Kultur som driver for konkurransekraft er kraftig undervurdert

Kulturen bedriften er en del av har mye større betydning for konkurranseevnen enn hva man frem til nå har trodd. Samtidig spiller arbeidskraftkostnaden en langt mindre rolle.

Bjørnar Leknes

Klikk her for å endre bildet
Global studie på kylling-industrien: Fem kylling-produsenter i hhv. Brasil, Sri Lanka, Kuwait, Danmark og Norge er satt under forskningslupen. Funnene viser blant annet at betydningen av kultur må defineres på nytt.

Både nasjonalt og internasjonalt har det vært opplest og vedtatt at lønnsnivå og øvrige arbeidskraftkostnader spiller en vesentlig rolle i bedrifters evne til å konkurrere i en stadig mer globalisert verden. Kulturelle forskjeller har ikke vært noe som har blitt tillagt vesentlig vekt.

Ny forskning rokker nå ved disse «vedtatte sannheter», og det på en måte som ifølge forskerne bør få mange til å våkne.

– Det finnes alternativer til de veldig tradisjonelle måtene å tenke både bedriftsøkonomi, organisasjon, kultur og kunnskapsutvikling på, sier professor Knut Ingar Westeren ved Nord universitet.

Kylling-industri i høykostland versus lavkostland

Klikk her for å endre bildet
Overraskende funn: Forskerne trodde at arbeidskraftkostnad skulle spille en virkelig stor rolle, siden kylling-industrien går for å være en type produksjon hvor manuell arbeidskraft er viktig. Det stemte ikke. Foto: Lise Beate J. Urvold / Ytterøykylling AS.
Sammen med førsteamanuensis Jan Ole Similä og tre andre internasjonale forskere har Westeren over flere år forsket på hvordan virksomheter bruker kunnskap for å konkurrere.

Studien har tatt for seg bedrifter innen kylling-industrien over hele verden, der de har sett på forhold mellom høy- og lavkostland, og hva du kan fylle på med av kunnskap og innovasjon for å bli bedre.

– I dette arbeidet har vi prøvd å se på hva kultur og kulturelle forskjeller betyr, sier Similä.

Studien tar for seg fem selskaper som produserer hvitt kyllingkjøtt, på ulike steder i verden og under veldig ulike omstendigheter. I henholdsvis Brasil, Sri Lanka, Kuwait, Danmark og Norge.

Ny bok utgitt på Routledge forlag

Og med seg på laget fikk de forlaget Routledge, som er et av de beste vitenskapelige forlag i verden.

– Routledge stiller krav om internasjonalt perspektiv. Og nettopp det at vi ble møtt med åpne dører av kylling-produsenter over hele verden, slik at vi kunne gjøre omfattende datainnsamling og by på mer enn kun prinsipielle internasjonale betraktninger, var helt avgjørende for dem, sier Westeren.

Klikk her for å endre bildet
På Routledge: Boka «Competitiveness and Knowledge» er en forskningsmonografi som tar for seg fem kylling-produsenter i henholdsvis Norge, Danmark, Kuwait, Sri Lanka og Brasil.


I boka «Competitiveness and Knowlede: An International Comparison of Traditional Firms», som nylig ble publisert, kommer forskerne med flere oppsiktsvekkende funn. Som at kulturell bakgrunn spiller en langt større rolle for å bruke kunnskap til å bedre konkurranseevnen enn man hittil har trodd.

– Innovasjon er knyttet til at du både har en riktig kultur for å gjøre det og et riktig kunnskapsnivå som bidrar til å fremme de innovative prosessene. Her er den danske virksomheten i studien det gode eksemplet på en innovativ bedrift som er i stand til å konkurrere på et europeisk marked. Selv om de har en tøff konkurransesituasjon er de likevel best på innovasjon av de fem bedriftene, sier Westeren.

Artikkelen fortsetter under bildet.Klikk her for å endre bildet

Kulturforskjeller: I Norge, som her ved Ytterøykylling AS i Levanger, er maktavstanden liten. Slik er det ikke i lavkostland som Brasil og Sri Lanka. Foto: Lise Beate J. Urvold / Ytterøykylling AS.

– Norge og Danmark kan betegnes som egalitære samfunn. Vi er ganske likestilte som individer her og maktavstanden er liten. Det koster oss lite å være uenige med sjefen. Kulturen, samlet sett, åpner opp for at flere kan delta i det innovative arbeidet, noe de også gjør.

– Men går du til Brasil, Kuwait og Sri Lanka, har de en annen kultur hvor maktavstanden er stor, og for ansatte ute i virksomheten vil det da bli mer krevende både å komme med forslag til endringer, og ikke minst få gjennomslag.

Abeidskraftkostnaden har mindre betydning

Klikk her for å endre bildet
Globalt nettverk: Knut Ingar Wester, professor ved Nord universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap. Foto: Roger Grostad.

Forskerne har sett på hvordan virksomhetene fungerer internt, rundt alt fra kunnskapsstrømmer og økonomi til kostnadsfordelinger og organiseringen av verdikjedene.

Og de ble overrasket over å finne hvilken betydning arbeidskraftkostnaden faktisk har.

– Vi trodde at arbeidskraftkostnad skulle spille en virkelig stor rolle, siden kylling-industrien går for å være en type produksjon hvor manuell arbeidskraft er viktig. Men det vi finner for grovt sett alle bedriftene i alle de fem landene, er at arbeidskraftkostnaden spiller en mindre rolle enn antatt.

– I lavkostlandene Brasil, Kuwait og Sri Lanka var arbeidskraftkostnaden på 5–10 prosent. Mens i høykostlandene Norge og Danmark spiller den en større rolle og utgjør rundt 20 prosent. Men så er det også sånn at det er her vi er flinkest på faktisk å bruke kunnskap for å kompensere for dette, sier Westeren.

Sår tvil om «Catching up»-hypotesen

Klikk her for å endre bildet
Forsker på kultur som konkurransekraft: Jan Ole Similä, førsteamanuensis ved Nord universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap. Foto: Bjørnar Leknes.

Studien rokker også ved en annen tradisjonell oppfatning – den såkalte «catching up-hypotesen» for utviklingsland. Denne sier at, ettersom de har lavere arbeidskraftkostnader, så kan de bli veldig konkurransedyktige og ta igjen sine konkurrenter i høykostlandene om de bare oppgraderer kunnskapen.

–  Men vi finner at dette ikke er tilfelle på kort sikt, og at det i alle fall vil ta relativt mange år før det eventuelt kan skje. Dette skyldes den generelle samfunnsstrukturen i lavkostlandene, med både kulturelle og lokale hensyn som går på alt fra kunnskapsformidling, kunnskapsspredning, innovasjonskultur og maktavstand, sier Westeren.

Forsker Jan Ole Similä peker på Brasil som et konkret eksempel.

– Om vi ser på HDI-indeksen på hvor mange år folk forventes å gå på skole, så ligger ikke Brasil så langt bak Norge. Det er imidlertid større dropout fra skolen i Brasil, som fører til gjennomsnittlig lavere formelt kunnskapsnivå.

– Det vi så i den brasilianske virksomheten var at det i administrative funksjoner og ulike støttefunksjoner var ansatte med høy utdanning, mens de som jobbet i produksjonen hadde svært lav utdanning. Når vi da så ser på måten de organiserer produksjonen sin på og den type arbeidskraft de bringer inn i produksjon og hvordan de utnytter den, bidrar det i sum til at det blir vanskelig for dem å ta oss igjen, sier han.

I tillegg viser statistikk at de byråkratiske prosessene knyttet til oppstart av en ny bedrift, tar mellom 10 og 20 dager i høykostland som Norge, Danmark og Tyskland. I Brasil tar det 60 dager.

– En del av de institusjonelle forholdene er så tungrodd i mange land som ellers kunne ha potensiale til å konkurrere om de graderer opp kunnskapen, sier Westeren.

Ta tradisjonelle teorier med en klype salt

Klikk her for å endre bildet
Internasjonal forskning: studien tar for seg fem kylling-produsenter i fem land, deriblant Ytterøykylling AS i Levanger, som i alle hovedsak er en produsent for det norske markedet. Foto: Lise Beate J. Urvold / Ytterøykylling AS.

Westeren og Similä håper at studien kan bidra til at både forskere, studenter og næringslivet blir mer kritiske til de tradisjonelle teorier innen bedriftsøkonomi og kunnskapsutvikling. Og retter en pekefinger spesielt mot den dominerende amerikanske litteraturen.

– Det vi ser ute i den virkelige verden, er at det kan være store avvik fra det teoriene peker på som god praksis. Som for eksempel innenfor transaksjonskostnadsteori, hvor nobelprisvinner i økonomi Oliver Williamson er veldig bevisst på å utelukke dette med kultur fra teorien. For å kunne forklare forskjeller vi har erfart, har det vært avgjørende å inkludere kulturelle variabler i analysene, sier Jan Ole Similä.

– Og det er et interessant fenomen, at det vi både leser, tror og underviser til studentene, på mange måter er den angloamerikansk måten å beskrive verden og bedrifter på. Da kan det være at vi tenker at noen gjør det "riktig" og andre "galt", mens det gjerne er slik at både de som gjør det "riktig" og de som gjør det "galt", rent faktisk har tatt høyde for kulturen i det samfunnet virksomheten befinner seg.

– Derfor må vi se at det finnes alternativer til de veldig tradisjonelle måter å tenke både bedriftsøkonomi, organisasjon, kultur og kunnskapsutvikling på, sier professor Knut Ingar Westeren.

Bjørnar Leknes

Fakta om boka


«Competitiveness and Knowlede: An International Comparison of Traditional Firms» er utgitt på Routledge i London.

Forfattere: Knut Ingar Westeren, Hanas Cader, Maria de Fátima Sales, Jan Ole Similä, Jefferson Staduto.

Presentasjon av forskningsprosjektet:

Routledge-book-Competitiveness-and-Knowledge-Presentation-2018-proof-read.pdf

 Kontaktpersoner