Mini-sensasjon på laben med celleprøver fra kattugle-fjær

Hvilke negative effekter har miljøgifter på kattugler? I jakten på svaret har stipendiat Ingvild Buran Kroglund gjort et oppsiktsvekkende gjennombrudd.

​​​​​​​​De siste ukene har stipendiat Ingvild Buran Kroglund ved Nord universitet vært ute på feltarbeid rundt omkring på Innherred i Trøndelag. 

Her har hun og forskningsgruppen hennes kontrollert en rekke fuglekasser som er utplassert i kulturlandskapet, med ett mål for øyet: å sanke blod- og fjærprøver fra kattugle.

Artikkelen fortsetter under videoen.


Historisk gjennombrudd med celleprøver fra fjær

Nylig stod jubelen i taket blant de involverte i forskningsprosjektet. På laboratoriet ved Nord universitet i Steinkjer gjorde de nemlig et oppsiktsvekkende gjennombrudd i et pågående pilotprosjekt med celledyrking.

– Vi snakker her om en minisensasjon, slår Buran Kroglund fast.

For aldri tidligere har noen lyktes med å lage en cellelinje basert på celler i fjær hentet fra ville fugler. 

En cellelinje er celler, i dette tilfellet fra kattugle, som dyrkes i en cellekultur på laboratoriet. Når disse vokser på et egnet vekstmedium og under riktige betingelser kan cellene fortsette og dele seg i prinsippet til evig tid. Dette gjør slike cellekulturer svært egnet til forskning.

Det vanlige er å lage cellelinjer basert på blodprøver; altså at man henter ut celler, dyrker dem i varmeskap og får dem til å gro. 

Klikk her for å endre bildet
Dyrebare dråper: Blodprøve fra vingearmfjær hos kattugle​. Foto: Roger Grostad.
– At vi lykkes også med celleprøver fra fjær mener vi er nytt i verden. Det betyr at vi nå har fått dyrket fram celler både fra kattuglefjær og fra blod. Dette gjør at vi kan kjøre in vitro-eksperimenter, som betyr at vi kan studere prosessene i et vekstmedium på laboratoriet, som for eksempel reagensrør og glass. Samtidig blir prøvetakingene skånsomme ettersom vi slipper å føre noe inn i kroppen til organismene vi studerer, sier hun.

Cellene som nå blir dyrket frem skal i neste omgang bli utsatt for ulike eksperimenter, blant annet i form av å eksponere dem for miljøgifter og deretter utsette dem for et ugleherpes-virus.

– Dette gjør vi for å se på immunologiske responser på cellenivå, og om disse blir endret eller svekket som følge av eksponeringen, sier forskeren.

Toksikologistudier på immunforsvar og hormonsystem

Klikk her for å endre bildet
Fjær i hatten: Stipendiat Ingvild Buran Kroglund (til venstre), biveileder Courtney Waugh og masterstudent Sara Eide kan konstatere at forsøket med å dyrke celler hentet fra fjær ble vellykket. Foto: Roger Grostad.​

Ingvild Buran Kroglund er nå godt i gang med sitt fire år lange doktorgradsløp. Her skal hun gjøre såkalte toksikologistudier på immunforsvar og hormonsystem hos rovfugler, hvor hun altså bruker kattugle som modellart. 

Tidligere forskning har vist at miljøgifter er et stort problem for rovfugler sørover i Europa, men for noen av miljøgiftene er det så langt uvisst om dette er et problem også på våre breddegrader.

– Det er en skikkelig god hekkesesong i år, så vi har vært heldige med innsamlingen, sier forskeren.

Perfekt studieorganisme​​

Klikk her for å endre bildet
Skånsom behandling: – Vi prøver å korte ned tiden kattugla er i fangenskap så mye som mulig, da det aller viktigste er at fuglen har det bra. Vi har en deadline på 20 minutter på å gjennomføre ringmerking, veiing, sampling av fjær- og blodprøver, men er ofte ferdige før det, sier Buran Kroglund. Foto: privat.
Ifølge Buran Kroglund er kattugla en perfekt modell av flere grunner. For det første er den på toppen av næringskjeden, og miljøgifter vil akkumuleres i hvert ledd i en næringskjede. Videre er bestanden av kattugler stor i Trøndelag, som er nordgrensen for kattugler i Europa. Samtidig er den her hele året, i motsetning til de fleste andre rovfugler. 

– Den er også veldig lett å fange siden den er villig til å hekke i rugekasser. Kattuglene er ganske rolig av seg og blir tilsynelatende ikke stresset av at vi låner den noen minutter slik at vi får tatt våre prøver. Det ser vi blant annet av at hun fortsetter rugingen etterpå, sier hun.

En annen stor fordel er at de kan gjøre sitt feltarbeid i samarbeid med Jan Erik Frisli, som er ansvarlig for en årlig overvåking av bestanden av kattugler i nordlige deler av Trøndelag. 

– Frisli har drevet med ringmerking av kattugler i flere tiår og er veldig flink til å håndtere uglene. Så mens han ringmerker og veier, kan vi ta våre prøver. Det gjør at belastningen på fuglene blir minst mulig.

I forskningsprosjektet skal Buran Kroglund se på konsentrasjonen av ulike miljøgifter i kattuglene. Dette dreier seg om alt fra giftige metaller som kvikksølv og bly til såkalte fluorerte forbindelser og rodenticider (rottegift, red.anm.) som kattuglene kan få i seg når de spiser smågnagere som rotter og mus. Videre skal de forsøke å avdekke om det er en sammenheng i metallkonsentrasjoner mellom voksenugla og ungene, samt se på i hvilken grad ulike habitat påvirker metallkonsentrasjonene. 

I tillegg til førsteamanuensis Courtney Waugh, inngår også professor Veerle Jaspers ved NTNU og førsteamanuensis Jan Eivind Østnes ved Nord universitet i veilederteamet.

Masterstudent i prosjektgruppen

Klikk her for å endre bildet
Feltarbeid med rovfugl: Masterstudent Sara Eide kommer tett på kattugla gjennom forskningsprosjektet. Foto: privat.
​En av dem som er involvert i prosjektet er student Sara Eide fra Bergen. Hun tar en master i biovitenskap med fordypning i terrestrisk økologi ved Nord universitet​, og ser på forholdet mellom kattugla og såkalte patogener, det vil si sykdomsfremkallende bakterier og virus, i munn og kloakk. 

– Jeg har særlig fokus på fugleklamydia og fugleinfluensa. Jeg har fått tatt prøvene jeg trenger og begynner analysearbeidet i midten av juni, forteller 23-åringen, som synes det er utrolig gøy å få lov til å komme så tett på kattuglene. 

– Det er kjempegøy og helt spesielt ja, sier hun.

Fakta om kattugler


Klikk her for å endre bildet
Ugler i mosen: Kattugle-unger. Foto: Gregorius Joris Toonen.

Kattugle (Strix aluco) er en rovfugl som hekker over hele Europa, så langt nordover som til Trøndelag. På verdensbasis er dette en tallrik art, med flere hundre tusen par. I Norge er kattugla mest tallrik på Vestlandet og i Trøndelag med gode hekkebestander ved Trondheimsfjorden. Nord for Steinkjer er kattugla fåtallig. Den hekker i hule trær, men også gjerne i store fuglekasser. 

Kattuglene er standfugler som holder seg i territoriet gjennom hele året. Den er kjent som en urban ugle og finnes ofte nært bosetting i kulturlandskapet. Allerede i slutten av mars eller i starten av april legges de 3-6 eggene som ruges i 28-30 dager. Ungene forlater reiret etter ca. 4 uker og mates fortsatt av foreldrene i mange uker. Ungene må så finne fram til egne territorier som ofte ikke er ​mer enn noen få mil fra sine oppvekstområder.

Som generalist er kattuglene ikke avhengig av tilgangen på smågnagere slik som mange av de andre uglene er. Næringsseddelen består av fugl, smågnagere, frosk, meitemark, store insekter og snegler.

Kattugla er nattaktiv og tilbringer gjerne dagen skjult i ei tett gran og det er derfor sjelden vi ser den. Hannens karakteristiske ​​vårsang, som tar til allerede i januar, er det imidlertid mange som kjenner.

Her kan du høre lyden av kattugla.​

 Kontaktperson