Preges vi av overdrevet selvbilde? Forskere spør samer og inuitter

– Rett nok har den skandinaviske velferdsmodellen vært et gode, men det har også en nedside for urfolk, sier forsker Astri Dankertsen ved Nord universitet.

​​​​​​Astri Dankertsen leder et nytt forskningsprosjekt med oppstart i desember 2021 som skal studere hjemmet og hverdagslivet til samer i Norge og Sverige og inuitter på Grønland og i Danmark. 

I hverdagslivet ligger trolig mye av forklaringen på at de har klart å bevare sin kultur på tross av sterkt press fra storsamfunnet om å adoptere majoritetsbefolkningens kultur, mener Dankertsen. 

​Om likhetsidealets pris sier forskeren  

– Dette presset om konformitet og tilpasning til det norske har hatt en pris. De som har vært utsatt for dette har en annen historie å fortelle enn det vi gjerne liker å høre, mener hun. 
 
Dankertsen sier det åpenbart har vært en enorm velstandsutvikling i vår del av verden, og materielt sett er det liten tvil om at det har vært til det beste for de aller fleste.

– En ting er det som handler om økonomi og velstand, men hva med urfolks kultur, språk og tradisjoner?

​Vil skrape i glansbildet 

– Jeg tror at vi kommer til å rokke ved glansbildet om at vi er de snille i verden og at alle er blitt inkludert i oppbyggingen av velferdssamfunnet.

– Det interessante for dette forskningsprosjektet er at urfolk i mange lokalsamfunn i Norge og i de andre skandinaviske landene i stor grad har klart å ta vare på tradisjonell kunnskap, språk og tradisjoner. Det er på tross av hard undertrykking, sier hun. 

– ​Hvordan har de klart å overleve som urfolk?   

​Dette spørsmålet har opptatt Astri Dankertsen lenge. Selv er hun fra Loppa i Finnmark med samisk bakgrunn. Hennes besteforeldre snakket samisk. Men generasjonene etterpå ble del av fornorskningen.

– For skulle en gå på skole og få seg arbeid var det norsk og det norske som gjaldt. Historien viser at urfolk ikke nødvendigvis er blitt norske, da både tradisjoner og språk har fortsatt å leve i nærmiljøet og spesielt i hjemmene til folk, sier hun.

Tradisjonelt handverk: Samisk grindvev ble brukt til å lage skaller. Foto: Magnus Strøm.​ Toppbilde: Forsker Astri Dankertsen. Foto: Svein-Arnt Eriksen.

Tett på hverdagslivet til samer og inuitter

​For å finne svar på hvordan kulturen deres har overlevd, vil flere forskere fra universiteter i Norge, Sverige og Danmark nå gå tett på. Prosjektet ser både på arkitektur, interiør, aktiviteter og boformer. 

– Vi har et sammenliknende perspektiv der vi ser om det finnes likhetstrekk i hva slags bolig- og velferdspolitikk de ulike har ført, og effektene av denne politikken.

​Kulturell overlevelse på urfolks premisser

Forskningsspørsmålet er: 

Har samer og inuitter klart å bevare sin kultur på tross av vanskeligheter, både i fortid og nåtid, gjennom å skape et hjem hvor deres kultur kunne overleve? 

Forskerne vil gjøre kvalitative intervjuer, observasjoner, foto- og dokumentstudier av hjem og boligpolitikk. Medieinnhold og politiske dokumenter skal også studeres.
 
En del av prosjektet vil også være utadrettet, hvor forskerne gjennom seminarer, kampanjer i sosiale medier og fotoutstilling vil bidra til å sette fokus på hjemmets betydning for urfolk i deres hverdag. 

– ​Gjennom prosjektet ønsker vi å utvikle perspektiver som kan skape robusthet, håp og kreativitet for kulturell overlevelse på urfolks premisser, sier Dankertsen. ​​

PS 25. november 2021 presenterer Astri Dankertsen forskningsprosjektet på Forskningsrådets konferanse "Få innblikk i ny samisk forskning". Arrangementet strømmes.

Om forskningsprosjektet


Prosjektets tittel: Indigenous homemaking as survivance: Homemaking as cultural resilience to the effects of colonization and assimilation.

Periode: 1. desember 2021 til 30. november 2025
Total kostnad er 12 millioner kroner. 

Prosjektleder: Astri Dankertsen, Fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord universitet​


 Kontaktperson