Stort miljøprosjekt om gruveavfall

Professor Pål A. Olsvik får nær 8 millioner kroner for å undersøke hvordan deponering av masse fra gruveindustrien påvirker økosystemet i fjorder.

Nord universitet er prosjektleder for dette miljøprosjektet i MARINFORSK-programmet i Forskningsrådet. 

Pål A. Olsvik, som er professor ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA), er en erfaren forsker på hvordan miljøgifter påvirker organismer.

Olsvik tok doktorgraden ved NTNU i 2000 på hvordan sigevann fra gruver i Røros-området påvirket den lokale ørretbestanden.  

– Ja, avrenning av tungmetaller fra gruvene i Røros-området kan ha negativ innvirkning på ferskvannsfisken, sier Pål A. Olsvik, som i 14 år har arbeidet ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), som fra 2018 fusjonerer med Havforskningsinstituttet i Bergen.

Tungmetaller fra gruvene

Klikk her for å endre bildet

Geologi og økologi. Professor Pål A. Olsvik skal lede stort miljøprosjekt om potensielle effekter av gruvedrift (begge foto: Per Jarl Elle)

Olsvik har forsket på hvordan tungmetaller og prosesskjemikalier fra gruveindustrien påvirker fisk, og han har vært med på å gi råd til myndighetene om sjømatsikkerhet.

– Det var i forbindelse med planlagte sjødeponi i Repparfjorden i Finnmark, og i Førdefjorden i
Sogn- og Fjordane, sier Olsvik.

Klikk her for å endre bildet

Grunn til å markere. Dekan og professor Ketil Eiane, Fakultet for biovitenskap og akvakultur er tilfreds med det nye MARINFORSK-prosjektet til professor Pål A. Olsvik.

 
Forskningsprosjektet «Marine Disposal of Mine Tailings: Impacts on Pelagic Ecosystem Components in Norwegian Fjords» er et samarbeid med bl.a. SINTEF Ocean og NTNU.

- Effekter på sensitive arter  

– Målet med prosjektet er å undersøke potensielle effekter av gruvedriftavfall som partikler, tungmetaller og prosesskjemikalier hos sensitive arter som zooplankton og fiskelarver i norske fjorder. Samt å utvikle biologiske modeller over hvilke effekter sjødeponi kan ha på populasjoner og fysiske modeller for spredning av partikler.

MARINFORSK-programmet i Forskningsrådet ble gjort løpende fra 2016. Programmet er en «tematiske satsing på marin forskning», og programmet «har ansvar for forskning knyttet til hav- og kystområder».

Det var 87 søknader til 100 millioner kroner. Bare 13 søknader fikk støtte.

Også støtte til sjøgress

Professor Galice Hoarau, Fakultet for biovitenskap og akvakultur fikk 114 00 kroner
i et personlig reisestipend fra MARINFORSK-programmet.  Pengene skal brukes til et pågående forskningsprosjekt om sjøgress i fjorder i Nord-Norge, kalt Seagrass population genetic structure in Northern Fjords.

FAKTA OM MARINFORSK-PROGRAMMET

Programmet har fire temaområder (hentet fra Forskningsrådet):

• Marine økosystemer skal øke forståelsen av økosystemenes struktur, funksjon og endring for å kunne forvalte norske havområder på en langsiktig og bærekraftig måte.

• Forurensning og annen økosystempåvirkning skal øke kunnskapen om forekomst og effekter av forurensning og andre menneskeskapte faktorer i det marine miljøet.

• Bærekraftig høsting og verdiskaping skal videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert fiskeriforvaltning og bærekraftig verdiskaping basert på høsting av marine ressurser.

• Forvaltning og samfunnsperspektiver retter seg mot utfordringene nasjonal
og internasjonal kyst- og havforvaltning møter som følge av klimatiske og befolkningsmessige endringsprosesser.

Se MARINFORSK
Se MARINFORSK – 13 nye prosjekter
Se også artikkel fra IntraFish

Toppfoto: Gruvedrift i Repparfjorden, Finnmark
(foto: Klaus Eriksen, AT.no)