Sykepleiere best til å lede arbeidet med nye helsereformer i kommunene

Ledere som skal iverksette statlige helsereformer i kommunene må være sykepleiere i bunn. Det er ikke nok å være god på økonomi og personal.

​​
Klikk her for å endre bildet
De beste lederne. For at statlige helsereformer skal lykkes er det ifølge ny forskning avgjørende at mellomlederne har en god forståelse for hva som er god sikkerhet og omsorg for pasientene. ​Illustrasjonsfoto: freepik.com.
​​Det viser en ny studie ved Nord universitet, som har sett på hva som skal til for at nye helsereformer skal ivareta pasienter og brukere best mulig, og ikke bare bidra til effektivisering av helsetjenestene. 

Bakteppet er en aldrende befolkning der flere blir syke. Det fører ifølge studien til at det oppstår komplekse og utvidede omsorgsbehov, samtidig som det er begrensede ressurser. 

Som et svar på disse utfordringene, har staten satt i verk flere reformer på helseområdet, kombinert med å slå sammen kommuner, viser studien. 

Blant de siste reformene nevner studien Samhandlingsreformen, ulike kvalitetsreformer og ledelsesforskriften fra 2017 som fremhever ledernes ansvar. 

– ​Målet med studien er å beskrive utfordringene sykepleieledere i mellomlederposisjoner, det vil si det ledernivået som er nærmest pasienten og personalet, møter når de skal iverksette statlige helsereformer, sier førsteamanuensis Rita Solbakken ved Nord universitet. 

– I tillegg ønsker vi å beskrive de strategier de velger når de samtidig skal opprettholde sitt ansvar som sykepleiere. Det vil si å ivareta pasientens sikkerhet og omsorgen for brukerne i hjemmetjenesten.

​Ledere må ha sykepleiefaglig bakgrunn

Klikk her for å endre bildet
Mellomlederes kompetanse.  ​Det har vært en utvikling over tid der et økende antall mellomledere i kommunehelsetjenesten mangler sykepleierutdanning, sier forskeren. Foto: Lillian Jonassen.
Av studien går det fram at det er avgjørende for at statlige helsereformer skal lykkes at mellomlederne har en god forståelse for hva som er god sikkerhet og omsorg for pasientene. 

 Det vil i praksis si at de beste lederne på dette nivået er de som har en sykepleiefaglig bakgrunn, sier Solbakken.

Fortsatt er det flest ledere med sykepleiefaget i bunn på mellomledernivå i kommunehelsetjenesten, opplyser hun. 

 Men det har vært en utvikling over tid der et økende antall ledere på dette nivået mangler sykepleierutdanning. Det har kommet inn flere med større fokus på økonomi- og personalbehandling. 

 Det er også viktig. En leder uten faglig bakgrunn vil muligens fungere som administrator, men vil ikke kunne ivareta fagansvaret. Det vil svekke kvaliteten over tid fordi lederen ikke vil kunne vekte økonomiske og faglige prioriteringer opp mot hverandre, sier hun. ​

For å få til gode og effektive løsninger som er best mulig for pasientene, kommer vi ifølge forskeren ikke utenom sykepleierne med deres fagkompetanse. 

 Ledelsens betydning for å utvikle kvalitet på sykepleien, skape en god praksis og forebygge uønskede hendelser, er derfor tett knyttet til sykepleie og pasientomsorg. Studien viser også at sykepleierne er gode på å fordele ressursene riktig.

Solbakken trekker også fram at sykepleierne med sitt blikk på pasientsikkerhet er gode på å identifisere og forebygge uønskede​ hendelser i tjenesten.  

​Studerte sykepleiere som mellomledere i tre land 

Klikk her for å endre bildet
Har forsket på sykepleieledere. Rita Solbakken, førsteamanuensis ved Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Foto: Nord universitet
Deltakere i studien er sykepleiere i mellomlederposisjoner fra Norge, Sverige og Finland. Disse lederne har beskrevet utfordringene med å sette i verk statlige reformer i helsetjenesten, og beskriver det som ganske likt organisert i de tre landene, og at det i alle landene er sykepleiermangel. 

I tillegg er studien basert på materiale i Solbakkens doktorgradsavhandling, som omhandler omsorg for pasienten som kjerneverdi i sykepleieledelse i hjemmetjenesten.

Intervjuene foregikk i fokusgrupper, det vil si at deltakerne kunne diskutere spørsmålene og gi hverandre innspill. Visuell metode der lederne ble bedt om å tegne ble også anvendt for å undersøke hvilke relasjoner lederne har, som kan fremme og/eller hemme omsorg i sykepleieledelse. 

 I tillegg til å framheve behovet for sykepleierkompetansen på dette nivået av ledelsen, trakk de også fram at det måtte være formelle ledelsesnettverk i kommunene, der lederne kunne gå for å samtale om god ledelse. Dette var ikke noe de kunne diskutere med sine ansatte, sier Solbakken. 

Det tredje poenget for å lykkes med å sette i verk statlige reformer var at lederne hadde støtte fra sine overordnede. 

Solbakken konkluderer med at ledere på førstelinjenivået må ha utdanning innenfor sykepleie primært, men at de i tillegg må ha kompetanse i økonomi og i personalbehandling. 

Disse er ifølge forskeren de beste til å sette i verk reformene og samtidig ivareta pasientsikkerhet og god omsorg. 

 De viser også stor klokskap i å prioritere slik at de også ivaretar et økonomiansvar, sier hun.

Forskeren tar også opp kulturen i helsetjenesten, og tar til ordet for at det må ligge en visjon i bunn om at det er pasienten og brukeren som er det viktigste med tjenesten, og ikke nødvendigvis å holde budsjettene. 

 Poenget må være at alle har en forståelse for at de skal lage gode tjenester til det beste for pasienten. Det kommer fram at noen av sykepleielederne opplever at omsorgen til pasientene har vært truet av reformer og ledelsesutdanning med manglende fundament i helsetjenestene, sier Solbakken.

Lederutdanning i kommunene  

Solbakken har i sin doktoravhandling utviklet en teori som kan anvendes i lederutdanning  for kommunehelsetjenesten der omsorg for pasienten er kjerneverdien i hele organisasjonen.  

Avhandlingens hovedfunn sammenfattes i teorien «Huset skapt med omsorg i sykepleieledelse».

Husets rom består av: omsorgen for pasienten – pasientens rom, omsorgen for ansatte – ansattes rom og omsorgen for lederskapet – lederskapets rom. 

Organisasjonen forstås som en ytre ramme mer enn et rom og står på en etablert verdigrunn som skaper det indre motivet for omsorg i sykepleieledelse.

 Sykepleielederne beveger seg bevisst mellom husets rom og posisjonerer seg der enten som iakttaker eller deltaker, samtidig som deres behov for kompetanse og for å inngå i et fellesskap synliggjøres, sier Solbakken.

Ifølge avhandlingen gir teorien et viktig kunnskapsbidrag til hvordan omsorg for pasienten fremmes, krenkelse forebygges og lidelse lindres gjennom sykepleieledernes omsorg for pasienten, omsorg for ansatte og omsorg for sykepleielederen selv. ​​

Referanse:


Solbakken, Rita m.fl.: 
First-Line Nurse Managers' Challenges at the Crossroads of Norwegian Health Care Reforms ​​​
Nursing Administration Quarterly: July/September 2020 - Volume 44 - Issue 3 - p 205-214


 Kontaktperson