- Jesus var en mislykket profet

- Det er ikke rart at troende og ikke-troende forskere ser ulikt på Jesus, sier historiker Per Bjarne Ravnå. Han har skrevet bok om mannen fra Nasaret.

I boken «Jesus fra Nasaret. Guds sønn eller mislykket profet?» (Dreyer 2017), forsøker førsteamanuensis Per Bjarne Ravnå, Nord universitet, å finne historiske fakta om Jesu liv og virke.

Det er ikke så vanskelig.

- Historikere anser noen kilder om Jesus som mer pålitelige enn andre. Jeg bruker hovedsakelig de kanoniske evangeliene som kilder til Jesus – mens kilder som Dødehavsrullene, Flavius Josephus og arkeologiske funn er viktige for å etablere et historisk bakteppe.

- Vanlige mennesker hadde lite å stille opp mot romerne

Det var utbredt misnøye med romernes styre av Judea og dominans over Galilea.

- Jesus fra Nasaret var en historisk mannsperson som levde i Judea for 2000 år siden.  Han ble født inn i en anspent tid. Jødene oppfattet seg som Guds folk, og mange jøder oppfattet det som fullstendig - uakseptabelt at de skulle bli styrt av romerne. Det ga opphav til politiske og sosiale spenninger som preget både Jesus’ liv og hans død, sier Ravnå.

Vanlige mennesker i Judea og Galilea hadde lite å stille opp mot overmakten.

- Jesus trodde Gud ville fjerne urettferdigheten

- Strategien som Jesus fulgte, var å sette sin lit til en religiøs overmakt, altså Gud. Her føyer Jesus seg inn i en kjent apokalyptisk tradisjon, nemlig troen på at Gud, som var jødenes rettmessige hersker, ville fjerne urettferdigheten og vilkårligheten i samfunnet ved å innføre sitt rike på jorden, sier Ravnå.

Men Jesus representerte ingen reell trussel mot romerne.

- Korsfestelsen av Jesus var ikke dramatisk, men dagligdags, sett fra romernes side. Hvis Pontius Pilatus hadde trodd at Jesus og bevegelsen han ledet utgjorde noen fare, ville han ha korsfestet alle disiplene også. Når disiplene gikk fri, må det bety at Pilatus oppfattet Jesus som relativt harmløs.

Klikk her for å endre bildet   
Ateist i religiøst grenseland. - De mirakelhistoriene som er enklest å forklare i livet til den historiske Jesus, er de historiene som er best underbygget i kildene. Mens de mest uforklarlige historiene er dårligere belagt med kilder, sier førsteamanuensis Per Bjarne Ravnå (foto: Per Jarl Elle).  

- Men er Jesus «Guds sønn»?

- Jeg er ateist og historiker. Mitt mål var å finne ut hvor langt det er mulig å strekke historiefaglige metoder inn mot religionens domene. I og med at kristendommen hevder at Jesus var en gudesønn som levde som et menneske, representerer historien om Jesus et fascinerende møte mellom historiefagets vitenskapelige metoder og religionens tro, sier Ravnå.

Det som skjer i dette møtet er faglig interessant, sier han.

- Ateistiske og kristne Jesus-forskere lever i forskjellige virkeligheter

- Det ble svært tydelig for meg i hvor stor grad forskningen styres av forskerens virkelighetsbilde. Det var umulig for meg å komme til noen klar grense hvor objektiviteten sluttet og min ateistiske «autopilot» tok over. Autopiloten holdt styringen hele veien og sørget for at alle de faglige avveiningene bikket i retning av en stø ateistisk kurs. Tekstene til troende Jesus-forskere viser akkurat det samme – at deres kristne «autopilot» hele tiden holder dem trygt på troens opptrådte stier. Saken er at ateistiske og kristne Jesus-forskere lever i forskjellige virkeligheter, men vi ser det ikke tydelig nok før vi nærmer oss et krysningspunkt mellom religion og vitenskap som spørsmålet om oppstandelsen er et eksempel på.

-- Du startet med spørsmålet: «Guds sønn eller mislykket profet»? Hvor langt inn mot troen kom du?

- Ikke så langt som planlagt. Jeg hadde håpet jeg skulle kunne peke på en litt klarere grense mellom tro og vitenskap. Jeg hadde en slags forestilling om at virkeligheten er som en gullfiskbolle – at man kan svømme bort til glassveggen og se ut. I stedet viste det seg at virkeligheten fungerer mer som bøygen.

-  Men du stiller likevel spørsmålet i boken. Hva ble svaret?

-  Jeg mener helt klart at Jesus var «en mislykket profet», men det er viktig å understreke at det er det jeg som sier – i egenskap av å være en ateistisk historiker. Andre forskere, som er minst like smarte som meg – men starter forskningen med et troende utgangspunkt, har kommet fram til stikk motsatt konklusjon.

- Kan du utdype hva som skiller en ateistisk forsker av ny-testamentet fra en teolog som forsker på det samme?

-  Forskjellene på en historiker og en teolog er ikke nødvendigvis så store. Derimot er forskjellen på en troende forsker og en ateistisk forsker helt grunnleggende. For en ateistisk forsker må alt kunne forklares med observerbare krefter, og lovmessigheter, som finnes i vårt erfaringsbaserte univers.  I min forskning konkluderer jeg med at Jesus var en dyktig helbreder, og noen av miraklene hans kan forklares innenfor vårt vitenskapelige verdensbilde. For en troende forsker er det fullt mulig at Gud, som er en kraft uavhengig av vår erfaringsbaserte verden, kan gripe inn i vår verden. At troende og ikke-troende forskere kommer fram til forskjellige resultater når de studerer den historiske Jesus er ikke det minste rart. Det merkelige er at disse forskjellene ikke vises mye tydeligere også i andre sammenhenger. Det er for meg, for eksempel, helt ubegripelig hvordan gode og oppriktig kristne historikere kan forestille seg at Gud ikke grep inn og sørget for at nazistene tapte 2. verdenskrig. Likevel ser man aldri at historikere trekker Gud inn som årsak til krigens utfall.

Per Bjarne Ravnå ga i 2007 ut boken «Jakten på den virkelige Jesus».

- Hva mener du er forskjellen på den nye boken (2017) og den som kom for ti år siden?

- Den forrige boken er skrevet med tanke på lesere rundt konfirmasjonsalderen. Min nye bok, «Jesus fra Nasaret» er beregnet på voksne lesere. Det har gitt rom for grundigere og mer omfattende resonnementer. Jeg har også tillatt meg å være tydeligere i de konklusjonene som berører religiøs tro.

Hør også NRK P2 Verdibørsen, 21.10.2017