Politikk og paradokser i norske kommuner

Fem forskere med tilknytning til Nord universitet er med på en ny bok om å være folkevalgt og politisk leder i kommunene i Norge.

Nesten ti tusen valgte politikere sitter i dag i norske kommunestyrer og fylkesting. Det er et formidabelt antall politiske ledere med stort ansvar for velferd og samfunnsutvikling. 

Men hvor gode politiske ledere er de egentlig, og hvor gode får de lov til å være, er spørsmål som forfatterne stiller.

Fem lokale forfattere

Klikk her for å endre bildet
Bokaktuell. Asbjørn Røiseland, professor II ved Nord universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap. Foto: privat. (Hovedbildet i artikkelen: istockphoto)
En av de fem forfatterne er professor Asbjørn Røiseland som i dag er ansatt ved OsloMet. Han har vært ansatt ved Nord universitet i Bodø i en årrekke og har fortsatt en bistilling i Bodø i enda fire år. Han er, sammen med Signy Irene Vabo fra Universitetet i Oslo, redaktører for boka.  

Førsteamanuensis Christian Lo, stipendiat Espen Ingvar Leirset, Eva Sørensen og Jacob Torfing er også bidragsytere til boka. De to sistnevnte har begge bistillinger ved Nord universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap.

– Arbeidet med boka startet da jeg fortsatt var bosatt og jobbet i Bodø. I utgangspunktet skulle boka handle om en brei definisjon av politisk lederskap. Vi skulle skrive om åpenhetsproblematikken, prioriteringer, løsninger og vedtak. Det er mange paradokser i kommunepolitikken, og vi har fokusert på fire av dem, sier redaktør Røiseland.

De fire paradokser

Konfliktparadokset handler om blokkdelingen i norsk politikk. 

Administrasjonsparadokset er at politikerne svært ofte må ta stilling til et saksfremlegg fra administrasjonen i kommunen.  

Åpenhetsparadokset beskriver at Norge har en åpenhetskultur i tverrpolitiske møter. Dermed blir ofte politiske avgjørelser i saker tatt i partipolitiske møter som ikke er åpne for offentligheten. 

Og til slutt demokratiparadokset som er ideen om at i et demokrati skal innbyggerne selv kunne bestemme over sine egne liv. Alle skal ha samme mulighet for å delta, bli hørt og gjøre sin innflytelse gjeldende.

– De fire paradoksene inviterer oss til å tenke gjennom vilkårene for norsk lokalpolitisk lederskap, og hvordan vi kan gjøre rollen som norsk lokalpolitiker bedre, viktigere og mer interessant. 

– Her finnes det neppe enkle svar og løsninger. Men rammevilkårene for det lokalpolitiske lederskapet trenger diskusjon. Dette er en utfordring som blant annet går til nasjonale myndigheter som har ansvar for de ytre rammebetingelsene for politisk lederskap på lokalt nivå, sier redaktør Asbjørn Røiseland.

Utradisjonelt bygd opp

Redaktøren er spent på hva slags mottakelse boka får. Han påpeker at de har prøvd å tenke utradisjonelt i arbeidet med denne boka.

– I utgangspunktet er dette en open access-bok som Cappelen Damm Akademiske står bak. Det blir spennende å se om det blir en døgnflue, eller om den har noe for seg. Vi vet at kommunesektorens organisasjon KS har et eget informasjonsprogram hvor alle de ti tusen folkevalgte politikerne er med, og vi har gjort et litt utradisjonelt grep ved å intervjue en del ordførere om det å være lokalpolitiker. 

– Kanskje ligger det et marked nettopp her, sier redaktør Asbjørn Røiseland.

Om boka


Folkevalgt og politisk leder er utgitt på forlaget Cappelen Damm Akademiske. Den handler om politisk lederskap i norske kommuner, og den diskuterer hvordan vi kan forstå denne formen for lederskap. 

Redaktør for boka er Signy Irene Vabo fra UiO og Asbjørn Røiseland fra OsloMet. Røiseland har en bistilling som professor II ved Nord universitet,

Blant øvrige bidragsytere i boka finner vi førsteamanuensis Christian Lo og stipendiat Espen Leirset, begge to ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet. 

Leirset har bidratt til boka med deler av sin doktorgrad.

 Kontaktperson