– Politi og helsevesen må ha bedre samisk kulturforståelse

Politi og helsearbeidere vil gjøre en bedre jobb om de har grunnleggende kunnskap om samisk kultur. Det mener førsteamanuensis Anette Iren Langås Larsen ved Nord universitet.

Anette Iren Langås Larsen har publisert en studie som omhandler hva pasienter i to samiske kommuner i Nord-Norge mener helsepersonell må ha mer kunnskap om.

Studien handler også om hvilken kunnskap helsepersonell har om samisk kultur, og hvordan de håndterer dette på jobb. Hun har også publisert en studie om tradisjonelle helbredere.

Med bakgrunn i egen forskning mener Langås Larsen at det må tas et kraftig løft for bedre samisk kulturforståelse i alle profesjoner. 

– Tradisjonell helbredelse er en støtte for pasientene

– I samiske områder er tradisjonell helbredelse utbredt. Ved sykdom ses tradisjonell helbredelse som helt naturlig i tillegg til å søke medisinsk hjelp i det ordinære helsevesenet.

– Bønn og håndspåleggelse er virkemidler som bidrar til omsorg for pasienten. Det kan ha en beroligende og støttende effekt. Profesjonene i samfunnet må ta innover seg at tradisjonell helbredelse er en form for mestring i vanskelige livssituasjoner i samiske miljøer, mener Anette Langås Larsen.
Talsperson for bedre samisk kulturforståelse: Forsker Anette Iren Langås Larsen. Foto: Svein-Arnt Eriksen.

Hun har selv vokst opp i samisk miljø i Tysfjord kommune, før hun flyttet 15 år gammel. 

– Vï må huske på at tradisjonell helbredelse har en mye lengre historie enn det moderne helsevesenet. Min interesse for dette ble vekket da jeg oppdaget at dette, som er en så naturlig del av nordnorsk historie, samisk og kvensk kultur den dag i dag, ikke ble snakket åpent om i en helsekontekst.  

Vardøger og varsler ved hendelser

I norsk folketro er vardøger kjent som et fenomen der en varslende følgeånd går foran personen som den er knyttet til. Det blir opplevd ved at en person kan bli hørt eller sett like før den personen kommer fysisk til stede. 

– Det er trolig svært få som vil si at de har opplevd vardøger, og det er nok et ukjent fenomen for de fleste nordmenn i dag. Men i samisk kultur er det vi kaller varsler utbredt. 

– Det kan være et varsel om sykdom eller død, eller ved andre hendelser. Det er også med på å etablere en annen virkelighetsforståelse blant samer, sier Langås Larsen. 
  
Hun mener at kjennskap til at dette er en tilstedeværende del av en levende samisk kultur, vil bidra til bedre forståelse mellom nordmenn og samer dersom det blir tatt inn i utdanningene i større grad.   

Misforståelser på grunn av kommunikasjonsmåte og språk 

Når Anette Langås Larsen snakker om behovet for økt samisk kulturforståelse blant alle profesjoner og hjelpere i dagens samfunn, er tradisjonell helbredelse et av flere kunnskapshull. Andre mangler er innsikt i hvordan samer kommuniserer, og betydningen av familienettverkene, samisk språk og åndelig, kulturell omsorg.   

Et eksempel er at samer må ha trygghet før de kan gå i direkte dialog. Samer kan ha en tendens til å snakke rundt problemet, i stedet for å gå rett på sak slik en kanskje kan forvente.

– Det å gå rett på sak er mer en norsk måte å tilnærme seg et hovedpoeng, mener Langås Larsen. 

Et annet moment er at mange samer fortsatt er preget av fornorskningspolitikken som pågikk offisielt til rundt 1980. Dette har ført til utrygghet, mistillit og noe skepsis mot norsk offentlighet, sier hun. 

– Noen føler også skam over å tilhøre en gruppe som er blitt sett ned på, og noen for at de ikke er samiske nok, legger hun til.    

– Til sammen viser det seg at dette fører til misforståelser, feilbehandling og at nødvendig helsehjelp kommer skjevt ut, eller ikke blir iverksatt tidsnok. Slike misforståelser knyttet til språk, kultur og kommunikasjon er utbredt, viser min forskning, sier hun.  

– Urfolks rettigheter og likeverdige tjenester på agendaen

Generelt er det lite kunnskap om urfolk og samisk kultur i Norge, mener forskeren.

Hun sier at det er mange i Norge som ikke engang vet at det finnes samer i sitt nærområde, for eksempel i og rundt Bodø. Med nye retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene, er rettigheter og likeverdige tjenester blitt aktualisert. Regjeringen satte i fjor i gang arbeidet med dette, forkortet RETHOS.

– Men dette er ikke nok, mener Anette Iren Langås Larsen.

Hennes hovedbudskap er at økt kunnskap om samisk kultur må inn i alle profesjoner, og bli obligatorisk i alle profesjonsutdanningene ved norske universiteter og høgskoler.

– Noen har fått det opp som valgfritt emne, som her ved Nord universitet. Men det er ikke nok. Det må bli obligatorisk for alle som skal yte hjelp eller service på alle nivåer, avslutter Langås Larsen. 

På samefolkets dag 6. februar vil Anette Iren Langås Larsen bidra med foredrag om sin forskning. Samisk kulturuke ved Nord universitet starter allerede 3. februar i Bodø og 4. februar i Levanger (se faktaboks).

Samisk uke ved Nord


I Bodø: fra 3. – 6. februar 2020
Se program: samisk kulturuke

I Levanger: fra 4.  6. februar 2020
Se program: samisk uke

 Kontaktperson