Tanker om å være med på noe stort kan gi bedre omsorgstjeneste

Når ulike profesjoner skal samarbeide om omsorgstjenester i kommunene, kan det bli uenighet om løsninger. Forskere ved Nord universitet har undersøkt hva som gir en best mulig tjeneste.

En del av omsorgen til pleietrengende i kommunene går under begrepet hverdagsrehabilitering.

Det er navnet på en omsorgstjeneste som gis hjemme eller i nærmiljøet, utenfor institusjonene. En gruppe forskere ved Nord universitet har undersøkt hvordan flere, ulike yrkesgrupper best kan samarbeide for at denne omsorgens skal bli best mulig.

Det går fram av studien «Medspill og motspill mellom profesjoner tilknyttet hverdagsrehabilitering». Her sies det også at hverdagsrehabilitering er tidsavgrenset, intensiv og målrettet.   

I denne tjenesten deltar terapeuter, sykepleiere og ansatte i hjemmetjenesten i kommunene. Og den er rettet mot personer som har opplevd tap av funksjoner.

Det at flere ulike yrkesgrupper samarbeider om å yte denne formen for omsorg, omtaler studien som tverrprofesjonalitet.

– Tanken er at et samarbeid mellom yrkesgrupper som har forskjellig kompetanse skal føre til en bedre tjeneste for de som mottar hjelpen, sier førsteamanuensis Cathrine Moe ved Nord universitet.

Medspillere og motspillere

I studien, som er basert på data fra Moes doktorgradsavhandling om hverdagsrehabilitering i praksis, er det identifisert hvilke faktorer som blir tilretteleggere, også kalt medspill, for å få til en god hverdagsrehabilitering, og hva som bidrar til en dårligere tjeneste.

Forhold som kan føre til en dårligere tjeneste kalles motspill. Men motspill kan også føre til diskusjoner som gir forbedringer, viser studien.  

Medspill kan oppstå når kulturen er preget av dette:   

  • Følelsen av å være med på noe stort
  • Et tett samarbeid mellom profesjonene
  • Profesjonell autonomi og fleksibilitet
  • Å jobbe mot et felles mål
Forskeren forklarer at medspill er nødvendig for at de ulike profesjonenes særegne kunnskap skal komme brukerne til gode.

– Er det noen av disse faktorene som peker seg ut som viktigere enn andre?

– Studien gir ikke grunnlag for å rangere disse, men alle kan bidra til å skape medspill. Samlet sett er dette deler av et samarbeid som må fungere for å kunne tilby gode og helhetlige tjenester, sier Cathrine Moe.  


Tanken om å være med på noe stort


Har forsket på god hverdagsrehabilitering: Førsteamanuensis Cathrine Moe, Nord universitet. Foto: Svein-Arnt Eriksen. Toppfoto: Dominik Lange, Unsplash. 

Å være med på noe stort handler om at hverdagsrehabilitering har blitt løftet fram som en endring og en innovasjon i omsorgstjenesten, går det fram av studien. 


Forskeren forklarer at uttrykk som å være med på «å snu kommuneskuta» har vært brukt av deltakerne i studien. 

– De som uttrykker dette føler at de er med på et større moderniseringsprosjekt i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette kan skape entusiasme og bidra til at flere vil jobbe sammen mot en felles kommunal visjon, sier Moe.  

Jobber for tjenestemottakeren i et system basert på tillit

Innenfor hverdagsrehabilitering er det gjerne de som får omsorgen selv som bestemmer målene, og det virker positivt på de ansattes evne til å samarbeide, viser studien. 

Cathrine Moe opplyser at dette støttes av andre studier som peker på at det at tjenestemottaker setter egne mål, kan bidra til at profesjonsutøverne blir mer likestilte.

– Målet blir noe utenfor profesjonene: For at tjenestemottakerens mål skal bli oppfylt må profesjonene støtte hverandre, og slik kan det å jobbe mot et felles mål føre til medspill, sier Moe.  

Studien beskriver hverdagsrehabilitering som et dynamisk system uten for mange rammer og regler. 

– I dette systemet har de ansatte rom for faglig skjønn. Dette blir i studien omtalt som at yrkesgruppene har fått økt autonomi og fleksibilitet.  

– Vi kan kalle det tillit under ansvar. Dette står i motsetning til bestiller−utfører-modellen som i stor grad legger opp til en standardisering av helsetjenestene. 

Økt autonomi og fleksibilitet har en positiv effekt når det gjelder å fremme samspillet mellom profesjonene i hverdagsrehabilitering, sier Moe.  

Motspill kan også bidra til god hverdagsrehabilitering

Studien peker på at både medspill og motspill mellom profesjonene knyttet til hverdagsrehabilitering, er noe som kan komme brukere til gode. 

I en profesjonspraksis kan motspill gjøre utøverne skjerpet, noe de skal være for at tjenestemottakere skal få tjenester med høyest mulig kvalitet. Nettopp motstand og kontraster får profesjonsutøvere til å tenke og være bevisste på egne handlinger, går det fram. 

– De faktorene som kan bidra til motspill, er profesjonsmoral, pleiekultur versus rehabiliteringskultur, ulik status blant profesjonene og forventninger om økonomisk lønnsomhet, sier Moe. 

Profesjonsmoral handler ifølge studien om spenninger mellom samfunnsoppdrag som kan være innsparinger, og hensynet til den enkelte tjenestemottaker. 

– Uklarheter om hvilke verdier som styrer profesjonenes moral og som ligger til grunn for praksis, kan skape motspill, sier Cathrine Fredriksen Moe. 

Det samme er tilfelle der forventninger om økonomiske innsparinger er et tydelig mål for tjenesten, viser studien. 

– Status kan også spille inn. Det går et skille mellom håndens og åndens arbeid, sånn at de som jobber med design og planlegging av tjenesten kan oppleve høyere status i jobben enn de som står for den praktiske utøvelsen, sier forskeren.  

Innenfor hverdagsrehabilitering snakkes det også om pleiekultur versus rehabiliteringskultur. Det er ulike måter å tenke på, som det kan oppstå spenninger mellom, går det fram av studien. 

– For å illustrere spenningen kan vi tenke oss en eldre person som har vansker med å gå i trappene. 

– I stedet for å løse problemet med å montere en trappeheis, vil noen heller hjelpe til med trening av balanse og styrke slik at personen kan klare å gå selv, sier Cathrine Moe.
 
Hun håper studien kan bidra til refleksjon rundt på arbeidsplassene der flere mange ulike yrker samarbeider om omsorgstjenester til innbyggere utenfor institusjonene.

 Kontaktperson