Raudåte-artikkel vekker internasjonal oppsikt

– Kunnskapen om utbredelsen av raudåte i Nord-Atlanteren må skrotes, og vi må begynne på nytt. Det sier professor Galice Hoarau ved Nord universitet.
 

Calanus, eller raudåte, er en slekt av dyreplankton som lever langs norskekysten, i Nord-Atlanteren og i arktiske farvann.

Raudåte er mat for torskestammene her, og dyreplanktonet er fiskens viktigste proteinføde.

En vitenskapelig artikkel i britiske The Royal Society Biology Letters, skrevet av marinøkologer fra Nord universitet, snur opp ned på den etablerte kunnskapen om utbredelsen av fire arter, eller kopepoder, av dyreplanktonet Calanus.

Klikk her for å endre bildet

På tokt i isen
. Forskere ved Nord universitet har fanget raudåte fra Spitsbergen til norskekysten. Dronefoto: Galice Hoarau.

Stemmer ikke lenger

Marinøkologer har til nå trodd at arten C. finmarchicus holder til ute i havet, sør for Grønland og langs kystene av Nord-Atlanteren, mens C. glacialis er utbredt i Nordishavet. Man har videre trodd at arten C. Helgolandicus er utbredt i søndre del av Nordsjøen, og dypvannsarten C. hyperboreus holder til under pol-isen og i farvannene nord for Canada. Det stemmer ikke lenger.


Stadig ukjent. Arter av dyreplanktonet raudåte (calanus) lar seg
ikke bestemme kun ved å observere planktonets utseende eller morfologi. Foto: Galice Hoarau.

Forsker Marvin Choquet (ph.d) tok nylig doktorgraden ved Nord universitet.

Han har ledet en gruppe marinbiologer ved Nord universitet sammen med professor Galice Hoarau, alle ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur.

Forskerne har studert forekomsten av de fire raudåte-artene ved hjelp av gen-sekvensering, som er kartlegging av genene ved hjelp av datamaskiner.

Resultatene er publisert i tidsskriftet Royal Society Biology Letters, som er blant verdens fremste vitenskapelige publikasjoner innenfor biologiske fag.
Klikk her for å endre bildet

Dobbelsjekket.
Forsker Marvin Choquet ved Nord universitet fant at det raudåte-forskere trodde var vitenskapelig korrekt, likevel ikke stemmer. Foto: Svein-Arnt Eriksen.

I over hundre år har forskerne trodd at det var mulig å skille en Calanus-art fra en annen basert på utseendet. Men slik er det ikke.

Vekker oppsikt

Marvin Choquet og resten av teamet samlet 4434 dyreplankton fra steder i Nord-Atlanteren og i de arktiske havområdene.

Undersøkelsene viste blant annet at ishavsarten C. glacialis fantes permanent i de norske fjorder, hvor bare C. finmarchicus var rapportert tidligere.

Det store bildet av Calanus var endret. Det er det som er vitenskap. Gammel kunnskap avløses av ny kunnskap, sier Galice Hoarau.
 

Hva innebærer det?

– Den etablerte kunnskapen om Calanus kan ikke brukes i klimaforskningen, eller i beregningen av størrelsen og utbredelsen av torskestammene. Det er bare genforskningen som med sikkerhet kan påvise hvilken art av kopepoder det er snakk om, sier professor Galice Hoarau.

Genforskningen som avslører artsfordelingen i havet vekker oppsikt blant havforskere og klimaeksperter.

Klikk her for å endre bildet

Gensekvenseringen er mer pålitelig
enn øyet. – Det forskerne over hele verden har antatt om utbrededelsen av raudåte kan genforskningen gi svaret på, sier professor Galice Hoarau. Foto: Per Jarl Elle.

– Genforskningen vår viser at de fire Calanus-artene har en mye bredere og mer overlappende bestandsfordeling enn hva som er basert på morfologien, altså organismens utseende. 

– Må begynne på nytt

Vet man ikke hvilken art som er hvor i havet, kan man ikke si noe om utbredelsen av populasjonene, endringer i havtemperaturen eller hvor raskt havstrømmene beveger seg.

– Kunnskapen om utbredelsen av raudåte i havet må skrotes, og vi er nødt å begynne på nytt i Calanus-forskningen, og nå med genforskningen som vitenskapelig verktøy, sier Galice Hoarau.