To fra Nord nominert til Årets navn i akademia

June Borge Doornich og Anki Gerhardsen ved Nord universitet er blant de 23 nominerte til prisen «Årets navn i akademia».

​​​Klikk her for å endre bildetNominert til årets navn: Førsteamanuensis ved Handelshøgskolen Nord,​ June Borge Doornich. Foto: Inger Ellen Eftevand Orvin.​

Den høythengende og prestisjefylte prisen deles ut av Khrono. På lista over nominerte finner vi forsknings- og utdanningsminister Ola Borten Moe, men også to fra Nord universitet.

En av dem er Russland- og Ukraina-kjenner June Borge Doornich. Hun berømmes for balanserte perspektiver om Ukraina-krigen.


– Det er stort! Det er også helt uventet, jeg ble veldig overrasket, sier June Borge Doornich som er prodekan for utdanning ved Handelshøyskolen ved Nord universitet.


Blant de nominerte finner vi også Kierulf-utvalget, professor Atle Grønn og Lytring ved leder Anki Gerhardsen. 

Les Gerhardsens kommentarer til nominasjonen i slutten av saken. 

Sårbart tema

I nominasjonen av Doornich berømmes hun for å ha tilført en balansert forståelse i debatten om de økonomiske sanksjonene mot Russland. 
Doornich har reist mye i både Russland og Ukraina siden 2010, og har de siste årene reist opp til seks turer til Russland og rundt to til Ukraina hvert år. Der har hun blant annet hatt samarbeid med universiteter. 

– Fordi jeg har reist mye der har jeg en forståelse for både det politiske, samfunnet og kulturen. Det har jeg også med meg når jeg vurderer hvordan det russiske regimet vil reagere på de økonomiske sanksjonene, sier Doornich.  

Hun legger ikke skjul på at det krevende å uttale seg i en slik sak.

– Det er veldig tøft fordi man vet jo at det er veldig sårbart å uttale seg når Europa står i krig. Man veier sine ord veldig godt og funderer mye på hvordan man kan ordlegge seg på en riktig måte, sier Doornich.

Tidkrevende å holde seg ajour

Hun synes det som skjer i Ukraina er forferdelig, og det er med på å gjøre det vanskelig å ha en kritisk tilnærming til sanksjonene.

– ​ Jeg er sterkt imot krigen som Putin fører mot Ukraina! Med kunnskap om sanksjoners begrensede effekt, blir det viktig å si fra om at sanksjoner må tilføres en annen strategi også, sier Doornich.

For å delta i en løpende debatt om noe som er i stadig endring, mener hun det er veldig viktig å hele tiden følge med på utviklingen. Derfor har Doornich brukt mye tid på å følge nyhetsbildet om krigen.

– Det krever mye kapasitet å følge med i avisene morgen og kveld for å forstå hvordan ting utvikler seg. Skal du ha en røst i en slik sak som pågår nå, må du hele tiden være oppdatert, mener Doornich. 

– ​I en slik situasjon er det ikke synet jeg har som krever tid å formidle, men alt rundt, legger hun til.

Ivareta russiske og ukrainske studenter

Klikk her for å endre bildet
Aktiv samfunnsdebattant: June Borge Doornich berømmes for å ha tilført en balansert forståelse i debatten om de økonomiske sanksjonene mot Russland. Foto: Nord universitet.
Samtidig som Doornich har vært aktiv i samfunnsdebatten har hun også måtte ivareta studenter fra både Russland og Ukraina. Som prodekan for utdanning har hun hatt ansvaret for 17 ukrainske og seks russiske studenter, som har blitt direkte berørt av krigen og som var i Bodø i vår på fellesprogrammer.

– Det har vært tøft når man har studenter som får historier fra foreldre og søsken som sitter i en kjeller hjemme i Ukraina, sier Doornich.

Det har vært viktig for henne å ivareta begge studentgruppene, og hensynet til dem har også vært med i vurderingene rundt hva hun har uttalt seg om knyttet til sanksjoner og krigen.

– Jeg har snakket om sanksjoner som ikke fungerer så godt og at vi må finne andre strategier, og prøvd å ha et balansert syn som tar vare på både det ukrainske og russiske perspektivet.

Kollektiv beskyttelse

Doornich gikk tidlig i dialog med de berørte studentene, og har så langt det har gått prøvd å hjelpe dem å løse utfordringer som har oppstått. 

– Jeg har hatt tett dialog med studentene for å ta temperaturen på hvordan de har det og for å høre hva vi kan gjøre for dem. 

– I tillegg har jeg jobbet mye med det tekniske rundt hvordan vi for eksempel kunne søke kollektiv beskyttelse for dem her i Bodø etter at semesteret deres er over. 

Doornich har også jobbet opp mot universiteter i Ukraina om hvordan studentene kunne fortsette sin utdannelse fra Bodø inntil videre.

– Det har vært en komplisert situasjon både for dem og for oss som har jobbet med måter å løse dette på, sier Doornich.​

Sanksjoner som fungerer bedre

Etter hvert som krigen og sanksjonene har utviklet seg, har også Doornich gjort nye vurderinger av hvilken effekt sanksjonene har.

– I begynnelsen traff ikke sanksjonene Putin og hans nærmeste, og det var mitt budskap i starten: Oligarkene må treffes hardt av sanksjonene om de skal ha noen effekt, sier Doornich.

Etter hvert har sanksjonene gått hardere på nettopp oligarkene og deres selskaper, og da er Doornich mer åpen for at de kan ha noe for seg.

– Når pengetransaksjoner og bedriftene til oligarkene stoppes kan sanksjonene ha en effekt. Det ser ut som det begynner å gå tungt for Putin nå, og det er bra, sier Doornich, og legger til.

– ​Ukraina har stått stødig og det er helt utrolig hvordan de har klart det i denne situasjonen.

Lytring–​nominasjon

Klikk her for å endre bildet
Nominert til Årets navn: Anki Gerhardsen er en av de 23 Khrono har nominert til Årets navn i akademia. Foto: Tarjei Abelsen/Bodø Nu.
Debatt-konseptet Lytring som eies av Nord universitet og Nordlandsforskning er også nominert til prisen årets navn i akademia. Leder Anki Gerhardsen ble overrasket over nominasjonen.

– Jeg tenkte det måtte være feil, men det er gøy! Vi får nok ikke en pris, for det er mange ganske tunge navn på den listen.

– Men det er ikke det viktige i denne sammenheng. Det er gøy at Lytring blir lagt merke til og det gir oss god motivasjon til videre arbeid, sier Anki Gerhardsen.

Utfyller debattarenaen 

Målet med Lytring er å skape mer kontakt og nærhet mellom forskningsmiljøene og allmennheten, og løfte opp debatter som ikke tas i de tradisjonelle mediene. 

– ​Det er et viktig mål for oss at folk vet om at dette tilbudet finnes og at det er noe de kan benytte seg av. Det er en gratis måte å skaffe seg mer innsikt og kunnskap om komplekse problemstillinger som allmenn-pressen sliter litt med fordi alt skal skje i et så høyt tempo.

– ​Vi bruker litt mer tid, men prøver å ha en god driv og et godt engasjement, sier Gerhardsen. 

700 000 lyttere

​Lytring produseres i samarbeid med biblioteker i Nordland og Trøndelag. Årlig planlegges det 19 debatter fordelt på Stormen bibliotek i Bodø, Røstad Scene i Levanger, Rana bibliotek på Mo og Lofoten kulturhus i Svolvær. 

I tillegg strømmes alle debattene på Lytrings egne nettsider, samt at “Debatt i P2” sender flere av debattene. 

– ​​Siden P2 begynte å sende debattene våre, har vi nådd nesten 700 000 lyttere, forteller Gerhardsen.

Nytt konsept: Lytring Ung

Tidligere i høst åpnet statsminister Jonas Gahr Støre offisielt Lytring sitt nyeste initiativ under et besøk ved Nord universitet: Lytring Ung. 

– ​Det satser vi på fordi vi ser at det kan være litt vanskelig for unge mennesker å få grep om de store komplekse problemstillingene som det prates om i pressen fordi nesten alle saker henvender seg til allerede opplyst mennesker, sier Gerhardsen.

Lytring Ung har som mål om å bli en inngangsdør for dem som er interessert i å skjønne mer om aktuelle problemstillinger,  men som ikke vet så mye om saken fra før. Målgruppen er unge mellom 17 og 25 år.

– ​​Vi ønsker at det skal åpne flere saker for folk som ikke har en master i avislesing som min datter sier det. Jeg tror ikke avisene er gode nok til å slippe det unge publikummet inn. Målet er ikke at de skal sitte å snakke om hva de føler inni seg, men engasjere seg i samfunnet rundt seg. 

 Kontaktperson