Nord spisser kompetansen i diabetes hos sykepleierne

Diabetesutdanningen er neste år tilbake på Nord universitet. – Diabetes er en utbredt sykdom, og nå trenger vi flere sykepleiere med denne spisskompetansen, sier universitetslektor Veronica Sortland.

​​​​​​​Veronica Sortland er universitetslektor ved Nord universitet avdeling Mo i Rana – og diabetessykepleier med klinisk kompetanse. Hun er langt fra alene om dette ved Nord universitet.

Den brede kompetansen gjør at Nord universitet på selve Verdens diabetesdag 2022, lanserer  videreutdanning i diabetesbehandling/ omsorg, med oppstart høsten 2023.

– Diabetes er en utbredt sykdom og sykepleiere møter personer med diabetes i alle deler av helsetjenestene. Kvalitativt god behandling og oppfølging av personer som lever med diabetes krever at sykepleiere har høy kompetanse innen medisinske, så vel som psykologiske og pedagogiske emner. Gjennom dette studiet oppnår sykepleiere spesialkompetanse til å arbeide til det beste for personer med diabetes i og utenfor institusjon, og i ulike livsfaser, sier Sortland.

Beryll Kristensen er leder i Faggruppen for Diabetessykepleiere i Norsk Sykepleierforbund og jobber til daglig som Diabetessykepleier på Ringen Apotek på Jessheim​. Foto: privat

Et skriken​de behov

Diabetessykepleier Beryll Kristensen, leder for faggruppen for diabetessykepleiere i Norsk Sykepleierforbund, ser daglig behov for mer kompetanse i helsetjenesten. Hun er derfor glad for at Nord universitet nå relanserer utdanningen som fram til 2016 gikk i flere år.

– Vi videreutdannet 300 fagarbeidere i årene ved Nord. Slik at det er veldig, veldig bra at utdanningen kommer tilbake, for vi trenger at flere sykepleiere videreutdanner seg innen diabetesbehandling og omsorg, sier Kristensen.

Hun får jevnlig telefoner fra sykepleiere som spør hvor de kan henvende seg for å øke sin kompetanse innen diabetes. Så langt er mulighetene få. Noe Kristensen sier er et stort problem.

– Behovet er skrikende. Spesielt i kommunehelsetjenesten, som allerede sliter med mangel på fastleger. Her møter pasienter med diabetes type 2 helsepersonell som ofte ikke har nok kunnskap om diabetes. Derfor øker sjansen for at pasientene får følgesykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag, nedsatt syn og sårproblemer på beina. Det er rundt 500 årlige amputasjoner på grunn av diabetssår. Skal sårene gro må diabetesen behandles. Blodsukkernivået må ned og det krever tid og kompetanse, sier hun.

Tiden er derfor inne for å spisse kompetansen til sykepleiere i både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Vi trenger ​​DEG

Nord universitet sitt kommende studieprogram i diabetesbehandling og omsorg sørger for akkurat det. Den har et helhetlig fokus på diabetes, diabetesrelaterte komplikasjoner og sykepleie til personer som lever med diabetes, herunder blant annet veiledning, behandling og oppfølging av personer med diabetes.

Ifølge Kristensen er behovet for denne kompetansen akutt og stor i både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Programmet har til hensikt å utdanne sykepleiere med spisskompetanse innen fagområdet diabetes. 

Utdanningen igangsettes etter anbefaling fra Helse Nord, som erkjenner at samfunnet trenger flere sykepleiere med denne fagkompetansen for å møte den økende pasientgruppen.

– Flere og flere av oss får diabetes, både i Norge og på verdensbasis. Derfor er det viktig å få opp kompetansen. Samtidig er det i dag kun i Bergen en slik videreutdanning tilbys, sier Sortland.

Studiet vil bli godkjent som fordypningsemne for de som velger å gå videre til master i klinisk sykepleie.

Universitetslektor Veronica Sortland ved Nord universitet på Mo i Rana ser fram til utdanningen startes opp høsten 2023. Foto: Rami Skonseng, Mye i Media

Desentralise​rt og deltid

Studieprogrammet består av to emner på 15 studiepoeng hver og gjennomføres på deltid, over to semester.

Emnene bygger på hverandre hvor det første emnet i «Diabetes – sykdomslære, komplikasjoner og behandling» legger det teoretiske grunnlaget for å kunne gå videre på det andre emnet i «Sykepleie til personer med diabetes», som er mer praktisk rettet. 

I hvert emne gjennomføres tre samlinger à tre dager, hvor en av samlingene gjennomføres fysisk ved Nord universitet, campus Bodø, og to samlinger, samt eksamen gjennomføres via Nord universitet sine nettløsninger. Studentene gjør selvstudier og arbeidskrav mellom samlingene. 

Merk deg datoene: 10. januar 2023 – og 15. april. Dette er henholdsvis datoen hvor studiet legges ut på nord.no. Mens 15. april er søknadsfristen.

– Vi legger opp studiet slik at det går an å kombinere det med jobb, og hvor studentene kan sitte hjemme og studere. Vi håper dette gjør at vi får mange søkere, sier Sortland.

Sortland presiserer også at studentene kan bruke ALLE våre campuser til å studere mellom samlingene, samt ha møter og jobbe sammen med medstudenter. Det er også tilgang til bibliotekene.

Kompetent arb​eidsgruppe

Det er høy kompetanse om sykepleie og diabetes på Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet. Det foregår også forskning på diabetes.

Arbeidsgruppen i videreutdanningen har alle spisskompetanse om diabetes. Den består av:

Universitetslektor Ann-Karin Andorsen v/campus Bodø

Universitetslektor Elin Larsen v/campus Bodø

Universitetslektor Veronica Sortland v/campus Helgeland

Førsteamanuensis Maria Strandås v/campus Bodø

Stipendiat Hege Solberg v/campus Namsos

Professor og programansvarlig Akhtar Hussain v/campus Bodø

​​Helse​​ Nord

Helse Nord RHF er fornøyd med avgjørelsen om å starte opp igjen med videreutdanning i diabetesbehandling/ omsorg.

– Tilbud om videreutdanning i diabetes ved Nord Universitet har over tid bidratt til at det i dag er diabetessykepleier med videreutdanning i diabetes ved alle sykehus i Nord-Norge. Tilgang på sykepleiere med kunnskap om diabetes ansees som viktig for å opprettholde funksjonen med diabetesteam på sykehusene, og det er også et behov for diabetessykepleiere i kommunene. Helse Nord RHF er godt tilfreds med at Nord universitet høsten 2023 vil starte opp videreutdanning innen diabetesbehandling/omsorg, sier Jon Tomas Finnsson, avdelingsdirektør i helsefagavdelingen, Helse Nord RHF.​

Verdens dia​betesdag (WHO)

14. november er Verdens diabetesdag.

​463 millioner mennesker lever med diabetes, og mange står i fare for å utvikle sykdommen. Verdens diabetesdag ønsker å rette oppmerksomheten mot sykdommen, og bidra til global forebygging og bevisstgjøring.

Verdens helseorganisasjon (WHO), som er FNs organ for helse, arbeidet for at alle folk skal ha den beste helsetilstanden som er mulig å oppnå. WHOs hovedoppgave er knyttet til FNs bærekraftmål nummer 3, God helse og livskvalitet. Målet er blant annet å redusere prematur dødelighet forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer med en tredel, gjennom forebygging og behandling.

Organisasjonen er svært bekymret for økningen av diabetestilfeller på verdensbasis.

Dette vet vi:
  • ​​​463 millioner mennesker lever (i 2020) med diabetes, og tallet øker. I 1980 var tallet 108 millioner (Kilde: IDF Diabetes Atlas).
  • ​I Norge er det rundt  254.000 diabetikere med diabetes type 2, rundt 28.000 lever med diabetes type 1. (Kilde: Fhi.no) 
  • ​WHO anslår at 1,6 millioner mennesker dør av sykdommen årlig. 
  • På verdensbasis er en av tre voksne overvektige. En av ti er sykelig overvektige. 
Vi skiller mellom to typer diabetes:

Diabetes type 2 er en arvelig, kronisk sykdom som vanligvis utløses av overvekt og mangel på aktivitet. Denne typen kan forebygges ved å spise sunt og holde seg aktiv.

Diabetes type 1 er en kronisk autoimmun sykdom hvor kroppen ikke produserer nok insulin. Denne diabetstypen kan ikke forebygges eller unngås.​​​


​​

Fire​​ diabetesteam i Nord-Norge

Det er fire diabetesteam i Nord-Norge. Elin Røst ved Nordlandssykehuset i Bodø er samhandlingskoordinator for ett av dem.



​Helse-Nord opprettet i 2016 fire stillinger som samhandlingskoordinatorer diabetes i Nord-Norge. De fire stillingene ligger under Helgelandssykehuset, Nordlandssykehuset, UNN og Finnmarkssykehuset. Elin Røst (bildet over) har stillingen ved Nordlandssykehuset og har arbeidsområde i Salten, Lofoten og Vesterålen.

– Arbeidsoppgavene til samhandlingskoordinatorene er blant annet å arrangere kurs for helsepersonell. Kurset holdes for leger, sykepleiere, helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere, assistenter, helsesykepleiere, jordmødre og så videre. Samhandlingskoordinator, diabetessykepleier og lege ved diabetesteamene drar ut sammen med ernæringsfysiolog og bioingeniør ut til kommunene og holder diabeteskurs. Kurset er gratis for alle deltakere. Hver kommune skal tilbys et kurs hvert 3. år, forteller Røst.

Røst på sin side, prøver så langt det er mulig å besøke alle 42 legekontorene og de 19 kommunene i Salten, Lofoten og Vesterålen i løpet av ett år.

En av oppgavene Røst har er å bistå med å få installert Noklus diabetesskjema på legekontorene. Noklus diabetesskjema er et elektronisk verktøy som samhandler med journalsystemet på legekontorene. Skjemaet er godt egnet når en skal gjennomføre en diabetes årskontroll.

– Studier viser at undersøkelse av øyne, føtter og urin i større grad blir fulgt opp hos fastleger som benytter skjemaet og viktig med tanke på å forebygge diabetes senkomplikasjoner, sier hun.

I tillegg har Røst startet opp grupper for diabetessykepleiere i Salten, Lofoten og Vesterålen. Disse gruppene møtes to ganger årlig med tema/undervisning/sosialt samvær. I gruppene deltar diabetessykepleiere/sykepleiere fra primærhelsetjenesten og sykepleiere fra diabetes poliklinikkene.

Dette til tross. Røst ser at det også i Nordlandssykehuset sitt område er behov for mer kompetanse.

– Ved de 13 legekontorene i Bodø kommune, er det bare fire som har ansatt en diabetessykepleier. Flere av diabetessykepleierne ved legekontor i Salten og Lofoten skal gå av med pensjon snarlig, og det er usikkerhet om det blir ansatt noen nye etter dem. I tillegg er det færre søkere til stillinger som diabetessykepleiere ved poliklinikkene ved sykehusene i Nordland, sier Røst.

Hun har ved flere tilfeller på besøk hos legekontor fått forespørsel om det vil bli gjenopptatt videreutdanning innen diabetes ved Nord Universitet. Mange av legekontorene i distriktene ser et økende behov for å få tilsatt diabetessykepleier i sin kommune. Røst ser derfor fram til at videreutdanningen innen diabetes kommer i gang i løpet av høsten 2023. Behovet for langt flere diabetessykepleiere vil øke i framtiden, med tanke på det økende antallet av personer som får sykdommen diabetes type 2.