Livet på sykehjem – mer enn oppbevaring?

– Det er noe med måten vi tenker rundt sykehjem som gjør det vanskelig for beboere å ha et sosialt liv, sier førsteamanuensis Gøril Ursin.  

Svein-Arnt Eriksen
– Vi mennesker er sosiale vesener, hele livet. Hvorfor skal en ikke få ha et sosialt liv når en blir eldre og lever på sykehjem? spør Gøril Ursin, førsteamanuensis ved Nord universitet.

Det er utgangspunktet for den forskningen som skal presenteres og diskuteres på seminaret som Fakultet for sykepleie og helsevitenskap arrangerer under Forskningsdagene

Der søker en å formidle aktuell forskning og tjenestetilbud, med blikket på bomiljø og sosial omsorg i sykehjem. 

Her vil en også få høre mer om forskning på hva sansehager har å si for demente på sykehjem. 

 En del av forskningen vi legger fram peker mot hvordan en kan skape meningsfulle og gode liv også når en har funksjonstap og lever på et sykehjem. 

– Det vil handle om hva slags type omsorg vi tenker at brukeren ønsker seg, sier Ursin.Mer vekt på det å være medmenneske: Gøril Ursin er førsteamanuensis ved Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Foto: Svein-Arnt Eriksen.

I hennes egen forskning har hun undersøkt om hvordan en kan legge til rette for at de som bor på sykehjem skal få være medmennesker og ta mest mulig del i samfunnet for øvrig, og ikke bare forholde seg til det som skjer på sykehjemmet. 

Anledning til å gå på café og en tur i skogen

– Det kan handle om å få muligheten til å etablere nye og opprettholde vennskap med andre. For eksempel å få gå på café, konsert, en tur i skogen, grille og spise middag ute, og høste av naturen. 

– Dette bunner igjen i hvilken ideologi og hva slags verdigrunnlag som ligger til grunn for måten vi praktiserer omsorg og organiserer tjenesten på, men også om hvordan omsorgsnettverk konstrueres rundt brukerne, sier Ursin. 

Ursin har blant annet sett nærmere på hvilke aktører som blir en del av hverdagslivet til personer som får en demensdiagnose.

– De danner omsorgsnettverk som noen gang gjør det mulig å leve gode og aktive liv. 

Mange profesjonelle i omsorgsnettverket

Samtidig viser forskningen hennes at i disse omsorgsnettverkene er det veldig mange profesjonelle tjenesteutøvere, med profesjonelle blikk. 

 Det handler mye om medisin, pleie og behandling, sier hun. 

Videre peker forskningen på at det er mulig å koordinere tjenester på en annen måte. 

I Ursin sin forskning blir dette omtalt som relasjonell medborgerskap, som handler om å legge til rette for de relasjoner som betyr noe. Det er relasjoner som bidrar til at hverdagslivet oppleves som godt. For mange handler det om å få gjøre helt hverdagslige ting.

– Det er noe med barrierer som oppstår i måten vi organiserer tjenesten på, som gjør at felleskap blir brutt, i stedet for at de blir ivaretatt og eventuelt også styrket, sier Ursin.     

– Det å være et medmenneske bør bli mer vektlagt

Hun mener det er en tendens til at det instrumentelle, rasjonelle og økonomiske motiv går foran ideer om at en skal være et medmenneske for noen, og at noen er medmennesker for deg.  

– Så selv om du er syk, er du et sosialt vesen. Det vil vi forsøke å få fram og sette på agendaen. Vi vil også høre om sykepleiernes erfaringer med personsentrert omsorg. 

– Vi ønsker at studenter ute i praksis også skal ha oppmerksomhet rettet mot de relasjonelle forholdene, og det er noe vi forsøker å lære studentene opp til, sier Gøril Ursin. 
Svein-Arnt Eriksen

Forskningsdagene 2019 


Arrangeres fra 18. til 29. september.

Se hele programmet her.

 Kontaktperson