Nord-forskere med i FNs klimaarbeid

Den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel kommer i 2022. Blant de mange forskerne som bidrar, finner vi Trude Storelvmo og Kari Haugset Alterskjær ved Nord universitet.

​​
Klikk her for å endre bildet
Viktige bidragsytere. Kari Haugset Alterskjær (til venster) og Trude Storelvmo er blant forskerne som bidrar i arbeidet med den neste hovedrapporten fra FNs klimapanel. Foto: Per Jarl Elle

Med ujevne mellomrom rapporterer FNs klimapanel (IPCC) om klodens tilstand sett i lys av klimaendringer. Den aller første hovedrapporten kom i 1990, mens den femte ble sluppet for sju år siden. 

Nå er den sjette hovedrapporten under arbeid, men hva den består av er det så langt veldig få som vet. ​​​​​​​​​​​​​​​Hele rapporten er hemmelig fram til offentliggjøringen i 2022.

– Nei, vi kan ikke si hva vi skriver på annet enn​ at vi er blant flere hundre forskere som gir et vitenskapelig grunnlag til FNs klimapanel. Oppgaven vår er å vurdere eksisterende og ny forskning. Vi evaluerer disse for å komme frem til hovedkonklusjonene i rapporten, sier professor og klimaforsker Trude Storelvmo ved Nord universitet.​

Narvikværingen er en av Norges mest anerkjente yngre klimaforskere​, og er blant de 19 norske forskerne som bidrar til klimapanelet.  

​Grunnlaget for klimaendringer 

Storelvmo har tidligere arbeidet som forsker ved Yale university i USA, og hun er i dag ansatt som professor ved Universitetet i Oslo, samt som professor II ved Handelshøgskolen, Nord universitet.  

Med seg fra Nord i bidragsarbeidet til FNs klimapanel har hun Kari Haugset Alterskjær (ph.d.) fra Fauske. Hun arbeider som seniorrådgiver ved Nord universitet sin avdeling for forskning og utvikling, og jobber i tillegg som klimaforsker i Cicero​.

Den forrige hovedrapportene til FNs klimapanel kom ut i flere deler i løpet av 2013 og 2014. Den sjette hovedrapporten er planlagt å komme ut i 2022. 

I mellomtiden kommer det ut to delrapporter fra FNs klimapanel, før hele hovedrapporten offentliggjøres en gang neste år.

– Har hele verdens oppmerksomhet ​​​

Klikk her for å endre bildet
Ja, det blir mer vær. Forskerne Trude Storelvmo (til venstre) og Kari Haugset Alterskjær skriver på et kapittel i hovedrapporten som FNs klimapanel legger fram i 2022. Foto: Per Jarl Elle.​
Hovedrapporten fra FNs klimapanel i 2022 er i tre hoveddeler. 

Trude Storelvmo er koordinerende hovedforfatter for et kapittel i første del av hovedrapporten sammen med professor ved Piers Forster ved Leeds universitet.

Denne delen tar for seg det naturvitenskapelige grunnlaget for klimaendringene med spørsmålene: 

    • Hvilke endringer vi kan observere i klimaet i dag, og hva vi kan forvente oss i fremtiden, samt hva er årsakene til dette? 

    • Hvordan de enkelte delene av klimasystemet som hav, land, atmosfære, skyer osv. påvirker hverandre?

​Kari Haugset Alterskjær er medforfatter i dette​ kapittelet. Alterskjær har også en offisiell rolle som sekretær for hovedforfatterne.

– Kapittelet tar for seg hvor mye varmere det blir på jorda sett under ett, og hvor mye av denne endringen som kommer fra våre utslipp av drivhusgasser mot andre kilder til endring i temperatur som menneskelige utslipp av partikler i lufta, vulkanutbrudd og endringer i solinnstråling, sier Alterskjær. 


– Blir den 6. hovedrapporten fra FNs klimapanel den siste i rekken?

– Nei, det tror jeg bestemt ikke. Endringene i klimaet har hele verdens oppmerksomhet, så det kommer nok flere IPCC-rapporter i årene som kommer, sier professor Trude Storelvmo.

Se også artikkel i Norsk Polarinstitutt 28. august 2019​

FNs klimapanel


FNs klimapanel (IPCC) ble etablert i 1988 av Verdens meteorologi-organisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP). 

Klimapanelet har i dag 195 medlemmer.

De vurderer publisert vitenskapelig litteratur, og driver ikke med egen forskning. Vurderingene skrives av flere hundre ledende eksperter fra hele verden som deltar frivillig med sin tid og ekspertise.

Gjennom sine hovedrapporter søker FNs klimapanel å sammenfatte det som foreligger av vitenskapelig, teknologisk og samfunnsøkonomisk informasjon om klimaendringer, hvilke virkninger disse vil ha og hvilke muligheter verdenssamfunnet har til å motvirke eller tilpasse seg endringene.

Kilde: Miljødirektoratet 2021​ og Wikipedia.