I kantina på Nord universitet sin campus i Levanger tar Peder Sjøbakk Lund (23) av seg ryggsekken og setter seg på sofaen. Han har et smil om munnen, for dette er en verden han trives i. 

Fra det ærverdige gamle skolebygget ser Peder utover Levanger, en idyllisk trehusby, som er liten nok til å få varige venner i, samtidig som den er stor nok til å tilby det meste han trenger.

– Jeg er halvveis i grunnskolelærerutdanningen. Jeg går på «1 til 7», altså med fokus på 1. til 7. trinn, og årskullet mitt ble godt kjent i de første åtte månedene, før epidemien kom. Blant annet er vi bare fem gutter, som ble fort sammensveiset, smiler han.

På selve studiet har Peder blant annet nettundervisning sammen med studenter fra Nesna og Bodø, noe han synes er spennende.​

– Det er artig å få innspill fra andre studiesteder også, sier han.

En positiv overgang fra videregående skole

Peder visste ikke hva han ville gjøre etter videregående. Han vurderte forskjellige studieretninger, men innrømmer at en eldre brors valg av læreryrket kan ha påvirket ham.

– Jeg har egentlig flere lærere i familien, så kanskje jeg har fått det inn med morsmelka? spør han spøkefullt.

Peder foretrekker å leve i nuet. Han går på et studium han liker og bruker fritida sammen med en gruppe venner han har blitt kjent med på Nord.

– Jeg var i militæret etter videregående, og det eneste jeg var nervøs for var hvordan det kom til å gå å skulle skrive akademiske oppgaver igjen. Heldigvis var ikke overgangen vanskelig i det hele tatt.

Peder kjenner på en ny frihet i hverdagen i forhold til videregående skole.​

– Det kan ikke sammenlignes. Her er det voksne mennesker som underviser voksne – vi er jo alle over 18 år, og vi er her fordi vi er interessert. Vi har også færre obligatoriske timer. Dermed legger man opp studieløpet selv, bestemmer når man skal lese, og på hva, selv, forklarer han.

Peder vokste opp som yngste sønn på en gård bare ti minutter unna Nord universitet sin campus på Røstad. Det store skiftet mot en pedagogisk vinklet jobb skjedde i 5. klasse, da Peder ble opptatt av fotball. Han begynte å spille for en lokal klubb, og da han la opp som 18-åring, fikk han tilbud om å bli trener i samme klubb.

– Å være fotballtrener har mange likhetstrekk med læreryrket, mener Peder, med henvisning til praksisperiodene han har hatt flere av på Nord universitet. Allerede det første semesteret fikk Peder prøve seg ute i skoleverket, og det setter han pris på.​

– Det er utrolig slitsomt og helt fantastisk på samme tid. Å være lærer krever mer energi enn jeg trodde, for man er på fra klokka åtte om morgenen til barna drar hjem, humrer han.

Et interessant aldersspenn

Den femårige mastergraden med fokus på 1.-7. trinn, tilbys på tre studiesteder ved Nord universitet, nemlig Levanger, Nesna og Bodø.

– Hvorfor valgte du 1.-7. trinn?

– Fordi jeg syns det er et interessant aldersspenn. Forskjellen mellom en 1.-klassing og en 7.-klassing er gedigen, og jeg gleder meg til å kunne følge dem, se dem vokse opp. Som lærer på barnetrinnet er det vanlig å bytte klasse etter tre år, men man kan jo se dem utvikle seg, bli større og mer modne, så lenge man jobber på samme skole, mener Peder.

Norsk og matematikk, pedagogikk og elevkunnskap, er obligatoriske fagområder på studiet. Peder har imidlertid selv fått velge de to siste fagene han trenger for å komplettere studiet, engelsk og spesialpedagogikk.

– Spes.ped. tok jeg høsten 2021, og det valgte jeg fordi jeg ønsket å lære mer om håndtering av barn med spesielle problemer. Her dreier det seg om et spekter fra ADHD til Downs, og jeg fikk virkelig gå dypt inn i materien. Det ble så interessant at jeg kommer til å skrive masteroppgaven min innen spes.ped, sier han ettertenksomt.

Peder har beina godt plantet på jorda, og jobbsikkerheten han føler læreryrket vil gi ham betyr mye. Han ser frem mot å inneha en stilling han mener er av essensiell betydning for samfunnet. ​

Foreløpig nyter han imidlertid nuet, akkurat slik han liker det, i en studiehverdag som er både variert og utfordrende.