Nordisk master med alger og fiskeslam

Eirin Kleiven og Jim Simonsen Jenssen har tatt mastergrad i sirkulær bioøkonomi,​ med studieopphold i Norge, Sverige og på Island.

​​

​Nordiske mastere.
Eirin Kleiven og Jim Simonsen Jenssen fullførte våren 2021 en nordisk mastergrad i bærekraftig produksjon og utnyttelse av marine bioressurser (MAR-BIO) ved Nord universitet.​ Dekan Mette Sørensen (bak t.v.) og Marit Breivik, prodekan for utdanning, Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) har lagt  grunnlaget for et videre samarbeid med utdanningsinstitusjonene i Sverige og på Island. Foto: Per Jarl Elle.​
Eirin Kleiven er oppvokst i Kinn kommune i Florø. Før hun ble masterstudent ved Nord universitet, tok hun en bac​helor i fornybar energi ved Høgskolen på Vestlandet (HVL).​

–​ At jeg er interessert i klima- og miljøspørsm​ål er nok også noe av bakgrunnen for at jeg valgte å studere marine ressurser ved Nord. Alger og andre lavtrofiske arter i havet, det vil si arter som spiser planter, er ikke så godt utnyttet i industrien. Det ligger derfor et stort potensiale her, sier hun. 

Ledige studieplasser 

Det er fortsatt mulig å få studieplass ved Nord universitet høsten 2021. Her finner du oversikt over våre ledige studieplasser: 

Marine studier i Norge, Sverige og på Island 
Klikk her for å endre bildet

Med vannkikkert etter makrolager.
Her er Eirin Kleiven (t.v.) på feltarbeid sammen med medstudent Elena Pesce ved Tjernö forskningsstasjon (Göteborgs universitet) på den svenske vestkysten. Foto: privat.​
MAR-BIO ved Nord universitet omfattet studieopphold ved universitetet i Göteborg, universitetet i Akureyri og høgskolen Hólar på Island. 

Eirin synes studiene har svart til forventningene.​

– ​Jeg likte svært godt det obligatoriske fagemnet i studiet om bruk og utnytting av marine biologiske ressurser. Det var mange interessante og flinke forelesere i faget, og jeg skulle gjerne hatt mer om det. ​Oppholdet på Island hadde mye fokus på fangst, men vi besøkte også et resirkuleringsanlegg som bruker geotermisk varme, siden Island har mange varme kilder. 

– I Sverige fikk vi studere dyrkningsfasiliteter for alger og østers, og vi fikk besøke et biogassanlegg. I Norge ​besøkte vi anlegg for stamfisk, et klekkeri, et slakteri, et anlegg for settefisk og sjøanlegg, forteller hun.

Artikkelen fortsetter under faktaboksen:

Visste du at

Norge er fremst i verden på forvaltning av havressurser? Samtidig er behovet for ny kunnskap raskt voksende. 

Nord universitet, Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) har mange sterke fagmiljøer som holder høyeste internasjonale standard innenfor blant annet forskning på mikroalger. Mikroalger er blant naturens viktigste ressurser og blir brukt til å dyrke fram foringredienser, kosttilskudd og næringsstoffer m.m.

Nord universitet jobber nå for å få realisert et nytt universitetsbygg på 8000 m2 i Bodø, kalt Blått bygg. Bygget skal legge til rette for moderne laboratorier og forelesningssaler for FBA, slik at universitetet skal kunne drive forskning og utdanning av enda høyere kvalitet. Blått bygg er planlagt å stå ferdig i 2023.
Hva synes du om den nordiske vinkelen i studiet?​

– Det er nettopp den nordiske vinkelen som gjør studiet svært interessant. 

– Den marine næringen har ganske ulike interesseområder og fokus i Norge, Sverige og på Island. Siden masterstudiet tilbyr fag fra universitetene i hvert land, gir denne muligheten en større bredde i utdanningen. Dessuten får man delt kunnskap på tvers av landegrenser og universitet, og dette tror jeg har stor verdi, sier Eirin.

Klikk her for å endre bildet

Fjærehinne.
Eirin Kleiven skrev masteroppgaven sin om veksten hos rødalgen Fjærehinne (Porphyra umbilicalis). Foto. Eirin Kleiven.​
Conchocelis er et mikroskopisk livsstadium hos algen fjærehinne. I masteroppgaven jobbet Eirin med å utvikle en metode for å måle vekst hos conchocelis. 

– Når denne vokser på skjell, vil fargen på skjellet endres fra en naturlig hvit skjellfarge til en nyanse av rødt, rosa eller brunt. Alle fargenyansene i et bilde er satt sammen av ulike nivåer, eller verdier, av rød, grønn og blå fargeverdier. Denne fargeinformasjonen i bildet ønsket jeg å nytte som et mål på conchocelis vekst. 

– Jeg tok derfor bilder av conchocelis mens den vokste for å bruke bildeinformasjonen til å måle veksten. Studien hadde gode resultater, noe som er lovende for å utvikle metoden videre.

Klikk her for å endre bildet

Sporer.
Små rødrosa prikker blir makroalge som stor. I dette utviklingsstadiet av fjærehinne vokser conchocelis på skjell. Foto: Eirin Kleiven.​
Hva tenker du å gjøre etter masteren, Eirin?
– Jeg er åpen for ulike typer jobber, men jeg kan godt tenke meg å jobbe videre med alger. Kanskje ønsker jeg å ta en doktorgrad ​på sikt.​

Fra rognkjeks til fiskeslam 

Da Jim Simonsen Jenssen fra Andenes var bachelorstudent i Havbruksdrift​ og ledelse ved Nord universitet, skrev han oppgaven​ om rognkjeks i forbindelse med ti ukers studiepraksis hos oppdrettselskapet LetSea​ ​på Helgeland. ​

Klikk her for å endre bildet
Rognkjeks mot lakselus. Lossing av rognkjeks fra oppdrettselskapet LetSea. Jim Simonsen Jenssen på en av merdene. Foto: privat​
Jenssen undersøkte da gamle og nye metoder for produksjon av rognkjeksen til nyttefisk for laksenæringen. 

– Som kjent spiser rognkjeks lus som angriper huden på atlantisk laksefisk. Lus påfører laksefisken plager og forringer verdien som god matfisk, forteller han.  

Jim har lenge interessert seg for marine bioressurser. Derfor var det naturlig å gå videre på Nords nye masterutdanning kalt MAR-BIO, som han fullførte våren 2021.

– I det nordiske masterstudiet i sirkulær bioøkonomi MAR-BIO hadde vi flere fag i marin økonomi og marin økologi. 

– Bærekraft er et begrep som blir brukt mer og mer. Jeg er tilhenger av dette, men det er viktig at dette ikke blir misbrukt. Det er bra at Nord universitet har satset på et studium som omfatter bærekraft-begrepet så sterkt, og jeg tror vi kommer til å se flere av denne typen studier fremover. 

Gjenvinning av fosfor fra fiskeslam

Jenssens masteroppgave heter Fiskeslam fra atlantisk laks (Salmo salar L): Et avfallsprodukt av norsk oppdrettsnæring som en bærekraftig ressurs. Masteroppgaven handler om gjennvinning av mineralet fosfor i slam fra fisk i lukkede anlegg.

– Fiskeslam er til nå et lite anvendt produkt. Oppgaven og dets funn viser at det er muligheter for bruk, og at verden er tjent med at vi bruker næringsstoffene vi finner i fiskeslam igjen til gode formål. 

– Alle organismer med beinskjelett har og trenger fosfor og kalsium for å forsterke benvevet eller tennene. Verdens forekomster av fosfor minker​. Innen 2030 vil verden ha underskudd på dette viktige mineralet. Gjenvinning av fosfor fra slam i oppdrettsnæringen er teknisk mulig, og det blir økonomisk interessant, sier han.​​

Klikk her for å endre bildet
Godafoss. Det ble tid til sightseeing for Jim Simonsen Jenssen under studieoppholdet på Island. Foto: privat​.

​Hvilken type jobb kunne du tenke deg etter utdannelsen?

– De fem årene med studier som jeg har lagt bak meg har gitt meg mye god kunnskap. Jeg gleder meg til det arbeidslivet kan tilby, og jeg gleder meg til å sette kunnskapen ut i livet. ​

– Kanskje i en rolle som rådgiver eller kvalitetskoordinator i offentlig eller privat virksomhet, sier Jim Simonsen Jenssen, som i studietiden var en av studentrepresentantene i styret for Nord universitet.


Nordisk master i bærekraftig produksjon og utnyttelse av marine bioressurser (MAR-BIO)


Mastergrad i Bodø, Gøteborg, Hólar og Akureyri.
MAR-BIO er et forskningsbasert felles masterprogram hvor vi kombinerer kompetanse fra tre nordiske land for å utdanne neste generasjon fagfolk innen blå vekst og sirkulær marin økonomi. 

​Gjennom et tverrfaglig studieprogram som går i tre nordiske land, får studentene innsikt i samspillet mellom fiskerier, akvakultur, miljø, jus, forvaltning og produksjon av marine bioressurser.

Les mer om masterstudiet MAR-BIO ​ved Nord universitet.​​​​

 Kontaktperson