Sånn tilpasser rognkjeksen seg et liv som lusespiser

Rognkjeks er en liten fisk som bidrar til å løse et stort problem med lakselus på oppdrettsfisk. Hvordan finner rognkjeksen seg til rette i ei merd full av laks?

Svein-Arnt Eriksen

Dette er noe av det stipendiat  Fredrik Staven (30), skal finne ut av som del av sitt arbeid med doktorgraden sin ved Nord universitet.

I flere oppdrettskar ved Mørkvedbukta forskningsstasjon i Bodø svømmer små rognkjeks rundt mens de blir utsatt for ulike former for påvirkning fra laks. I et av karene utsettes rognkjeksen eksempelvis for lukt av laks. I andre kar er det synet av en laks som observeres.

Forsker på rognkjeks som lusespiser: Stipendiat Fredrik Staven. Foto: Svein-Arnt Eriksen.

– Hensikten er å kartlegge hvordan rognkjeks påvirkes av laks med tanke på ulike stressfaktorer. Lukt av en predator som laks kan være stressende, og det er interessant å se om luktstoffer fra laks påvirker adferden hos rognkjeksen, sier Fredrik. 

– Det viktigste med forskningsprosjektet, som støttes av Norges forskningsråd med 1.9 mill. kroner, er altså å undersøke hvordan rognkjeksen venner seg til et liv i ei laksemerd, og hvordan den best kan utnytte sitt potensiale som lusespiser på laksen.

 Det er også viktig å ivareta helsa til rognkjeksen bl.a gjennom måten den blir produsert og brukt på, altså dyrevelferd, sier Fredrik. 

Rognkjeks som lusespiser i oppdrettsanleggene er et skånsomt og miljøvennlig alternativ til mekanisk og medikamentell avlusing. Flere titalls millioner rognkjeks er allerede i bruk i som lusespiser i sjøbaserte oppdrettsanlegg, går det fram av prosjektbeskrivelsen.

Men det er altså kunnskapshull når det gjelder hvordan rognkjeksen selv påvirkes av å flyttes fra et settefiskanlegg med små fisk, til et fullskala oppdrettsanlegg med tusenvis av laks svømmende rundt seg, og hvordan påvirkes den av miljøet i ei merd til havs?  

Ved forskningsstasjonen i Mørkvedbukta blir rognkjeksens reaksjoner på de mange ulike sanseinntrykkene fra et modellmiljø med laks observert og registrert. I fokus for registreringene står målbare endringer over tid i fysiologi og adferd, sier Fredrik.

– Livet i merden er annerledes i forhold til det naturlige miljøet for rognkjeksen, spesielt når det gjelder avgrensing, dybde, nærvær av laks, tettheten av artsfrender, mattilgang og smittepresset, legger han til.

Har observert mindre stress hos rognkjeksen

–  Hva har du funnet ut så langt?

– Labforsøket baserer seg på tilsvarende metodikk vi brukte i fullskala merdforsøk i 2016. Her observerte vi at etter at rognkjeks hadde vært i interaksjon med laks en måneds tid, var atferden endret og stressresponsen redusert.

– Til sammenligning hadde rognkjeks som kom direkte fra settefiskanlegget høy stressrespons i første møte med laks.

– Det er  også funnet sammenhenger mellom morfologi (læren om struktur, oppbygning og form på vev, organer og individer) og svømmekapasitet, som skal publiseres som en del av doktorgraden.

– I prosjektet har vi nå et samarbeid med DTU (Technical University of Denmark) for å analysere hjerneprøver. Det skal hjelpe oss å utforske hvilke hormoner i rognkjeksen som påvirker forskjellige typer atferd, sier Fredrik.

Rognkjeks klarer overgangen bra

– Når det gjelder forsøkene som pågår i Bodø, er det for tidlig å dra konklusjoner. Det Fredrik kan si så langt er at rognkjeksen ser ut til å klare overgangen til å bli lusespiser på laksen bra.

– Men vi vet at hvordan en rognkjeks oppfører seg kan variere fra individ til individ, og det er i en avlssammenheng noen egenskaper som er mer interessante å avle på enn andre, avslutter Fredrik.  

Fredrik vil ha ferdig doktorgraden sin vinteren 2022. Den er et samarbeid mellom Nord universitet, Norges forskningsråd og Aqua Kompetanse AS.


Svein-Arnt Eriksen