- Høyere utdanning bidrar til mer bærekraft

– Alle får det bedre hvis vi evner å tenke samtidig på arbeidsmarked, utdanning og samfunnsutvikling, sier dekan Erlend Bullvåg ved Handelshøgskolen, Nord universitet.

Erlend Bullvåg er programleder for Indeks Nordland, som er en årlig beskrivelse av den økonomiske og samfunnsmessige utviklingen i fylket for det siste kalenderåret med utsikter til året som kommer.

Noe er annerledes ved inngangen til 2020.

– Vi vet at de som utdannes her blir værende her og arbeider her. Utdanningsnivået i Nordland må opp for å fylle veksten i ledige stillinger. Offentlig sektor og privat næringsliv må derfor arbeide sammen for å styrke eksisterende studieprogram og å utvikle nye attraktive studier til beste for samfunnet, sier Erlend Bullvåg, som også er dekan ved Handelshøgskolen.

Klikk her for å endre bildet

Indeks Nordland - for 17. gang. 
I det tradisjonsrike frokostmøte på Stormen kulturhus i Bodø presenterte Erlend Bullvåg utviklingen i fylket i 2019 og med utsikter til 2020. Foto: Siri Tømmerbakke.

– Våre indikatorer viser at nordlendingene trives litt bedre enn gjennomsnittet for Norge, men bærekraften i Nordland-økonomien må opp. Dessuten må vi bli bedre på å gjøre miljøet vårt mer bærekraftig. Det er det vi som innbyggerne som, i større grad enn bedriftene, kan gjøre noe med, sier han.  

Etter mange år med en økonomisk vekst over landsgjennomsnittet, særlig i havbruksnæringen, flater veksten ut og faller fra drøye fem prosent i 2018 til 3,5 prosent i 2019.

– Totaleksporten av fra Nordland, særlig av fisk, er rekordhøy takket være en lav kronekurs. Samlet sett blir den økonomiske utviklingen i fylket det siste året noe svakere enn for landsgjennomsnittet. Noen av de vikigste årsakene er en lavere produksjon i bedriftene, netto utflytting av unge voksne og en voksende mangel på arbeidskraft med høyere utdanning.

Mange ledige jobber, men flere flytter ut 

Tallene fra SSB viser at for første gang på mange år, opplever Nordland fylke en netto utflytting. 

– Det er de unge voksne i aldergruppen 16-19 år og 20-29 år som flytter. Samtidig som mange unge flytter ut, opplever vi ingen netto arbeidsinnvandring som kan fylle mange ledige jobber i privat og offentlig virksomhet, slik vi hadde for to-tre år siden.

Og fordi befolkningen i Nordland blir mindre og individene relativt sett eldre, vil inntektsgrunnlaget for kommuner og fylkeskommune gå ned. Kundegrunnlaget for bedriftene vil reduseres og konkurransen om arbeidskraften vil bli hardere.

– Veksten i innvandringen til Norge har avtatt. Det merker vi godt i Nordland. Innvandringen kan ikke lenger erstatte utflyttingen. For første gang på mange år er resultatet er en reell befolkningsnedgang, sier Bullvåg.

– Det er sammansatte årsaker til at folk flytter, eller blir værende. Og for at folk skal bli, må stedet kunne tilby noe mer til sine innbyggere enn bolig og arbeid. Svaret på disse utfordringene er færre kommuner. Nordland har for mange kommuner i dag, hevder Bullvåg. 

Ønsker mer arbeidsinnvandring til Nordland 

Styringsgruppen i Indeks Nordland vil arbeide for «økt arbeidsinnvandring og tilførsel av kompetanse og kapital fra resten av verden i årene som kommer».

Under landsgjennomsnittet i 2020. Den miljømessige og økonomiske bærekraften faller i Nordland ved inngangen til et nytt tiår (illustrasjon: Indeks Nordland 2019-20)

Sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft 

Høyere utdanning må få større regionalt handlingsrom, slik at Nord universitet og andre institusjoner kan tilby relevant utdanning som kandidatene ønsker seg – og som næringslivet vil ha. 

– Alle får det bedre hvis vi evner å tenke på arbeidsmarked, utdanning og samfunnsutvikling samtidig. Nøkkelen til sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft er høyere utdanning kombinert med kunnskapsbygging i bedriftene. 

– Det viser historien, og det viser også våre indikatorer i prosjektet Indeks Nordland, sier dekan Erlend Bullvåg ved Handelshøgskolen, Nord universitet.