Hundekjørere motiveres mer av mestring enn seier

Sju døgn på en hundeslede – i bitende kulde, dehydrerte og med svært lite søvn. Likevel er det ikke drømmen om å stå øverst på pallen som driver hundekjørerne i Finnmarksløpet, viser ny forskning.

Finnmarksløpet er det lengste og tøffeste hundeløpet i Europa. Den lengste etappen er på vanvittige 1200 km, hvor de raskeste hundesledene kommer i mål først en drøy uke etter at startskuddet har gått. 

Ei uke i bitende kulde og i skiftende vær, med heftige vinterstormer og krevende terreng. Sju dager – minst – stående oppreist bak på en hundeslede, mens hode og kropp etter hvert verker av søvnmangel og lange fysiske anstrengelser. 

Langdistansehundekjørere er utvilsomt ekstremsportutøvere i ordets rette forstand. Og da skulle en tro at det er drømmen om å stå øverst på seierspallen som er den sterkeste drivkraften. Sånn er det ikke.

Sammenheng mellom glede og mestring

Klikk her for å endre bildet
Ekstremsport: Rundt 150 hundekjørere deltar i Finnmarksløpet 2019. De fleste er påmeldt i distansen 500 km, mens 30 har meldt seg på ekstremutgaven på utrolige 1200 km.
Ny forskning viser nemlig at det er selve utfordringa med hundekjøring i seg selv som motiverer dem aller mest. 
– Langdistansehundekjørere scoret høyt på mestringsorientering. Det vil si at deres hensikt med å drive hundekjøring var selve utfordringa, det å løse oppgaver underveis og lære mest mulig. 

Det sier førstelektor Knut Skjesol ved Nord universitet, som sammen med universitetslektor Svein Olav Ulstad har studert hundekjøreres motivasjon for å drive på nettopp med denne ekstremutgaven av langdistansekjøring. 

Sammen har de intervjuet 125 deltagere i Finnmarksløpet og Femundløpet.

– De scoret også relativt høyt på prestasjonsorientering. Det vil si at de deltok for å oppnå en best mulig plassering i løpet. Likevel slår våre analyser fast at det var en mye tydeligere sammenheng mellom langdistansehundekjørerens glede, vitalitet og innsats og deres mestringsorientering, sier Skjesol.

Målgang – en seier i seg selv

Klikk her for å endre bildet
Første antologi om hundekjøring: Bokredaktør Knut Skjesol (foran) sammen med forfatterne Svein Olav Ulstad (til venstre) og Idar Lyngstad. Foto: Bjørnar Leknes
Forskningsresultatene ble nylig publisert i boka «Dog Sledding in Norway», som er den aller første vitenskapelige antologien om hundekjøring. I alt 13 forfattere fra tre universiteter har bidratt til boka, som ble presentert i forbindelse med oppstarten av Finnmarksløpet.

– Noe av det som overrasket meg mest er at alle langdistansehundekjørerne var så samstemte på at det er selve oppgaven og utfordringa som driver dem, sier Skjesol, som sammen med førstelektor Rune Waaler ved UiT er redaktører av boka.  

– Det å komme i mål ses på som en seier i seg selv. På den måten kan man si at langdistansehundekjørere skiller seg ut fra andre toppidrettsutøvere. Selv om utfordringen er ekstrem, gir den energi og glede, sier Skjesol. 

Boka tar mellom annet for seg den historiske og organisatoriske utviklingen av hundekjøring i Norge, og analyserer hundekjøring som fenomen i lys av modernitet. Videre fokuserer den på etiske spørsmål og problemstillinger, særlig arbeidet med å sikre velferden til sledehundene i langdistansehundekjøring og turisme.

I tillegg drøfter og analyserer den fysiologiske og psykologiske utfordringer i langdistansehundekjøring – fysiologiske forhold som dehydrering og søvnproblemer hos hundekjøreren, og psykologiske forhold knyttet til lidenskap og motivasjon.

Harmoni som forutsetning for en lang karriere

Klikk her for å endre bildet
Harmoni mellom hund og henne: Hundekjøring går på samspilet mellom menneske og hund. – Og det er likt uansett om du har en eller ti hunder, sier Aase Løken, her sammen med sin Alaska husky. Løken er en av bidragsyterne i den nye boka om hundekjøring. Foto: privat
– Våre studier viser at harmoni er en forutsetning for å kunne holde på med dette over tid. Det er veldig lett for at hundekjøring blir en besettelse, men da ser vi også at karrieren blir mye kortere, fordi det i større grad går på bekostning av familie og andre, sier universitetslektor Svein Olav Ulstad.

– For mange blir hundekjøring altoppslukende. Da er det en fare for at det kan tippe over, på samme måte som spillegalskap og annen avhengighet, sier Ulstad. 

Førsteamanuensis Idar Lyngstad ved Nord universitet peker på at boka er viktig siden det ikke fins vitenskapelig faglitteratur på dette feltet – før nå.

– Boka belyser et bredt felt – alt fra fysiologi og psykologi til etikk, historie og sosiologisk utvikling. Samtidig gir den et veldig godt innblikk i hvordan disse ekstremutøverne tenker. Samtidig gir boka et vitenskapelig bidrag til en idrett som har mye fokus på seg i mediene, ikke bare i Norge men også internasjonalt, sier Lyngstad. 

Hunden som premissleverandør for naturopplevelse

Klikk her for å endre bildet
Hundens viktigste sans: Hunders luktesans er rundt en million ganger bedre enn hos mennesker. Det å ha hund som turfølge gjør også at dine egne sanser skjerpes. 
Boka avdekker også hvilken innflytelse hunder faktisk har på eierens naturopplevelse på friluftslivsturer. Studier slår fast at sanser skjerpes, oppmerksomheten styres og at en oppdager mer i naturen gjennom hundens turfølge.

– Å ha med seg hunder på tur har mye å si for naturopplevelsen. Du kan si at hunden er en premissleverandør og at den styrer de valgene du tar, sier Aase Løken, som sammen med Idar Lyngstad har forsket på dette. 

– Hunden har langt sterkere sanseorganer enn oss, og har en helt annen opplevelse av en tur enn hundeeieren. Den kan lukte om det er ekorn eller rovdyr i nærheten, om andre hunder i området har løpetid og hvilke hunder det er som har tissa hvor. 

På denne måten setter hunden premissene for naturopplevelsen, noe som også er overførbart til langdistansehundekjøring. 

– Du er nødt til å være på lag med hundene. Er de slitne må du ta hensyn til det. Passer du ikke på hundene dine kommer du heller ikke gjennom et løp. Hundekjøring handler om samspiller mellom mennesker og hund, sier Løken. 

Fakta om boka:


• Boken «Dog Sledding in Norway» er en vitenskapelig antologi utgitt på Lit Verlag (nivå 2). 

• Dette er den første vitenskapelige antologien om hundekjøring.

• 13 forfattere har bidratt til boka – fra henholdsvis Nord universitet, UiT, UiO, Høgskolen i Innlandet og Mattilsynet.

• Redaktører: Rune Waaler (UiT) og Knut Skjesol (Nord universitet).



 Kontaktperson