​​​​​​Han hadde sett for seg å bli lærer helt fra han gikk på ungdomsskolen. Hun vurderte ei utdanning innen hotell eller barnevern. En miks av tilfeldigheter og omstendigheter ville at de begge begynte på lærerutdanningen i Levanger.

Og det var der, i kantina på campus i Levanger, at han møtte henne.

Kristin Stamnes Jakobsen husker godt det første møtet i kantina. Det var høsten 2002.

– Han gikk med en sekk og en Hydro-kopp med kaffe.

– Den Hydro-koppen var bestandig fylt med kaffe. Jeg gikk året over Kristin. Vi tok en kaffe i kantina den dagen. Etter hvert ble det stadig flere kaffekopper, smiler Arnt Ivar Jakobsen.

I mai 2003 ble det dem to. I august flyttet de sammen i en familieleilighet for studenter på Byborg; Kristin, hennes lille datter på 1,5 år og Arnt Ivar. Barnehagen lå like i nærheten av leiligheten og den lille familien stortrivdes. Det var korte avstander til sentrum, til barnehagen, til universitetet og til venner.

Kaffen skulle vise seg å bli en rød tråd i livet. Men det kommer vi tilbake til litt senere.

​Flyttet til Namsos​

Begge to fullførte grunnskolelærerutdanningen i Levanger. Det ble ei fin tid med mange nye bekjentskaper, ny kunnskap og innholdsrike år. De kjente at de hadde valgt utdanningen som passet for dem, og som kunne gi meningsfylte jobber.

– Vi trivdes veldig godt med å være studenter i Levanger, forteller Kristin Stamnes Jakobsen.

Etter at de var ferdige med studiene, valgte de å flytte til Namsos der de begge hadde vokst opp. De tok over barndomsheimen til Kristin.

Begge fikk jobber

Arnt Ivar Jakobsen, som hadde gått på Val videregående skole i Nærøysund og fullførte et fagbrev mens han tok grunnskolelærerutdanning i Levanger, fikk fast jobb i oppdrettsnæringen i Namsos.

Kristin Stamnes Jakobsen tok vikariater her og der - det var ikke lett å få fast jobb som nyutdannet lærer den gangen. En måtte gradvis "jobbe seg inn".

– Etter hvert fikk jeg fast jobb. Og etter et par år tok jeg etterutdanning i "pedagogisk utviklingsarbeid, risikoutsatte barn og tidlig innsats", sier Stamnes Jakobsen.

Sa opp fast jobb i oppdrettsnæringen for å bli lærer

Selv om Arnt Ivar trivdes i oppdrettsnæringen, kjente han mer og mer på at han ønsket seg inn i skolen. Det var tross alt det han alltid hadde tenkt seg. Familien på tre hadde blitt til en familie på fire. Han hadde lyst til å ha mer tid sammen med dem - og ha fri samtidig som de hadde fri.

– Familielivet og tid sammen er viktig for oss. Og jeg hadde egentlig alltid sett for meg en jobb i skolen, sier Arnt Ivar Jakobsen.

Da han fikk et seks måneders vikariat i 50 prosent i skolen, tok han valg som mange kanskje ikke hadde våget. Han sa opp en godt betalt, fast lederjobb i oppdrettsnæringen, for å satse på en usikker deltidsstilling i ungdomsskolen. 

Kona var skeptisk til valget - tid sammen var viktig, men det var kjekt med forutsigbare inntekter også.

​32 år og rektor

Valget viste seg å bli et lykketreff for dem begge.

Arnt Ivar Jakobsen stortrivdes med å være ungdomsskolelærer. Og han likte ansvar. Dermed gikk det slag i slag. Vikariatet ble til fast jobb og etter å ha fulgt et kull ut de første tre årene, søkte han - og fikk - en inspektørstilling.

Han hadde en svært dyktig rektor ved skolen, og ble inspirert til å ta "ledelse i skolen". 32 år gammel søkte han, og fikk, jobb som rektor ved Høknes barneskole. Med 60 ansatte og 366 elever var det nok å gjøre.

– Det var en bratt læringskurve. Heldigvis er det svært mange dyktige ansatte på skolen. Jeg hadde overtenning på ledelse, ler Arnt Ivar Jakobsen. Det gikk bra, men Jakobsen mener at han er en annen leder i dag enn han var den gang. Det handler både om erfaring og refleksjoner underveis, som gjør at man endrer seg i lederrollen.

Nå har han permisjon fra jobben som rektor, og er konstituert som grunnskoleleder i Namsos kommune.

Ville ikke ha mannen som sjef

For Kristin Stamnes Jakobsen var det ikke bare greit at mannen ble rektor. Han ble nemlig rektor på samme skole som hun jobbet som lærer.

– Jeg likte å ta ansvar, og ønsket meg stillinger med mer lederansvar, forteller Kristin Stamnes Jakobsen. Det ble vanskelig, når sjefen også var ektemannen. Mulighetene ble rett og slett litt begrenset.

Hun valgte å ta "ledelse i skolen" og søkte stilling som assisterende rektor ved en annen skole. Og fikk den. Etter en stund søkte hun stilling som rektor ved Vestbyen skole - og fikk den.

– Begge fikk krevende lederstillinger i skolen i 30-årene. Hadde dere en ambisiøs plan?

– Nei. Men vi liker nok begge å ta ansvar. Vi liker å påvirke og vi liker å være med på utvikling. Ledelse er viktig, sier Kristin Stamnes Jakobsen og Arnt Ivar Jakobsen. De valgte å ta en master i skoleledelse ved NTNU sammen - og har nettopp levert inn masteroppgave. Selv om det ikke er slik at de snakker jobb og skole hele tiden, så er det godt å ha støtte i hverandre også i faglige diskusjoner.

...og om litt er kaffen klar

Det er her, midt i fortellingen om hektiske lederjobber, videreutdanninger og heftige karrierevalg, at historien om kaffen igjen blir viktig. For rektorparet, som ble kjærester etter jevnlige treff over kaffekoppen i studenttiden, har kaffen fortsatt å være en rød tråd for gode samtaler og fine stunder.

I den mest hektiske tiden, da døtrene var yngre, begge tok videreutdanning og hadde lederjobber, så valgte de i flere år å stå opp grytidlig for å drikke kaffe sammen.

– Vi sto opp halv seks. Så drakk vi to, tre, fire kopper kaffe sammen hver morgen. Vi hadde ei fin stund sammen hver morgen, bare vi to, forteller de.

"Det skal ikke være bingo hvilken lærer et barn møter"

Vi har hørt det før, at det å være lærer er verdens viktigste yrke. Kristin Stamnes Jakobsen og Arnt Ivar Jakobsen er ikke i tvil om at det er det.

Dyktige, kompetente lærere som ser hele barnet, er det som virkelig betyr noe for fremtiden. De former fremtidens generasjoner. De skal være i front på utvikling. Det er bærekraftperspektiv i et nøtteskall.

– Det skal ikke være bingo hvilken lærer et barn møter. Noe av det beste med å være leder er å ta imot nyutdanna lærere. Kunnskap er viktig. Men synet på barnet er også viktig. Vi må aldri glemme at alle mødre og fedre sender fra seg verdens beste barn til oss første skoledag. Det er viktig for meg å formidle til ferske lærere, sier Stamnes Jakobsen. Hun er opptatt av å være tett på læringsprosessene og det som skjer i klasserommet, slik at hun på best mulig måte kan gi støtte og stille krav for å utvikle skolen på en god måte.

​Stor kapasitet - krevende og givende

Verken Kristin Stamnes Jakobsen eller Arnt Ivar Jakobsen ser for seg et yrkesliv utenfor skole og utdanning.

De har havnet på rett hylle. Og de liker å være med å påvirke utviklingen gjennom lederrollene. Mulighetene er mange. De legger ikke skjul på at lærerrollen og det å jobbe i skolen både er komplekst, krevende og givende.

– Det er mange samarbeidspartnere. Du skal ha stor arbeidskapasitet. Du får fantastiske øyeblikk der barn opplever mestring - noe finere fins ikke. Du betyr noe for mange. Det stilles krav til utvikling og fornying hele tiden. Og du vil oppleve at mange forventer at skolen skal fikse alt. Givende. Og krevende, sier Arnt Ivar Jakobsen.

De er ikke i tvil om at de anbefaler læreryrket som yrkesveg.

–​ Du holder deg ung og oppdatert, og er i utvikling hele tiden. Og det er mange muligheter innenfor yrket, sier de.​​​