HHN-forskere får over én million kroner til Arktis-prosjekter

Det internasjonale samarbeidsnettverket University of the Arctic (UArctic) bevilger støtte til hele tre forskningsprosjekter ved Handelshøgskolen (HHN), Nord universitet.

​​​​​​​​Det er en nyhet som faller i svært god jord hos førsteamanuensis Nadezda Nazarova, professor Bjørn Willy Åmo, og Kjell Stokvik - direktør for HHNs Centre for High North Logistics (CHNL).

UArctic er sammenslutning av universiteter og forskningsinstitusjoner, og en rekke andre organisasjoner, som jobber med utdanning og forskning i og om det sirkumpolare nord. Med støtte herfra kan de tre prosjektlederne ved HHN allerede i høst gå i gang med hver sine samarbeidsprosjekter innenfor forskning og utdanning. 

Temamessig er det et vidt spenn på prosjektene deres. Det handler både om arktisk transport og logistikk, utvikling av «smarte» samfunn – og om urfolksmat.

Viktig kunnskapsoverføring

For å starte med det siste først: Målet med forskningsprosjektet til Bjørn Willy Åmo er å finne ut hvordan urfolk kan lykkes med å bygge suksessrike og innovative matbedrifter.​

Klikk her for å endre bildet

Urfolksmat i Arktis.  - Vi skal ta urfolksmaten ett steg videre, og da gjerne med rein som utgangspunkt, oppsummerer handelshøgskoleprofessoren får 400.000 kroner til prosjektet «Indigenous Food Innovation enhanced» (IEE) (foto: Nord universitet)

- Vi skal finne bedrifter - både her hjemme i Norge, i Sibir og muligens også i Alaska - som har lyktes med et produkt som har utgangspunkt i mat. Deretter skal vi, blant annet gjennom såkalte «business-case», undersøke og vise frem hva som har vært deres vei til suksess. Vi skal også se nærmere på utfordringer de har støtt på underveis. Med utgangspunkt i dette skal vi, sammen med kollegaer ved russiske universiteter, utvikle et kursopplegg for andre som ønsker å starte opp, sier Åmo.

Tanken er at studentene som følger det ferdige kurset, selv skal kunne utvikle og jobbe frem en forretningsplan – og kanskje enda viktigere: lære av forgjengernes erfaringer. 

Kunnskapsoverføring, også tilbake til de urfolksbedriftene som deltar, er vel så viktig. Studentene som tar kurset, skal nemlig også bli utfordret på å komme opp med strategier som kan hjelpe disse bedriftene over eller rundt de utfordringene de måtte stå oppe i. 

Oppstartsmøtet for prosjektet, hvor blant annet generalsekretær Anders Oskal i det internasjonale reindriftsforbundet (Association of World Reindeer Herders) skal være med, er bare halvannen måned unna.

- Det kommer til å bli veldig spennende, sier Åmo. 

Bjørn Willy Åmo regner med at han allerede i mars, på den første arktiske mat- og innovasjonskongressen for unge urfolk, vil kunne fortelle mye mer om fremdriften til prosjektet. 

Konferansen er ventet å tiltrekke seg ungdommer fra både Norge, Sverige, Grønland, Russland, Finland og Nord-Amerika.

Kompetanseutvikling og erfaringsutveksling

Kollega Kjell Stokvik, som har tilhold ved CHNL i Kirkenes, har fått innvilget 396.500 kroner til prosjektet Establishment of UArcic Thematic Network «Arctic transport & logistics» (ATL)

Klikk her for å endre bildet


Sprer kunnskap om logistikk  i Arktis. 
 - Pengene vil i sin helhet gå til å etablere dette nye nettverk innenfor transport og logistikk, forteller Kjell Stokvik, direktør for Centre for High North Logistics (foto: Nord universitet). 

Industripotensialet i den arktiske regionen er betydelig, med tanke på alt fra mineraler, råvarer og energiressurser – og det er et stort behov for å utvikle god infrastruktur og planlegge effektive transportsystemer. 

Målsettingen med nettverket er, blant annet, å utvikle kompetanse og utveksle erfaringer på tvers av landegrensene i det internasjonale Arktis. 

Det å utvikle nye transportsystemer og infrastruktur i Arktis krever spesialkunnskap og kompetanse – både med tanke på vær, det arktiske økosystemet – samt det å ivereta urfolksinteresser. Et nettverk for utveksling av kunnskap og erfaringer er viktig, sett fra flere ståsteder. ​

- Det at vi får denne støtten fra UArctic betyr ikke bare mye for oss, men også for samarbeidet med Russland, sier Stokvik - og føyer til at nettverket vil ha medlemmer fra hele det sirkumpolare området.

- Vi ønsker bygge relasjoner og skape mer aktivitet, og nettverket blir en viktig plattform for student- og forskermobilitet, sier han. 

Allerede høsten 2020 vil det legges opp til flere samlinger for nettverket, som både skal legge til rette for økt forskningssamarbeid - og samle kunnskap om arktisk logistikk og transport. Kunnskapen som utvikles skal innpasses inn i nye utdanningsprogrammer, og også formidles til arktiske næringsvirksomheter og myndigheter. 

Hovedfokuset vil være på arktisk maritim transport, men gjennom prosjektet skal også de maritime forbindelsene til blant annet jernbane, fly- og elvetransport analyseres. Målet er å jobbe frem et så innovativt, grønt og optimalisert transport- og logistikksystem for Arktis som mulig. 

Bredt og smart Arktis-samarbeid ​

Klikk her for å endre bildetSkal være bærekraftig.  Bærekraftig utvikling i Arktis er en viktig faktor også i prosjektet til førsteamanuensis Nadezda Nazarova (foto: Nord universitet) 

Nadezda Nazarovas prosjekt, Development of the digital course: "Smart Societies in the High North"​  får 370.000 kroner i prosjekstøtte. Dette prosjektet er en videreutvikling av et nettverk som ble etablert allerede i 2018, også den gang med støtte fra UArctic. 

Nadezda og to av hennes kollegaer ved HHN oppsummerte nylig erfaringene så langt, i en artikkel på nettsiden til det internasjonale samarbeidsnettverket​

- Nå skal vi etablere et onlinekurs om smarte samfunn i nord, sier hun og forteller at det på partnersiden er et bredt samarbeid med utdanningsinstitusjoner fra både arktiske og ikke-arktiske stater. 

-  «Smart Arctic»-begrepet er komplekst, og betyr veldig forskjellige ting for de ulike landene og lokalsamfunnene som er med. Vi skal se på samfunnsbegrepet, og utvikle et kurs hvor vi tar mål av oss at alle parter skal få være med på å belyse hva som er viktig for dem. Kurset vi skal lage er ment for masterstudenter fra Nords partnerinstitusjoner, og vi har allerede en rekke engasjerte folk som er med i nettverket. Vi har blant annet med oss partnere fra to russiske universiteter; MGIMO-universitetet i Moskva og det statlige universitetet i Tyumen. Vi har også med partnere fra Sverige, Grønland, Alaska, Canada og Finland, forteller hun.

- Siden selve prosjektet gjelder utarbeidelse av et online-kurs, er vi godt forberedt på moderne måter å samarbeide på. Samtidig er vi geografisk sett spredt utover et stort område, og mellom noen av oss er det en tidsforskjell på nærmere 14 timer, sier hun.

- Vi vil nok, med bidrag fra alle partnerne, bruke litt tid på å bli enige om hvordan vi ønsker at dette kurset skal være. Men vi planlegger at det første kullet med masterstudenter skal kunne ta det om to år, sier Nadezda – som selv er russisk og tilknyttet HHNs Nordområdesenter i Bodø. 

toppfoto: Førsteamanuensis Nadezda Nazarova, Handelshøgskolen på ekspedisjon i Nordvest-Russland i februar 2017 (foto: Gleb Semerenko)