Forskerne Maria Grafström, Anna Jonsson og Mikael Klintman har undersøkt mediedebatten etter at den svenske regjeringen presenterte den nye forskningsmeldingen «Kunnskap i samverkan» i november i fjor.
Hovedspørsmålene i den svenske forskningsdebatten er hvilken grad forskere skal arbeide for å løse samfunnsoppgaver, hva samarbeidet mellom forskere og samfunnet kan innebære, hvordan den svenske forskningen best skal finansieres og hvem som burde få pengene.
Grafström, Jonsson og Klintman viser til at uenigheten er stor om forslagene i "Kunnskap i samverkan", ikke bare mellom grupper av forskere, men også i gruppene - og at debatten har politiske ambisjoner.
Grafström og Jonsson presenterte paperet om forskningsdebatten i svenske medier på Nordiska Förtagsökonomiska Föreningen/Nordic Academy of Management (NFF) - konferansen som ble holdt ved Handelshøgskolen, Nord universitet i Bodø i august.
Etter at meldingen ble lagt fram, dreide den svenske forskningsdebatten seg i hovedsak om fordelingen av ressurser blant høyere utdanningsinstitusjoner i Sverige.
- Og om det er ønskelig, eller mulig, å evaluere forskningen og tildele forskningsmidler ikke bare på grunnlag av publikasjoner, sitater og eksterne forskningsmidler, men også på grunnlag av universitetets samspill med resten av samfunnet, sier Maria Grafström.
Om forskere og samspillet med samfunnet. Forsker og dosent Maria Grafström, Stockholm centrum för forskning om offentlig sektor (Score) (foto: Sebastian Borg).
Debatten handlet i stor grad om hvordan forskningsfinansieringen påvirker mulighetene for å drive grunnforskning, og en kritikk av økt fokus på anvendt forskning. Det er den svenske Riksbankens Jubileumsfond, Formas, Forte og svenske Vetenskapsrådet som er med på å finansiere prosjektet til Maria Grafström og Anna Jonsson. Begge forskerne er ansatte på Score, som er en felles forskningsinstitusjon mellom Stockholm universitet og Handelshögskolan i Stockholm.
Om forskere og samspillet med samfunnet. Forsker og professor Mikael Klintman, Universitetet i Lund (foto: Kennet Ruona).
- Universitetene ligner på vanlige bedrifter
Nordiske universiteter må bli mer kollegiale og mindre standardiserte. Det er i samfunnets interesse. Men det viktigste spørsmålet er hva samfunnene trenger universitetene til, og det er ikke bare en ren nordisk problemstilling, men et globalt spørsmål.
Det sier professor Kerstin Sahlin ved Universitetet i Uppsala. Sahlin er en av Nordens fremste samfunnsforskere.
Fra 2006 til 2011 var hun prorektor ved Uppsala universitet.
Åpenbar rolle. - En av universitetenes oppgaver er å kvalitetsikre kunnskapsbasen i samfunnet, sier professor i bedriftsøkononomi, Kerstin Sahlin ved Universitetet i Uppsala. Sahlin er forøvrig hovedsekretær for humaniora og samfunnsvitenskap i det svenske Vitenskapsrådet. (foto: Per Jarl Elle).
Kerstin Sahlin og Ulla Ericson-Zetterquist kom nylig med boken «Kollegialitet. En modern styrform» (Studentlitteratur 2016).
- Kollegialiteten ved universitetene er nedmontert
– Vi mener at kollegialiteten, eller samhold og samkvem blant kolleger i akademia, bør forsterkes, nettopp for å opprettholde kvaliteten og uavhengigheten. Kollegialiteten på universitetene er på mange områder nedmontert. I stedet toppstyres mange universiteter og høgskoler, og uavhengigheten har minsket. Så de fleste steder fins bare øyer av kollegialitet igjen, sier Kerstin Sahlin, som også kjenner godt til det norske utdannings- og forskningssystemet.
- For hva og for hvem?
– Jeg tror at det er allmenn enighet i akademia om at universiteter over tid, og ikke bare i Norden, ligner på vanlige bedrifter. Universiteter er med andre ord underlagt de samme internasjonale trendene om standardisering, effektivisering og markeds- orientering som en bedrift som må tjene penger.
– Universitetene «styres» på grunnlag av bedriftsøkonomiske ideer som fungerer i global økonomi, men det er ikke godt å fastslå om det er «styringen» eller «ideene» som kommer først. Likevel er det åpenbart at en av universitets oppgaver er å kvalitetssikre kunnskapsbasen i samfunnet. Det rollen kan ikke universitetene fylle uten å være uavhengige og «frie» utdanningsinstitusjoner, sier hun. Samtidig må universitetets ansatte stadig stille seg spørsmål om hva universitetene skal være – og for hvem. Det er ikke bare ett svar på disse spørsmålene, sier Sahlin.
De eldre og større versus de yngre og mindre
– Vi ser i vår medieanalyse at synspunktene varierer sterkt avhengig av disiplin og utdanning. Eldre, større universiteter har en tendens til å være kritiske til om samarbeid generelt kan måles, mens yngre og mindre institusjoner gleder seg over forslaget om samfunnsmål på forskningen. De yngre håper å få «en større bit av kaken» som skal fordeles, sier Anna Jonsson.
Om forskere og samspillet med samfunnet. Forsker Anna Jonsson, Stockholm centrum för forskning om offentlig sektor (Score) (foto: Sebastian Borg).
– Skyldes uenigheten mellom forskere at organiseringen og finansieringen av svensk forskning og høyere utdanning er noe annerledes enn den norske?
– Det er litt vanskelig for oss å svare på siden vi ikke har sammenlignet den svenske forskningsdebatten med hvordan den er i Norge. Men hvis vi skal reflektere ut fra vår studie som vi presenterte på NFF-konferansen i Bodø, så er det ingen som har motsatt seg samarbeid - i seg selv, sier Anna Jonsson.
Tvert imot mener også hovedkritikerne av formuleringene i de svenske forskingsmeldingen at samarbeid er en åpenbar og viktig del av høyere utdanning og forskning, ifølge forskerne. Havner den betingelsesløse grunnforskningen i mørket?
– Men det er hvordan samarbeidsbegrepet er utformet og hvordan man bruker det som skaper debatt. Når samarbeid er knyttet til forsknings- finansiering, og man gjør samarbeid til en forutsetning for anvendt og innovativ forskning, mener kritikerne at det også legger føringer på hvordan forskningen skal gjennomføres.
– Kritikere tror at dette på sikt kan føre til at forskning som lett kan kommuniseres og som fokuserer på allerede kjente problemer, blir premiert, mens langsiktig og betingelsesløs grunnforskning havner i mørket.
– I den forbindelse blir begrepet «samarbeid» oppfattet som et politisk ladet konsept, noe som gir ideer om forskningens rolle i samfunnet og hvordan forskningsarbeidet skal styres og organiseres, sier Maria Grafström.