Sjelden har en kriseøvelse vært mer aktuell

– Det er mulig å planlegge aktivt for uventede hendelser. God kriseledelse bygger på god beredskap, sier Trude M. Torp og Tor Arne Elvrum som studerer kriseledelse ved Nord universitet.

For studentene på master i beredskap og kriseledelse er det å øve på å håndtere uforutsette hendelser en del av studiet. 

Å stå midt i en pandemi er ingen hindring for god undervisning. Tvert imot ble den nylige øvelsen i kriseledelse usedvanlig relevant, da de 35 studentene øvde på håndtering av nettopp korona-pandemien. 

Den digitale koronaøvelsen ble gjort i NORDLAB, som er beredskapslaboratoriet til Nord universitet, og er en del av eksamensforberedelsene til masterstudentene.

Lager realistiske øvelser

– Våre øvelser i kriseledelse er så nær opp til virkeligheten som mulig. Vi har et stort fokus på realisme og troverdighet i øvelsene, slik at studenter skal få et godt læringsutbytte, sier studieprogramansvarlig Natalia Andreassen. Hun er førsteamanuensis ved Handelshøgskolen, Nord universitet.

Under den nylige digitale koronaøvelsen var ett av læringsmålene å bedre forstå hvilke roller og ansvar regjeringen, fylkesmenn, kommuner, Helsedirektoratet, Politidirektoratet og andre har i pandemiberedskapen i Norge.

– Hver gruppe fikk innspill fra øvingsstaben i form av en mediesak for en konkret organisasjon knyttet til koronasituasjonen. Oppgaven var å diskutere kritiske problemstillinger når man leder og tar beslutninger, forteller Andreassen.

– Det er viktig at dette masterstudiet er dynamisk og fornyes kontinuerlig.  Koronapandemien påvirker uten tvil innholdet i studieplanen, og vi vil beholde et pandemiscenario i øvelsesporteføljen også i tiden framover, sier hun. 

Klikk her for å endre bildet Erfaringsdeling– Erfaringsoverføring og dialog mellom studenter er en sentral del av studiet, sier Natalia Andreassen, studieprogramansvarlig for masterstudier i beredskap og kriseledelse ved Nord universitet  (foto: Svein-Arnt Eriksen)

Studenter fra hele landet

Master i beredskap og kriseledelse retter seg mot ledere og andre som deltar i sikkerhet- og beredskapsarbeid, i både offentlig og privat sektor. En viktig del av utdanningen er utveksling av kunnskap og erfaring mellom de ulike offentlige og private aktørene og forskningsfeltet. 

Studiet er samlingsbasert, og trekker studenter fra hele landet. Studentene har gjerne lang yrkespraksis i politi, brann, helse, forsvaret, privat sektor og i ulike offentlige etater.

Trude Mikkelrud Torp, planlegger i Øst politidistrikt, og Tor Arne Elvrum, assisterende stabsleder i Oslo brann- og redningsetat, er blant studentene våren 2020.  


De har begge lang erfaring i å håndtere uventede og dramatiske hendelser. Torp og Elvrum valgte det erfaringsbaserte masterstudiet i beredskap og kriseledelse blant annet fordi de her kan dra nytte av sine operative yrkeserfaringer.

– Innfrir faglige forventninger

Klikk her for å endre bildet

Trude Mikkelrud Torp (bildet over, foto: privat) har jobbet i politiet siden 2007. Hun er hovedplanlegger ved felles enhet for operativ tjeneste i Øst politidistrikt, hvor hun også har en funksjon som assisterende stabssjef i politimesterens operative stab. 

Trude Mikkelrud Torp er en av de 35 masterstudentene i beredskap og kriseledelse ved Nord universitet. Siden studiet er samlingsbasert, kan  hun studere samtidig som hun er i jobb. Torp tar med seg lang erfaring fra politiets beredskapsarbeid inn i studiene sine, noe som også er svært nyttig for medstudentene.

– Jeg startet min tid i politiet ved et lite lensmannskontor, deretter i politipatruljen, etterforskning og de siste fire årene som beredskaps-planlegger. I alt har jeg rundt ti års erfaring innen det operative feltet og fire år innen etterforskningsporet. Mitt hovedansvar er knyttet til planverket og å sørge for en god faglig utvikling. I det ligger også et hovedansvar for å opprettholde kontakten med de andre nødetatene og våre regionale samvirkeaktører som fylkesmannen, HV-distrikter, sivilforsvaret, Frivillige Foreningers Redningsfaglige Forum (FORF).

Hun mener det er mulig å planlegge en aktiv faglig respons på uventede hendelser.

– Vi må planlegge slik at vi kan effektivt repetere og gjenbruke erfaringer og handlingsmønstre. Når politiet kommer til sted der en ulykke eller større hendelse har skjedd, leder innsatsleder politi et innsatsområde sammen med innsatsleder for henholdsvis helse og brann. Politiet vil deretter etablere blant annet samleplasser for skadde og døde, samt et kontrollpunkt for ambulanse. Dette er et kjent og prøvd mønster. Vi må altså sørge for en god evakueringslinje, eventuelt å bruke tiltakskort i de mest hyppige hendelsene, og trene på generisk handlingsmønster med andre nødetater. Videre må vi ha gode varslingsrutiner både internt og eksternt. Vi må ha faste roller og være med utstyret vi bruker for å kunne utøve rollen. 

– Hva var motivasjonen din for å ta dette masterstudiet ved Nord universitet?

– Jeg tok "videreutdanning i beredskapsplanlegging" ved Politihøgskolen, som var et svært bra emne. Men siden de ikke har et masterstudium i beredskap/krise, svarte studieplanen ved Nord universitet mer til mine faglige forventinger. Så langt ser det ut til at Nord og Politihøgskolen har ganske like krav og forventninger. Det er svært tilfredsstillende å tenke på. 

– Fortell kort om en yrkeshendelse eller situasjon som var særlig utfordrende rent operativt?

– Det er naturlig å nevne koronasituasjonen, som vi alle er midt oppe i. Politiloven gir mange muligheter, og selvsagt noen begrensinger, men den tåler krisen godt.  Det er ikke først om fremst utfordrende at krisen er akutt, men at politiet må foreta hyppige, inngripende tiltak som skal støtte helsevesen og kommunene i å gjennomføre myndighetenes anbefalinger ovenfor befolkningen. 

– I koronakrisen er vi i et ukjent terreng, jamfør smittevernlovgivningen og de nye forskriftene som kommer jevnlig. Dessuten kan pandemien påvirke tilliten til myndighetene, både i positiv og negativt forstand, og i lang tid fremover. Som politi skal vi stå sammen med andre samvirkeaktører etter krisen og være klare for neste krise ved et senere tidspunkt. Og som borgere i Norge skal vi fortsatt ha et godt forhold til de rundt oss også etter denne krisen, sier Trude Mikkelrud Torp.  

– Må kunne utføre under stress

Klikk her for å endre bildet 
Tor Arne Elvrum (bildet over, foto: skjermdump fra NRK) er assisterende stabssjef ved Oslo brann og redningsetat (OBRE)  Han var tidligere brigadesjef for en brigade på omkring 80 personer og innsatsleder brann for OBRE.

Elvrum startet som brannmann høsten 1985. Han er, ved siden av jobben som assisterende stabssjef og leder for krisestaben ved brann og redningsetaten i Oslo, også student ved det erfaringsbaserte masterstudiet i beredskap og kriseledelse.

– Jeg studerer fordi jeg ønsker å utvikle meg i jobben som leder og fordi fagene på studiet er relevante og mer rettet mot det operative enn det fag ved andre studiesteder ser ut til å være. I tillegg så lar dette studiet seg fint kombinere med en travel jobb, sier han.

I de 35 årene som han har vært i brann- og redningstjenesten, er det særlig to hendelser som har vært særlig utfordrende.

– Som brannmann så var togulykken på Åsta Østerdalen i 2000 helt spesiell med sitt omfang av branner og fastklemte personer. Som leder vil jeg trekke fram en brann i en av høyblokkene på Tveita i Oslo i 2013. Jeg mener det var i 13. etasje og det var stor røykspredning til rømningsveiene. Der var det mye folk som var på vei ut som vi måtte få kontroll på. Det var en overtent leilighet som var i ferd med å spre seg utvendig og det tok lang tid for å etablere god vannforsyning til slokking. Her var stresset og kontrollspennet til å ta og føle på, før det kom flere ressurser.

Som Trude Mikkelrud Torp, mener Tor Arne Elvrum at det er mulig å planlegge aktivt for uventede hendelser.

– Ja, det er mulig. En gjenkjennbar systematikk er viktig for å ha overskudd til å ta gode beslutninger. Når vi har en tilnærmet lik systematikk og en potensialbasert tilnærming, reduserer det stresset hos meg som innsatsleder, uansett hva slags hendelse det er snakk om. 

– Kriseresponsen blir ikke bedre enn vår forberedelse til krisen. Vi må trene og øve på det vi må kunne utføre under stress, og vi må ha en plan på dette. Trening og øving er alt for viktig til at det skal være tilfeldig. Dette gjelder spesielt de som skal lede innsatsene. I tillegg er det viktig å lære av våre erfaringer.

– Hva er det ved koronapandemien som gjør den særlig utfordrende i yrket som brann- og redningsmann?

– Det er først og fremst å holde våre mannskaper friske, slik at vi kan opprettholde en god beredskap. Vi må også ha gode rutiner for hvordan vi forholder oss til mulig smittede personer ved forskjellige typer oppdrag, sier Tor Arne Elvrum.

Toppbildet: arkivbilde fra Øvelse Nord. Foto: Nord universitet.

NORDLAB


NORDLAB er et laboratorium for beredskapsledelse ved Nord universitet. Her er fokus rettet mot overvåkning og risikoanalyser knyttet til kommersiell aktivitet i nordområdene, samt undervisning, forskning og innovasjon knyttet til sikkerhet og beredskap.

NORDLAB planlegger flere digitale øvelser i 2020. 

Blant scenarier det skal øves på er strålevern, cybersikkerhet, oljevern og maritim søk og redning.