Håper å knekke oppdrettskoden på nye arter

To internasjonale prosjekter for forskning på nye arter av oppdrettsfisk får rundt 50 millioner kroner i støtte.

Per Jarl Elle
Klikk her for å endre bildet
Opp fra dypet: Forskere ved Nord universitet har forsket på flekksteinbit (Anarchichas minor) i flere år. Foto: Erling Svensen, Ocean Photo.

Flekksteinbit er en fiskeart det har vist seg å være svært krevende å drive oppdrett på. Dette skyldes at det er vanskelig å skaffe tilstrekkelige mengder av fiskeegg som har god nok kvalitet til produksjon av matfisk. 

Årsakene er mange og sammensatte. For det første er det slik at hannfisken produserer lite spermier sammenlignet med andre oppdrettsarter, samtidig som hann- og hunnfisken ikke er kjønnsmodne samtidig. Dessuten er det varierende kvalitet på kjønnscellene og det er per i dag for dårlige forhold for oppdrett av stamfisk. 

Nå håper forskere å knekke oppdrettskoden både på flekksteinbit og mange andre nye arter av oppdrettsfisk. To store og internasjonale forskningsprosjekter får nå til sammen 5,2 millioner euro i støtte. 

Jakter på felles indikatorer blant fiskearter som er i slekt 

Klikk her for å endre bildet
Krevende oppdrettsfisk. Yngel av flekksteinbit. Foto: Per Jarl Elle.
I begge de to prosjektene, som heter BESTBROOD og ARCTAQUA, er Nord universitet sentral partner og har prosjektlederrollen. Med seg har de forskningsinstitusjoner fra hele Europa (se faktaboks).

Nord universitet leder i dag et forskningsnettverk for steinbit kalt Wolfnet, og Nord-forskere har siden 2015 forsket på reproduksjon, fôr og ernæring hos steinbit. Denne forskningen har tidligere blitt finansiert av Nordland fylkeskommune, MABIT og Regionalt Forskningsfond Nord, og har vært gjennomført i tett samarbeid med steinbitprodusenten Aminor i Meløy kommune. 

Nå blir dette videreført via de to nye prosjektene som støttes av EU-midler.

BESTBROOD har som mål å utvikle de beste avlsfiskene. Gjennom prosjektet håper forskerne å finne bedre metoder for å evaluere kvaliteten av egg og spermier på tvers av fiskearter. I tillegg til flekksteinbit dreier dette seg om rognkjeks, senegalesisk tunge og den tropiske rovfisken stor amberjack.  

– Vårt mål er å finne biologiske teknikker som kan gi en mer stabil og forutsigbar produksjon av høykvalitets fiskeegg for havbruksnæringen, sier forsker og prosjektkoordinator José Beirão ved Nord universitet.

– Nye bioteknologiske metoder vil forbedre klekkeprosessen og redusere produsentenes avhengighet av egg fra villfisk. Det vil gi større forutsigbarhet og bedre økonomi i næringen, sier han. 

Det er enklere å finne felles indikatorer blant fiskearter som er i slekt, og forskere ved Nord universitet har i mange år forsket på steinbit og rognkjeks.

– Nord universitet arbeider videre med forplantningen hos steinbit og rognkjeks, som også er unike fiskearter når det gjelder reproduksjonen. I BESTBROOD-prosjektet vil vi bruke markører og indikatorer vi kjenner fra andre fiskearter, men også utvikle nye, sier Beirão.

BESTBROOD skal identifisere reproduksjonsmarkører

Klikk her for å endre bildet
Forsker på bl.a. flekksteinbit: Nord-forskere vil finne de beste betingelsene for nye oppdrettsarter. Fra venstre førstemanuensene Sylvie Bolla og Ørjan Hagen, professor Mette Sørensen og forsker José Beirão. Foto: Per Jarl Elle.

Markørene kan forutsi reproduksjonsevnen til individene, noe som ifølge Beirão er avgjørende for å kunne velge ut de beste individene til avl.

– Bevegeligheten til sædceller er ett eksempel på en markør. Sædcellene må ha god bevegelighet for å nå fram til og å befrukte egg. Det er helt usannsynlig at et en hannfisk uten bevegelige sædceller vil kunne produsere avkom. Samtidig er ikke det å ha bevegelige sædceller nok i seg selv for å kunne produsere avkom. Derfor kan vi si at sædbevegelighet er en markør for hannenes kvalitet, men den kan ikke alene forutsi hannens reproduktive evne.

– Vi trenger derfor å ha flere markører for å kunne velg ut stamfisk med den beste reproduksjonsevnen, forklarer José Beirão.

Klikk her for å endre bildet
Kritisk i befruktningen. - Sædcellene må ha god  bevegelighet for å nå fram til og å befrukte egg (oocytt), sier forsker José Beirão. Foto: Per Jarl Elle.

Nye oppdrettsarter i Arktis 

Forskningsprosjektet ARCTAQUA (Cross-border innovations in Arctic aquaculture) er et stort samarbeidsprosjekt mellom åtte ulike partnere og består av FoU-miljøer og industri i Norge, Sverige, Finland og Russland. 

– Prosjektet skal ha fokus på oppdrett av arktiske arter som flekksteinbit, røye og to arter av whitefish (sik), sier prosjektleder Ørjan Hagen, førsteamanuensis ved Nord universitet. 
Per Jarl Elle

Fakta om Bestbrood


Samarbeidspartnerne: Nord universitet og Akvaplan-niva fra Norge, IFAPA og Cupimar fra Spania, Bari universitet fra Italia og HCMR samt Argosaronikos fra Hellas. 

Prosjektet er finansiert med 1,9 millioner euro fra ERA-NET Cofund under EUs forskningsprogram Horisont 2020 (H2020). 

ERA-NET Cofund er et europeisk nettverk for offentlig og privat forskning, hvorav Nord universitet får 500 000 euro, eller over fem millioner kroner til BESTBROOD-prosjektet.

Fakta om Arctaqua


Samarbeidspartnere: Universitetet i Gøteborg, Sveriges landbruksuniversitet, Murmansk State Technical University, Berg Research Institute, Luke, Akvatik, Sigerfjord og Nord universitet.

Prosjektet ble startet opp i desember 2019.