Lokale medier er lite kritiske viser ny forskning

Lokale- og regionale medier i Norge skriver mest om sport og minst om innvandring, miljø og klima. Bare fem av hundre saker er kritisk vinklet.

Svein-Arnt Eriksen

Førsteamanuensis Birgit Røe Mathisen (i midten): Har studert innholdet i lokale og regionale medier i Norge. Foto: Svein-Arnt Eriksen.

Lokale og regionale medier i Norge skriver mest om sport, og minst om innvandring, miljø og klima. Og bare fem av hundre saker er kritisk vinklet.

Det går fram av medieundersøkelsen om lokal journalistikk som er utført av  førsteamanuensis Birgit Røe Mathisen og kolleger ved journalistutdanninga ved Nord universitet. Undersøkelsen har tittelen «Blindsoner og mangfold – det lokale medielandskapet i Norge», og er gjennomført med økonomisk støtte fra Fritt Ord.

Medieundersøkelsen har tatt for seg innholdet i 6574 saker i regionale og lokale medier i Norge, både på nett, papir, radio og TV i ei konstruert uke i 2017, det vil si seks ukedager, mandag til lørdag, spredt utover året.

Ukritisk, blendahvitt og få unge stemmer  

Når det gjelder hvem som slipper til i redaksjonelle artikler, er resultatene:

  • Få unge og eldre blir intervjuet. 90 prosent av kildene er voksne mellom 20 og 70 år
  • Liten andel av kilder som ikke er etnisk norske
  • Svært få kilder blant tillitsvalgte i fagforeninger
  • Lite kritisk journalistikk. Bare fem prosent har kritisk vinkling 

– Kritisk blikk på maktpersoner og maktforhold i samfunnet er selve kjerne i det journalistiske oppdraget. Så på dette området kan en si at det står skralt til i lokale og regionale medier, sier forskeren. 

Er lokalmediene viktige for demokratiet?

Mathisen reiser spørsmålet om lokale og regionale medier har en viktig rolle når innholdet er ukritisk, og svarer:

– Selvsagt er kritisk journalistikk en viktig del av den demokratiske oppgaven til mediene. Men samtidig handler samfunnsrollen til lokaljournalistikken om mer enn kritisk journalistikk. Nøytral informasjon om saker som skal opp til politisk behandling har også demokratisk verdi.

– Lokalmediene er også minnebank og kollektiv hukommelse for et lokalsamfunn. Det handler om å skape tilhørighet, fellesskap og identitet til et lokalsamfunn. Det har også betydning i et demokratisk perspektiv; vi engasjerer oss lettere og deltar mer når vi føler oss som en del av samfunnet, enn når tilhørigheten er svak, sier Røe Mathisen

Tallene viser ellers at hver femte artikkel i lokale og regionale medier handler om sport. I andre enden av skalaen er innvandring, med bare 0.5 prosent. Etter sport er det politikk som får mest oppmerksomhet, med 12 prosent.

Mest ledere som intervjues

Hver femte kilde som intervjues i de undersøkte mediene er ledere i privat eller offentlig sektor, og 18 prosent er sportsutøver eller trener.

«Grasrota» slipper til i 14 prosent av artiklene, mens tillitsvalgte og tros- og livssynssamfunn nesten ikke brukes som kilder i det hele tatt, med henholdsvis 1.5 og 0.7 prosent.

Av hovedkildene er 68 prosent menn og 32 prosent kvinner.

Når det gjelder alder på kildene, er det om lag ti prosent barn og ungdom og eldre, mens hele 90 prosent er voksne mellom 20 og 70 år.

Helhetsbildet er et mangfoldig medielandskap

– Et annet trekk er utstrakt bruk av bare en enkelt kilde. Dette gjelder halvparten av sakene, sier Røe Mathisen. – Ofte brukes bare en kilde, men det er litt forskjell i antall kilder mellom lokale fådagersaviser og NRK sine distriktskontorer, fortsetter hun.

NRK distriktskontorene som deltok i undersøkelsen bruker bare en kilde i 37 prosent av sakene, mens lokale fådagersaviser bruker bare en kilde i 53 prosent av sakene, viser tallene.

– Vi fant noen interessante forskjeller mellom de ulike medietypene. De største redaksjonene har mest kritisk journalistikk og flest saker med flere kilder. Samtidig har de minste avisene og NRK størst bredde i kildevalget. Det er også de minste avisene og NRK som bruker mest plass på politiske saker.

– Det at vi har en variert mediestruktur i Norge, en flora av ulike typer medier med ulikt innhold, ulik stil og ulike prioriteringer gir oss et mangfold vi ikke ville fått uten, sier forskeren.

Svein-Arnt Eriksen

 Kontaktperson