Det sier tidligere beredskapssjef i Bergen, Ivar Konrad Lunde. Han har omfattende beredskapserfaring fra Forsvaret og politiet, og som konsulent for private og offentlige virksomheter.
Lunde skal fortelle om dette under en av fagdagene på årets
Øvelse Nord.
– Tilstanden varierer veldig. Og det er ikke bare i Norge, men et globalt fenomen. Det er noen som tar dette på alvor, mens andre virksomheter, både i privat og offentlig regi, er mer umodne på området og i realiteten uforberedt, sier Lunde.
- Norske virksomheter må bli bedrfe på krisehandtering; Det mener førstelektor Ivar Konrad Lunde, som har lang erfaring med kriseledelse og beredskap. Foto: Thor Eirik Borgersen
Han mener det er rart å tenke på at det er slik. For i de fleste sammenhenger erkjenner en at det er nødvendig å trene for å bli god. Men når det gjelder å forberede virksomheten på uønskede hendelser på forsvarlig vis, blir det rett og slett øvd for lite, ifølge Lunde.
Når ledelsen må improvisere etter fattig evne
– Det handler om å systematisk etablere en beredskap i virksomheten. Videre å gjøre virksomheten i stand til å handtere eget risikobilde, og å begrense skadevirkningene av uønskede hendelser på en forsvarlig måte, sier Lunde.
– En god beredskapsplan fungerer som et praktisk og aktivt hjelpemiddel under krisehåndtering, og dokumenterer samtidig samvittighetsfulle forberedelser. En dårlig beredskapsplan blir gjerne ikke en gang tatt frem i en krise, men blir stående ubrukt mens ledelsen improviserer etter fattig evne, utdyper han.
– Hva har store kriser lært oss?
– Når det gjelder pandemien, så har Norge kommet relativt godt ut, både menneskelig og økonomisk sammenligna med andre land. Men en ser at vi ikke var godt nok forberedt med mangel på smittevernutstyr og annet kritisk utstyr. Dette synliggjør en stor sårbarhet knyttet til forsynings- og logistikkutfordringene våre på samfunnssikkerhetsfeltet, og er svært alvorlig.
Lunde sier at det som var bra var at både nasjonale og lokale ledelsessystemer var på plass hos våre nasjonale myndigheter og i de største kommunene. Eksisterende planer inneholdt også viktige elementer som kunne brukes når pandemien inntraff, selv om de ikke var helt tilpasset akkurat den pandemien vi sto overfor.
– Dette har etter min mening bidratt til at vi kom relativt bra fra det, selv om tapene og lidelsene også har vært store i Norge.
Lunde mener likevel at det var av betydning at pandemien hadde en relativt langsom utvikling som gjorde at ledelsessystemene våre fikk tid til å virke. Andre store og mer hurtigutviklende hendelser, har avslørt at det fortsatt er store mangler.
– Det er særlig to lærdommer som går igjen etter de fleste større hendelser: De ulike involverte kommuniserte og samvirket ikke godt nok sammen, og innsatsen kom for sendt i gang, med utilstrekkelige ressurser.
Sikkerhet og beredskap på Øvelse Nord
Lunde er også i en bistilling som universitetslektor ved Nord universitet, og i år skal han delta på Øvelse Nord for sjette gang. Det er nettopp beredskap og planverk han skal snakke om i år.
– Hvor viktig er Øvelse Nord?
– Den er en svært viktig øvingsarena for hele Bodø-regionen og landsdelen, sier Lunde. Han mener det som skjer på Øvelse Nord er noe resten av landet bør ta lærdom av, og forsøke å gjenskape i egen region.
– Øvelse Nord har en lang historikk, og viser resten av regionene i landet hvordan en kan styrke relasjonene og samvirket mellom de ulike beredskapsenhetene, Forsvaret og politiet. Her øves det effektivt og systematisk på samvirke og kommunikasjon mellom beredskapsenhetene i en tenkt krise, i tillegg til et omfattende og imponerende fagdagsprogram hvert eneste år.
– Øvelse Nord er etter min mening i særklasse når det gjelder å legge til rette for en stor årlig fullskala øvelse som hele regionen blir invitert med på.
– Ikke nok å etterleve lovens minstekrav
Lunde mener at både offentlige og private virksomheter må øke ambisjonsnivået innen beredskap. Det er ikke lenger tilstrekkelig bare å håndtere uønskede hendelser som allerede har oppstått.
Han mener at det bør etableres kapasitet til også å evne å oppdage trussel- og farehendelser under utvikling, samt å klare å etablere barrierer og tiltak som forhindrer at de får utvikle seg til mer alvorlige uønskede hendelser. Hvis ikke kan de få unødig store konsekvenser og forårsake unødvendig lidelse.
– Alle har et ansvar etter lovverket både til å håndtere risikoen i aktivitetene sine og til å ha beredskapsplaner for hvordan uønskede hendelser skal håndteres. Men det er ikke nok bare å etterleve generelle lover eller Arbeidsmiljølovens bestemmelser.
– Lovene angir minstestandarder. Det må gjøres noen valg og prioriteringer. Hva skal vi egentlig ha beredskap for? Og hvor god skal denne beredskapen være?
Olje- og gassindustrien har tatt lærdom
Lunde trekker fram at noen virksomheter som olje og gass, luftfart og en del industrier har tatt lærdom.
– Men langt de fleste virksomheter har mye å gå på. Her må det rett og slett tas et krafttak for å få plass både planverk og rutiner for øvelser, og det er et ledelsesansvar, sier Lunde.
– Mange sier at ingen kriser er like, hva skal det da øves på?
– Det du alltid kan trene på er samhandling og de arbeidsmetodene som virksomheten benytter i sin håndtering av kriser og uønskede hendelser.
– Selv om planverket ikke alltid passer som hånd i hanske til alle kriser, forteller det likevel mye om hvordan en skal samhandle når det oppstår kriser, og hvilke arbeidsmetoder som skal følges. Og det gjelder å øve systematisk på dette over tid for å bli god, avslutter Lunde.