Lar studentene lære entreprenørskap av lokale suksesshistorier

Når studentene ved Nord universitet i Mo i Rana skal lære om entreprenørskap, handler det heller om bedrifter i Lurøy og Hemnes enn Google og Amazon.

​​​​​
Klikk her for å endre bildet
Økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft.  Forskerne Siri Jakobsen og Thomas Lauvås ved Senter for industriell forretningsutvikling (SIF)​, Handelshøgskolen i Mo i Rana. Foto: Rami Skonseng.
– Undervisningen i entreprenørskap bør i større grad speile den lokale konteksten. Det mener forskerne Siri Jakobsen og Thomas Lauvås ved Handelshøgskolen, Nord universitet.

De to førsteamanuensene er tilknyttet Senter for Industriell Forretningsutvikling ved Nord universitet i Mo i Rana. I tillegg til å drive med forskning er de også sentrale i undervisningen av studentene som tar en bachelor i økonomi, digitalisering og forretningsutvikling, samt MBA i teknologiledelse

For tiden er de aktuelle som redaktører i en ny lærebok i entreprenørskap som er rettet mot studenter og undervisere i høyere utdanning i Norden. I boka bidrar de med undervisningscase sammen med et 40-talls forskere og undervisere fra blant annet Aarhus Universitet, Chalmers i Gøteborg, Tampere universitet og Universitetet i Stavanger. 

– Studentene trenger lokale eksempler

​​– Mange av casene som brukes i undervisningen er ofte av enorme amerikanske selskaper som for eksempel Amazon og Google. Vi mener at studenter i Norden trenger flere lokale og nordiske eksempler på hvordan man kan etablere og videreutvikle bedrifter, sier Lauvås.

Nettopp derfor har de lagt lupen på lokale suksesshistorier i sine bidrag til boken, der det ene undervisningscaset handler om møbelbedriften Nordic Comfort Products (NCP)​ i Hemnes kommune, og det andre om Kvarøy Fiskeoppdrett​ i Lurøy kommune. Dette er to relativt små bedrifter på Helgeland som hevder seg internasjonalt ved å satse på bærekraft, og er derfor gode eksempler på hvordan man kan oppnå internasjonal suksess fra små kommuner i Nord-Norge.

– Casebasert undervisning er en internasjonal trend og er blant annet motivert ut fra å gjøre utdanningen enda mer relevant. Da trenger vi flere undervisnings-case med basis i næringen og en kontekst som studentene senere skal jobbe i. Da blir det mye riktigere å ta en suksessfylt bedrift ute i havgapet her på Helgeland, enn å bruke for eksempel General Motors. Det handler om å finne en kontekst de kan og kjenner, sier Jakobsen. 

Bærekraft og kreative prosesser

Klikk her for å endre bildet
Design Thinking Process. Studenter i MBA i teknologiledelse på besøk hos møbelprodusenten Nordic Comfort Products på Hemnesberget i 2018. Foto: Thomas Lauvås.​
Ifølge Jakobsen og Lauvås har alle moderne bedrifter som mål å være bærekraftige både  miljømessig, sosialt og økonomisk. 

– Det siste er ikke minst viktig. Uten en bærekraftig økonomi i bedriften, når man ikke de to andre målene. Derfor er bærekraft sentralt også i den casebaserte undervisningen. Vi vil at studentene våre skal tenke bærekraft i entreprenørskap i bred forstand, sier Siri Jakobsen.

Målet med boken er å utvikle nye undervisningsmetoder for entreprenørskap. I sine caser har Siri Jakobsen og Thomas Lauvås vektlagt spill og kreative prosesser som eksempler på pedagogiske grep de mener universitetene kan benytte langt mer enn i dag.

– I caset med Kvarøy Fiskeoppdrett er målet å lære studentene om bærekraftig utvikling. Dette gjør vi ved at studentene først leser igjennom en casetekst vi har skrevet om bedriften, for så å be dem om å utvikle et spill som skal involvere bedriften og inneholde elementer av bærekraft. Undervegs får studentene tilbakemelding på sine ideer, og de er nødt til å bruke de hjelpemidlene vi har gitt dem for å utvikle spillet, som for eksempel papp og legofigurer. 

– Vi lærer gjennom lek når vi er barn, men på universitetene er det lite av det. Denne formen for case-undervisning er sånn sett nybrottsarbeid. Vi blander kreativitet og teori for å få studentene til å tenke gjennom hvordan de kan løse utfordringene best mulig, sier Jakobsen.​

Hvordan løser studentene dette i praksis?

​– Studentene har for eksempel laget spill om hvordan man får oppdrettslaks eksportert fra Kvarøy til kunder i USA på en mer bærekraftig måte, men også om hvordan man skal finne nye lokaliteter for oppdrettsmerder, sier hun. ​

Usikkerhet og mangel på ressurser​

Klikk her for å endre bildet
Bærekraftig entreprenørskap i laks. Fra venstre: Alf-Gjøran Knutsen, daglig leder Kvarøy fiskeoppdrett, SIF-senterleder og førsteamanuensis Marianne Steinmo, førsteamanuensis Siri Jakobsen, SIF-stipendiat Jenny Kjemphei Larsen, SIF-stipendiat Irina Isaeva​, Arve Ulriksen, administrerende direktør i Mo Industripark, førsteamanuensis Thomas Lauvås og universitetslektor Morten Selfors. Foto: Kvarøy Fiskeoppdrett).

Entreprenørskap innebærer ifølge Thomas Lauvås å utvikle en idé til et konsept og å lære å ta i bruk ressursene man har. 

– Studentene kan godt komme opp med gode sluttprodukter, men vi som underviser er mest opptatt av den kreative prosessen og læringen som skjer underveis. Entreprenører har som regel ikke all verdens av ressurser, og i caseundervisningen lærer vi studentene våre at det er mangel på ressurser, og at de må forholde seg til de ressursene som foreligger. 

– I tillegg er usikkerheten stor når man driver med nyskaping. Gjennom casene skal studentene lære å gjennomgå en entreprenøriell prosess på kort tid. Da er lokale bedriftscase som NCP og Kvarøy Fiskeoppdrett nyttige eksempler på entreprenørskap som studentene kan lære av, sier Lauvås. 

Fakta om boken


Boken ‘Reframing the Case Method in Entrepreneurship Education: Cases from the Nordic Countries  utgis på det britiske forlaget Edward Elgar Publishing i løpet av 2022.

Redaktører for boken er Karin Wigger, Siri Jakobsen og Thomas Lauvås fra Handelshøgskolen, Nord universitet, og Lise Aaboen og Dag Håkon Haneberg fra NTNU. 

 Kontaktpersoner