt nye og kanskje litt symbolske mål er å øke energigjenvinningen til 620 GWh i året. Det er en energiproduksjon som tilsvarer årsproduksjonen til Altakraftverket, sier Nermark.

Hun påpeker videre at organisering i industriparker har tre åpenbare fortrinn. Det er 
stordriftsfordeler, kunnskapsdeling og innovasjon.

Industriparker gir bedre grunnlag for videreutvikling av den sirkulære økonomien.
Stordriftsfordelene i industriparker gjør at bedriftene i større grad kan fokusere på egne kjerneoppgaver samt spare driftskostnader. Nærhet til andre bedrifter er også gunstig for kunnskapsdeling og tilgang på lokale ressurser og kompetanse. Vi har flere eksempler i Mo Industripark på at sidestrømmer fra en bedrift danner næringsgrunnlaget for å starte en annen bedrift, sier hun.

Klikk her for å endre bildet Tar sikte på «industripark i verdensklasse». Mo Industripark har i dag over hundre bedrifter lokalisert på den gamle industritomta til statseide Norsk Jernverk AS, som ble omstilt og privatisert i 1988. Flere av bedriftene her er i en reell industriell symbiose og leverer energi til Rana-samfunnet. Foto: Mo Industripark.

Nermark forklarer at de fleste bedriftene i Mo Industripark i dag får solgt sine sidestrømmer videre til markeder nasjonalt og internasjonalt, og at det er forsvinnende lite som ender i deponi i industriparken sammenlignet med tidligere.

Jan Gabor er markedsdirektør i industriparken. Han tror slike industriparker er den mest effektive og økonomiske «sirkulære» løsningen.

Sirkulære løsninger vil i alle fall nyte godt av korte avstander mellom «produsent» og «kunde», og mer effektiv utnyttelse av sidestrømmer som overskuddsenergi (vann, gasser etc.) som ikke kan lagres og transporteres.

Gabor mener fangst av CO2-gass i Mo Industripark er et godt eksempel.

– CO2-fangst og bruk åpner for nye og spennende koblinger mellom for eksempel metallindustri og havbruksnæring ved eksempelvis produksjon av alger og proteiner fra CO. Nylig fikk vi støtte fra Gassnova til prosjektet «CO2 HUB Nordland», et prosjekt som nettopp skal bidra til kunnskap om slike prosesser.

Hva er de viktigste hindringene for å utvikle sirkulær økonomi mellom bedrifter i en industripark?

 Det ene er klassifiseringen av «farlig avfall», og det andre er at markedet ennå ikke belønner «grønn» produksjon. Det er vanskelig å transportere og bruke farlig avfall slik regelverket er konstruert i dag. Merkostnaden ved å fokusere på bærekraft i produksjonen fremfor lønnsomhet belønnes ennå ikke av markedet. Gode støtteprogram til prosjekter med klare innhold av bærekraft er fornuftig for å stimulere utviklingen av sirkulær økonomi, sier han.

Kalundborg – et dansk forbilde

Kalundborg Symbiosis i Danmark er ett av forbildene for industriparken i Mo.

Kalundborg er en industripark med seks private virksomheter, tre offentlige og ett prosjekt i Kalundborg kommune på Sjælland. Kalundborg er også kalt verdens første industrisymbiose.

Klikk her for å endre bildet
Sirkulært. Energi, vann og materialstrømmer i Kalundborg industripark i Danmark - verdens første industrisymbiose. Grafikk: Kalundborg Industripark.
I 2015 var den årlige samfunnsøkonomiske gevinsten for Kalundborg Symbiosis, rekrutteringsfirmaet Rekrutteringsalliancen, Knowledge Hub Zealand, et kunnskap- og innovasjonsmiljø for bioteknologi og Rute 23, som er den nye motorveien fra Kalundborg til København, på 1,347 milliarder danske kroner.

Etter finanskrisen har antall nye arbeidsplasser i Kalundborg økt mer enn gjennomsnittet av nye arbeidsplasser i Danmark, sier Per Møller, leder for Dansk Symbiose Center.

Møller mener likevel ikke at industriparker er den mest effektive og økonomiske sirkulærer løsningen.

 Nei, ikke parkene i seg selv. Men avstandene mellom bedriftene betyr noe, som for ressursstrømmer som i utgangspunktet har lav økonomisk verdi.

Hva er de viktigste hindringene for å utvikle sirkulær økonomi mellom bedrifter i en industripark som Kalundborg.

Det er selvsagt flere ting som relasjoner og tillit mellom samarbeidspartnere, forsyningssikkerhet, rammebetingelser fra myndighetene som skatteregler og andre regler som påvirker symbiosen.

I den nye nordiske nettverket for gjenvinning er Linköping Universitet og Paper Province i Sverige, Kalundborg Symbiosen/Dansk Symbiose Center, Digipolis/Kemi-Tornio i Finland og Eyde Cluster i Norge.

Men flere aktører er på vei inn i nettverket, sier Per Møller.


Per Jarl Elle

Mo Industripark (MIP) -


De siste fem årene har bedriftene i Mo Industripark gjenvunnet ca. 390 GWh pr. år av et årlig kraftforbruk på 1,7 TWh.

Det tilsvarer ca. 1,5 % av Norges årlige energiforbruk.

De store prosessbedriftene Elkem, Celsa og Ferroglobe og mindre bedrifter i Mo Industripark (MIP) er koblet sammen i et avfalls- og ressursnettverk.

Prosessindustrien har et nullutslippsmål i 2030.

Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende

Veikart for CO2-håndtering fra regional prosessindustri i Nordland (SINTEF)