Kyr som slippes på beite gir ikke mindre melk

Mange tror at kyr med høy avkastning faller i melkeproduksjon når de slippes på beite. – Dette er det ikke hold for, sier forsker Haldis Kismul ved Nord universitet.

Klikk her for å endre bildet
Klar for disputas. Haldis Kismul, doktorgradstipendiat ved Nord univeristet, Fakultet for biovitenskap og akvakultur. Foto: Fredrik Bergenkvist / Bergenkvist Photography.

Gjennom forskningsprosjektet Grazeland har Kismul forsket på optimalisering av beiting i melkekubesetninger med automatisk melking (AMS). Bruken av AMS i melkeproduksjon øker raskt, spesielt i høykostland. 

Prosjektet tar utgangspunkt i at det er en klar trend at beitebruken går ned i land med mindre streng dyrevelferdslovgiving enn i Norge, og at dette spesielt gjelder bruk som har installert AMS. Det​ er derfor et akutt behov for å finne gode løsninger for å optimalisere bruk av beite i ​AMS-besetninger.

– Jeg har blant annet undersøkt ulike management-strategier for å omgå vanskeligheter med å kombinere beite og melkerobot. Jeg har sett på to ulike former for deltidsbeite, der kyrne kan gå ut på begrensede tider av døgnet og sånn sett prøve å omgå noen vanskeligheter ved beiting i store besetninger med høy avkastning, sier Kismul.

–​ Beite gir ikke automatisk lavere avkastning

Kismul har i tillegg til disse kontrollerte forsøkene sett på hvordan forholdene virkelig er på aktive gårder i Norge. Hun har hentet inn data fra 450 norske gårder, og sett på hvordan avkastningen endrer seg når dyrene slippes på beite.

– Blant annet har jeg sett nærmere på om det er noen markant forskjell mellom ulike melkesystem, som robot eller vanlig manuell melking, og ulike beiteløsninger. Ulike beiteløsninger kan være alt fra om kyrne kun har en luftegård, om de har et mindre beiteområde med begrenset fôrmengde eller om de har tilgang på fullt beite med mer enn nok fôr. 

Hennes viktigste funn er at det ikke er noen automatikk i at melkeproduksjonen blir dårligere om kyrne selv forventes å høste deler av egen fôrrasjon. Det er en ganske utbredt og uttalt sannhet at kyr med høy avkastning faller i produksjon når de slippes på beite, ifølge Kismul.

– Det er ingen automatikk i at det går dårligere hvis man bruker beite. Samtidig må forholdene selvsagt være til stede, i form av for eksempel nok areal og god nok kvalitet på beite, sier hun.

Handler også om dyrevelferd

Klikk her for å endre bildet
Beite gir like god avkastning. Det er ikke noen automatikk i at melkeproduksjonen blir dårligere om kyrne slippes på beite. Det viser studier utført av stipendiat Haldis Kismul. Foto: Haldis Kismul. 

Hennes forskning viser videre at dyr både på mindre beiter med begrenset gressmengde og på fullt beite viste en stor motivasjon for å oppsøke uteområdene sine, men at kyrne med tilgang på fullt beite tilbragte mer tid ute. 

– En god del av denne ekstra-tida gikk naturlig nok med til å beite, men de tilbragte også mer tid på å hvile ute, og på andre aktiviteter som sosial omgang, utforske omgivelsene og lek, sier Kismul. 

Disputas flyttet fra Sverige til Steinkjer

Kismul er stipendiat ved Nord universitet, Fakultet for biovitenskap og akvakultur, men tar sin doktorgrad ved Svenske landbruksuniversitetet (SLU)​ i Uppsala. 

Hun begynte på sitt doktorgradsløp i 2015, og har mellom annet gjort seg bemerket ved at en av hennes artikler ble kåret til månedens beste i det prestisjetunge tidsskriftet JDS – Journal of Dairy Science.

17. februar skal hun holde disputas for graden Philosophiae Doctor (ph.d.). Selve disputasen skulle egentlig finne sted i Sverige i desember 2020, men pandemien satte en stopper for det. Nå er det klart at hun får disputere lokalt i hjemkommunen Steinkjer, nærmere bestemt i InnoCamp hvor også Nord universitet holder til. 

– Det blir veldig annerledes enn det som opprinnelig var planen, ettersom det hele vil foregå via en videosamtale med opponentene. Samtidig er det veldig fint at mine kollegaer her ved fakultetet får mulighet til å være til stede. Det ville nok blitt vanskelig om det hele hadde funnet sted i Sverige, sier Kismul, som selv opprinnelig kommer fra Arendal.​

Mer informasjon om Kismul sin disputas her.

L
enke til ​​zoom-overføringen 17. februar vil bli annonsert på:
Disputation: Finding grazetime - combining grazing with automatic milking | Externwebben (slu.se)

 Kontaktperson