Skater i små grupper er truet av overfiske

Arvemateriale fra en skate viser at dyrene lever isolert og i små grupper. Det betyr at arten i europeiske farvann er sårbar ved overfiske og bifangst.

​​​​​​Over en tredel av bruskfisker i europeiske farvann, som for eksempel haier og skater, ​​​er truede arter.

Forskere ved Nord universitet har nå beregnet antall individer av en skateart, og hvor mange som lever sammen i grupper, ved å analysere arvematerialet til fiskene.
 
Storskaten er Europas største skate. Den kan bli opp til 2,8 meter lang og veie 100 kilo.

Den består egentlig av to ulike arter, en større art, som har beholdt det opprinnelige navnet og kan finnes i norske farvann, og en mindre art som nå heter gulringskaten. Utbredelsen av begge arter er nå svært begrenset, og de lever stort sett rundt de britiske øyene. 

Gulringskaten er en utsatt art på grunn av bifangst

​Forskerne ved Nord universitet var interessert i å se på utbredelsen av gulringskaten, fordi den er svært utsatt på grunn av bifangst i Nordøst-Atlanteren.

 Gulringskate: Prøvetaking i Keltersjøen, Storbrittania. Foto: S.Hetherington, Cefas. 

– Vi fant ut at gulringskatene lever i små isolerte bestander på Rockall og Færøyene, mens det finnes flere i Keltersjøen. Det betyr at hvis disse bestandene kollapser på grunn av bifangst og overfiske, vil de neppe bli erstattet av individer fra en nærliggende populasjon, sier forsker Aurelien Delaval, førsteamanuensis ved Nord universitet, Fakultet for biovitenskap og akvakultur.

Forsøkene har også avdekket en mulig tilknytning av et gen med flere miljøvariabler som kan ha sammenheng med klimaendringer.
 
– Vi må se nærmere på det for å finne ut om det har betydning for artens framtid, sier Delaval.​

Samarbeid med lokale fiskere i Storbritannia

Delaval og professor Leslie R. Noble ved Nord universitet har publisert resultatene fra forsøkene i tre vitenskapelige artikler.

Her beskriver de hvordan de har samarbeidet med lokale fiskere fra Storbritannia om innsamling av hudprøver fra skatene.

Skatene blir fisket og tatt prøver av, før de blir sluppet ut igjen. Disse prøvene blir sendt til Nord universitet, der arvematerialet blir analysert. Ved hjelp av en prosess som heter sekvensering, blir DNA- et til fisken avlest.

– Dette er en ny måte for populasjonsberegning og overvåking, sier Delaval. 

Metoden går ut på å identifisere nære slektninger som foreldre eller søsken i en gruppe av fisk. 

– Ut fra mengden av slektninger i en gruppe kan vi beregne den totale bestanden. 

 Forsker på bruskfisk: Aurelien Delaval. Foto: Svein-Arnt Eriksen.  

– På den måten kan vi bestemme hvor mange individer som lever sammen, og om de lever i isolerte grupper, forklarer Delaval.   

Hovedproblemet som denne forskningen svarer opp mot, er at det er svært lite kunnskap om mange bruskfisker, noe som ifølge forskeren gjør det vanskelig å få til en effektiv naturforvaltning. 

Delaval sier at analyser av arvematerialet gir et bedre bilde av hvor stor og utbredt arten er enn tradisjonelle metoder basert på fiskeri-data og forskningstokt. 

– Det er fordi disse dataene ikke alltid gir et balansert bilde for sjeldne arter, mens arvematerialet kan gi oss det store bildet over lange og korte tidsskalaer, sier han.​

Vil du vite mer?


Forskning på bruskfisk

Artikkel en​

Artikkel to​

 Kontaktperson