Pandemien har forandret hverdagen i barnehagen

Hvis smittevern blir viktigere enn det faglige innholdet i barnehagene, kan det gå ut over de mest sårbare .

Klikk her for å endre bildet
Barnehageundersøkelse om Covid-19. – Det som avviker mest hos oss fra vår vanlige drift, er barnas mulighet til å medvirke. Det sier en av de som er blitt intervjuet i en fersk barnehageundersøkelse i regi av Nord universitet. Foto: Svein-Arnt Eriksen. 
Det viser de foreløpige resultatene av barnehageundersøkelsen i Nordland og nordre Trøndelag i regi av Nord universitet, forteller førstelektor Kristin Anne Østrem Fløtten.

I undersøkelsen ønsket forskerne å få svar på hvordan covid-19 har påvirket barnehagehverdagen i Nordland. Undersøkelsen gikk ut til 357 barnehager i fylkene, og det er kommet inn 217 svar, fra styrere, pedagogiske ledere, barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter.

– Det har gitt oss et svært godt bilde av hva som har skjedd i barnehagene under pandemien så langt, sier Fløtten.

Må bli bedre på krisehåndtering

– Svarene har ikke minst gitt oss ved barnehagelærerutdanninga på Fakultet for lærerutdanning kunst og kulturfag, en lærdom om at utdanninga må gi større plass til kunnskap om kriseledelse, endringsvilje og barnehagefaglig handtering av kriser som også går over tid, sier Fløtten. 

– Dette tenker jeg gjelder når det inntreffer akutte kriser, men også når det oppstår en langvarig krise eller unntakstilstand som dette, sier Fløtten.


Opptatt av hverdagen i barnehagen under pandemien. Forskerne fra venstre: Cathrine Bjerkenes, Kathrin Olsen og Kristin A.Ø Fløtten. Foto: Knut Fløtten.

Av svarene framgår det at smittevern i stor grad har påvirket:

    • ​​Foreldresamarbeid i det daglige 
    • Barns medvirkning i barnehagehverdagen
    • Oppfølging av barn i sårbare livssituasjoner
    • Relasjonene mellom barna og mellom barna og de voksne
I undersøkelsen er det bedt om å få beskrivelser fra ansatte om hva som har skjedd under pandemien. Flere av de spurte beskriver utfordringer knyttet til barns medvirkning som de mest merkbare.  

«Det som avviker mest hos oss fra vår vanlige drift, er barnas mulighet til å medvirke.

(Sitat fra undersøkelsen)

Voksenstyrt barnehage

Denne barnehageansatte forklarer at barna er vant til å få velge hvem de leker sammen med, når de skal være ute, bidra før, under og etter måltid.

– Nå er alt voksenstyrt igjen, og det gjør mange av våre barn frustrerte til tider, forteller den barnehageansatte i undersøkelsen.

Andre beskriver hvor vanskelig det kan være å ivareta smittevern overfor barna, samtidig som de skulle gi nærhet. Dette har gått mest utover de som har trengt det mest, nemlig de sårbare ungene, uansett alder.

Felles for alle barna var naturligvis at de ikke var innforstått med at det plutselig var blitt slutt på å gi klemmer i barnehagen, særlig i den første fasen, går det fram.

Positivt med mindre barnegrupper

På den positive siden oppgir mange at barna har likt å være samlet i små grupper, noe de var tvunget til av smittevernårsaker.

Det innebar at barna nå har fått bare en voksen å forholde seg til, også det positivt, er tilbakemeldinga. Samtidig har det blitt mer ro og mindre konflikt med små grupper.

Hverdagen sammen med barna i kohorter krever omtanke og tilstrekkelig personale i organisering og innhold, og har vært til glede og faglig utvikling, går det fram.

Å ha tilgjengelig og nok personale er en stadig utfordring. Det er en vedvarende bekymring for lederne.

Vil følge opp undersøkelsen på nyåret

Dette er første del av undersøkelsen.

– Vi ser at våre funn hittil er sammenlignbare med funn nasjonalt og internasjonalt. Det gjenstår nå intervju med et sekstitalls personer, der vi ønsker å gå i dybden på de svarene som til nå er analysert, og få ytterligere rede på barnehagehverdagen nå, sier Fløtten.

Den ferdige undersøkelsen vil være klar til sommeren 2021.



 Kontaktperson