For å få dette til har
journalistutdanninga fått
fem millioner kroner i prosjektstøtte fra DIKU (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning).
Prosjektet har fått tittelen Redaksjonell relevans i journalistutdanninga.
– Jeg er utrolig glad for denne støtten, og fordi vi er omsluttet av så mye god vilje i mediebransjen, sier prosjektleder, dosent Hege Lamark ved journalistutdanninga, Nord universitet.
I begrunnelsen (se faktaboks) heter det blant annet at prosjektet møter utlysningens målsetninger på en svært god måte. Videre at behovene er svært godt redegjort for i søknaden og synliggjør et tett samarbeid med flere relevante samarbeidspartnere.
– Overordnet handler dette om at utdanninga skal holde tritt med utviklinga i mediebransjen og bidra til at lokale redaksjoner opprettholder sin samfunnsrolle på en god måte, sier prosjektleder Lamark.
Nordnorsk Redaktørforening ved sjefredaktør Steinulf Henriksen i Troms Folkeblad er svært positiv til det som nå skjer med utdanninga i Bodø.
– Dette har jeg tro på. Det vil bety at studentene kommer enda tettere på hverdagslivet i redaksjonene. Kompetanse og rekruttering er sentralt for oss. Hospitering og mentorordning som det legges opp til nå, kommer i tillegg til den tradisjonelle praksisperioden for studentene. Det vil være bra både for dem og oss, sier Henriksen.
Prosjektet har knyttet til seg nøkkelfolk fra mediebransjen og fra medieorganisasjonene, samt studenter gjennom et prosjektteam og et studieprogramråd (se faktaboks).
Tett oppfølging av studentene
– Mentorordningen er helt nyskapende, der ferske journaliststudenter får en erfaren lokalavisjournalist som støttespiller gjennom studieåret, sier Lamark.
Studentene vil også komme svært tett på hverdagen til en journalist som er ekspert på å dekke kommunestoff, ved at journalist Eva S. Winter i Saltenposten får en 25 prosent stilling ved Nord universitet, samtidig som hun fortsetter som journalist i Saltenposten.
Med sin grundige erfaren som lokaljournalist vil hun gi studentene et svært godt innblikk i hva det vil si å dekke kommune-Norge, går det fram av prosjektbeskrivelsen.
Hospitantordning og kursstøtte
I tillegg skal prosjektet legge til rette for ulike hospiteringsordninger for journaliststudenter, fast ansatte lærere og journalister i redaksjonene som utdanninga samarbeider med.
Et annet sentralt mål for prosjektet blir å forberede studentene mer på den stadig rivende teknologiske utviklinga i mediebransen, ikke minst om bruken av tall og analyser av publikums mediebruk som utgangspunkt for journalistikken.
Blant annet planlegges fagdager og workshops sammen med NRK og Amedia om digitale utviklingstrender i bransjen. I tillegg vil prosjektet disponere en pott med penger til kurs og hospitering for journalister i samarbeidsredaksjonene.
– Denne kompetansepotten er ment for enkeltjournalister som har lyst til å lære noe nytt, og som etterpå er villige til å dele det de har lært med journaliststudenter og andre kolleger, sier Lamark.
Kompetansestøtte kan bli gitt til deltakelse på korte kurs eller til hospitering i en annen mediebedrift som arbeider litt annerledes enn det journalisten er vant til fra egen redaksjon.
I et samfunnsperspektiv skal prosjektet bidra til mediemangfold i ei brytningstid for journalistikken, som del av et velfungerende demokrati.
For å forberede studentene på bransjens nødvendige innsats for å opprettholde sin samfunnsrolle skal det legges vekt på at studentene utvikler sine ferdigheter innen analyse, samfunns- og bransjekunnskap, integritet og kritisk holdning, samt ferdigheter i selv å oppdatere sin kunnskap fortløpende.
PS Denne artikkelen ble første gang publisert i desember 2020.
I begrunnelsen heter det blant annet:
Prosjektet møter utlysningens målsetninger på en svært god måte. Bachelor i Journalistikk har 30 års erfaring og ble re-akkreditert høst 2019, med oppstart av 20 studenter på revidert studieplan høst 2020. Prosjektets tiltak med etablering av ny mentorordning, hospiteringsordninger og en kombinert stilling skal bidra til sikring av ytterligere arbeidsrelevans i den reviderete utdanningen. Dette viser til et helhetlig arbeid med arbeidsrelevans. Behovene er svært godt redegjort for i søknaden og synliggjør et tett
samarbeid med flere relevante samarbeidspartnere.
Søknaden har en meget klar plan og redegjør godt for de ulike tiltakene i prosjektet, herunder: etablering av mentorordning, kombinert stilling, hospiteringsordning og kompetansetiltak.