Spare, låne og bruke om igjen

Sirkulær økonomi kan gi mer økonomisk vekst. Men er det best for naturen?


Per Jarl Elle

Blant forskere er det delte meninger om resirkulering.

Jordens befolkning har allerede passert 7,6 milliarder mennesker, og vi blir stadig flere.

En større andel av menneskeheten vil få bedre råd, og nye millioner vil etterspørre mer energi og flere varer og tjenester.

Avfallsproblemet bare vokser etter hvert som levestandarden øker hos en større andel av verdens befolkning. Avfall fra produksjon og forbruk er i dag en like stor utfordring som utslipp av klimagasser.

Hvordan skal vi møte etterspørselen når jordens ressurser er begrensede?

Et svar er "sirkulær økonomi" og innebærer et lukket system mellom ressurser og avfall, i motsetning til dagens "lineære" økonomi hvor det meste av vårt samled forbruk går ut av det økonomiske kretsløpet og ender opp på søppeldynga - før det ender opp i naturen.

Et sirkulært økonomisk kretsløp vil si å redusere, gjenvinne og gjenbruke – i stedet for å ta, lage og kaste.

Søppel er de nye råvarene for industrien. Plastavfall kan resirkuleres og verdifulle mineraler og metaller må gjenvinnes til nye og resirkulerbare produkter.

Digitalisering er pådriver for sirkulær økonomi

Klikk her for å endre bildet

Økonomisk tenkning i endring. -
Sirkulær økonomi gir lavere forbruk av innsatsvarer og energi, noe som er god økonomi for de fleste bransjer og for samfunnet, sier professor Einar Rasmussen ved Handelshøgskolen, Nord universitet (foto: Per Jarl Elle).

Professor Einar Rasmussen ved Handelshøgskolen, Nord universitet, er en erfaren forsker av forholdet mellom akademia og industri. Rasmussen mener sirkulær økonomi og innovasjon er fremtiden for industribedrifter og offentlige organisasjoner.

– Industrien er gode på innovasjon og prosesstenkning, og det offentlige er store innkjøpere fra næringslivet. Offentlig sektor kan påvirke kravspesifikasjonene på innsatsvarer og tjenester i tråd med FNs bærekraftmål, sier Rasmussen.

Digitaliseringen i samfunnet kan være en viktig pådriver for sirkulær økonomi. 3D-printing og blockchain-teknologien passer godt inn i sirkulærøkonomien. 

– I en sirkulær økonomi er det ikke nødvendig for virksomhetene å produsere mer enn det er etterspørsel etter, og informasjonen om hvor produktene kommer fra og hvordan de er benyttet, flytter produktene høyere opp i verdikjeden, understreker Rasmussen.

Låne i stedet for å kjøpe og å kaste

– For eksempel, hvis du vet livsløpene til laksene i frysedisken, har du større valgmuligheter og større trygghet som forbruker. Åpen informasjon om produktet bygger tillit til produsenten, og du er villig til å betale mer for informasjon som gjør at du velger dette produktet fremfor det andre, sier Rasmussen.

Informasjonen om hvordan matvaren er blitt til, gir muligheten for å gjøre mer bærekraftige valg og større verdiskapning for produsenter av miljøvennlige varer.

Et annet perspektiv er delingsøkonomien, som er en variant av sirkulær økonomi.

Delingsøkonomien handler om å utnytte kapasiteten for varer og tjenester bedre. I stedet for å kjøpe nye produkter, forbruke dem og kaste dem, kan forbrukerne heller låne produktene.

Over tid kan forbrukerne dele på for eksempel hytte, bil eller utstyr man sjelden bruker.

Et godt eksempel i offentlig sektor er leie av medisinsk utstyr.

Når det avløses av nyere utsyr kan det brukte produktet oppgraderes og anvendes i andre markeder, i stedet for å ende på skraphaugen.

– Det vil gi et lavere forbruk av innsatsvarer og energi, noe som er god økonomi for i de fleste bransjer og for samfunnet, sier Rasmussen.

– Vi må redusere presset på naturen

Det er allment akseptert at det fins en øvre grense for hvor stort det globale, økologiske fotavtrykket kan bli. Mange land på kloden har underskudd i sitt økologiske regnskap. Det er land med negativ biokapasitet. 

Andre land har positiv biokapasitet. Men det veier ikke nok opp. 

Ove Jakobsen er professor ved Handelshøgskolen, Senter for økologisk økonomi og etikk. Han mener organisering av produksjon og avfall i et kretsløp er fornuftig, men han understreker at den sirkulære økonomien ikke tar fatt i det grunnleggende problemet, som ifølge økologisk økonomi er at vekst i forbruket av naturressurser fører til ubalanse i økosystemene.

Klikk her for å endre bildet

En økonomi i balanse med naturen
. – Sirkulær økonomi løser ikke de grunnleggende problemene med vårt nåværende økonomiske system, sier professor Ove Jakobsen, Handelshøgskolen, Nord universitet (foto: Kaja von Kwetzinski-Stetzenkow).

– Vi må med andre ord redusere presset på naturen gjennom tiltak som fører til lavere forbruk. Sirkulærøkonomi er en nødvendig forutsetning, men det er ikke tilstrekkelig. Utfordringen består i å utvikle en økonomi som ikke er basert på vekst. I økologisk økonomi brukes betegnelsen "steady-state-economy".

– Sirkulær økonomi som bygger på fortsatt vekst svarer ikke på problemet med overforbruk av naturressurser på en klode som ikke vokser. I følge FNs bærekraftsmål trenger vi små, lokale produksjonsenheter i et ressurs- og forbruksnettverk og som er koblet sammen med fornybare, økologiske systemer, drevet av sollys. Her kan sirkulær-økonomien være et element, men det løser ikke de grunnleggende problemene med vårt nåværende økonomiske system, sier Jakobsen.

Per Jarl Elle

 

30.-31. mai 2018 arrangeres Sirkulær økonomi-konferansen i Trondheim.

Konferansen er et samarbeid mellom Nord universitet, NTNU og SINTEF.

Sirkulær økonomi står høyt på den politiske agendaen i mange andre land. I Norge fremmes sirkulær-økonomien av myndighetene og næringslivet.

EUs forskningsprogram 2020 har en egen «action plan» for bærekraftig økonomisk tenkning i industri og næringsliv, og europeiske regioner og små- og mellomstore bedrifter i EU-landene stimuleres til å etablere nye prosjekter i sirkulær økonomi (EASME).

Kinesiske myndigheter utvikler en sirkulær økonomi.


Hva blir det av energien?

Biosfæren er et lukket energisystem. Som vi vet overføres energi fra en form til en annen. Energien forbrukes ikke, og den forsvinner ikke. Men vi vet ikke om vi har god eller dårlig utnyttelse av den, mener aktører i det norske energimarkedet.


FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftmål skal utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Det er 17 hovedmål og 169 delmål.

Kilde: FN-sambandet 18.04.2018