Unge studenter er engasjert i internasjonal politikk

Nord-studentene Julia Kristine Tidem Føllesdal (22) og Lars Glomsvoll (24) stortrives med gode foredragsholdere.

Per Jarl Elle
Klikk her for å endre bildet

Et studium som fenger.
  Julia Tidem Føllesdal og Lars Glomsvoll studerer internasjonale relasjoner ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet. Foto: Per Jarl Elle.

​Julia Kristine Tidem Føllesdal og Lars Glomsvoll studerer internasjonale relasjoner ved Nord universitet. En spennende utdanning i seg selv, men akkurat denne dagen er forventningene deres til forelesningen ekstra høye. 

På programmet står nemlig sikkerhetspolitisk kurs i regi av Den Norske Atlanterhavskomité. Et samarbeid som har pågått helt siden 2003.

– Kurset i år er relevant for mange av våre emner, både terrorisme og konflikter, komparativ politikk, internasjonale relasjoner, sikkerhetspolitikk med videre - avhengig av hvilke temaer som blir tatt opp. Dette er temaer som våre studenter arbeider med i undervisningen, sier førstelektor Elisabeth Pettersen ved Fakultet for samfunnsvitenskap. 

Kursene til Den norske Atlanterhavskomité (DNAK) er med andre ord populære og nyttige avbrekk i studiehverdagen ved norske universiteter. 

Europa: 30 år etter murens fall

Klikk her for å endre bildet

Cyber, klima, radikalisering, stormaktspolitikk.
Bachelorstudentene Julia Tidem Føllesdal og Lars Glomsvoll sammen med studentleder i Bodø, Andreas Vestvann Johnsen, under kurset «Europa: 30 år etter murens fall». Kursserien i regi av Den norske Atlanterhavskomité (Foto: Per Jarl Elle).
Ett av Atlanterhavskomitéens kurstema i høst er «Europa: 30 år etter murens fall». 

Temaet ble nylig presentert av fire forskere for over 200 studenter, ansatte og øvrige tilhørere på Nord universitet, campus Bodø. 

– Kurset er årets «happening». I år leverer Atlanterhavskomiteen nok en gang, og jeg stortrives i disse forelesningene, sier Lars Glomsvoll. 

Det er Julia Kristine Tidem Føllesdal enig i. 

– Egentlig ønsker jeg at vi har slike opplegg hver dag! Dette er jo et arrangement som treffer mine interesser innenfor internasjonal politikk veldig godt. I år som i fjor er jeg veldig fornøyd med opplegget og de spennende foredragene, sier hun.

Lars Glomsvoll synes DNAK-kurset er en fin måte å binde forelesningene de har i studiet opp mot et tema. 

– Vi får også fine input fra et annet perspektiv og ofte fra personer med veldig lang og bred erfaring, sier han. 

Radikalisering, klima og cyber

På spørsmål om hva han mener er de tre viktigste sikkerhetspolitiske spørsmål i verden i dag, trekker Lars Glomsvoll frem radikalisering, klima og cyber. 

– Håndteringen av flyktninger og det å hindre radikalisering er et sikkerhetspolitisk spørsmål som er og blir relevant fremover. Klimaforandringer gjør at det blir problematiske å leve i mange områder, og i Europa vil vi antakelig oppleve en tilstrømming av flere flyktninger.  

– Cyberangrep vil også være viktig å følge med på. Vi ser en utvikling der avanserte cyberangrep nå kan gjennomføres av private organisasjoner så vel som statlige. Dette er svært krevende, sier Glomsvoll.   

Sosiale ringvirkninger av klimaendringene

Klikk her for å endre bildet
Storbritannias forhold til EU. Seniorforsker Kristin Haugevik, Norsk Utenrikspolitisk Institutt (foto: Per Jarl Elle).


Julia Kristine Tidem Føllesdal mener det er tendenser til at tidligere voktere av det internasjonale rettssamfunnet i større grad setter juridiske avtaler til side. 

– Ett eksempel er hvordan USA trekker seg ut av avtaler og organisasjoner som Paris-avtalen og UNESCO, som er FNs organisasjon for kultur, kommunikasjon og vitenskap. Dette tomrommet står flere aktører klare til å fylle, noe som igjen kan gi et skifte i maktbalansen i verden og gjøre den mer ustabil og usikker. 

– Når det gjelder cybersikkerhet, er det et område som er veldig omfattende og som samtidig er vanskelig å kontrollere. I tillegg så blir vi mer og mer avhengige av teknologi og samfunnet blir mer digitalisert. Dette domenet er også helt nytt, og det finnes ikke tilstrekkelige mekanismer for regulering av dette. 

– En annen utfordring er de sosiale ringvirkningene av klimaendringene. Flyktninger er sårbare og utsatte mennesker, som kan bli radikalisert. Et stort antall fordrevne mennesker skaper ustabilitet i nærområdet, sier Tidem Føllesdal.   

Mens Lars Glomsvoll begynner på sin bacheloroppgave om et års tid, er Julia Kristine Tindem Føllesdal student på tredjeåret i bachelorstudiet i internasjonale relasjoner ved Nord universitet. 

Hun synes DNAK-kurset om Europa er nyttig for bacheloroppgaven, som hun skal skrive  i neste semester.

– Gjennom en oppgave jeg skrev i forrige semester, har jeg fått stor interesse for regimetyper i land, og da spesielt demokratiutvikling og de trendene vi ser i dag. 

– På dette området finnes det utrolig mye spennende data og tall, sier hun.   

EU mellom Polen og Brexit 

Brexit, EU og Øst-Europa. Fra venstre Lea Bjørgul og Ida Rødningen (DNAK), professor Katarzyna Zysk (Fosvarets høyskole), forsker Sylo Taraku (Tankesmien Agenda), seniorforsker Kristine Haugevik (NUPI), førstelektor Elisabeth Pettersen og bachelorstudentene Lars Glomsvoll og Julia Tidem Føllesdal, alle Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet (Foto: Per Jarl Elle).

Den 13. oktober er det parlamentsvalg i Polen.

Fra å være ett av de mest demokratiske landene i Øst-Europa etter Berlinmurens fall, mener flere observatører i EU at Polen er på glid bort fra EU-standarden for et parlamentarisk demokrati. Dette blant annet ifølge The Economist Intelligence Unit's Democracy Index.

– Polen har jo tidligere blitt sett på som en tamburmajor når det kommer til demokratiseringen av Øst-Europa. Men i de siste årene har vi vært vitne til demokratisk tilbakegang i Polen og generelt i store deler av Øst-Europa. Men om det som skjer i Polen i dag er toneangivende for utviklingen til andre østeuropeiske land, er jeg derimot ikke så sikker på. Tilbakegang for demokratiet er også en trend i mange av landene i Vesten, sier Føllesdal. 

Berlinmuren falt 9. november 1989. Det er 30 år siden. Tyskland som ble delt etter annen verdenskrig, ble gjenforent. 

Om få uker kan en ny «mur» falle. For første gang etter opprettelsen av kull- og stålunionen i 1951, forløperen til dagens EU, for sytti år siden, melder et land seg ut av EU-felleskapet. 

Storbritannia benytter paragraf 50 i Lisboa-traktaten – utmeldingsparagrafen, som en konsekvens av den britiske folkeavstemningen 23. juni 2016. 

Den «endelige» Brexit er annonsert 31. oktober 2019. 

Ett av de sentrale spørsmålene i Brexit er hvilken betydning det har for EUs forsvar om Storbritannia, som er en av de toneangivende EU-nasjonene i NATO, går ut EU-unionen gjennom en såkalt «hard Brexit»?

DNAK-foredragene inngår i studiene 

Klikk her for å endre bildet

Hva med forsvaret av Europa - uten Storbritannia? Viserektor FoU og EU-forsker Per Martin Norheim-Martinsen, OsloMet. Foto: Per Jarl Elle.

Lars Glomsvoll synes han fikk veldig gode svar på spørsmålet under DNAK-foredragene til Kristin Haugevik (Norsk Utenrikspolitisk Institutt, NUPI) og Per Martin Norheim-Martinsen (OsloMet). 

– Historisk sett har Storbritannia egentlig aldri hatt en skikkelig tilknytning til Europa, men samarbeidet med kontinentet har vært veldig viktig. Jeg tror det Kristin nevnte med en økning av lobbyisme og spesielt bruk av NATO som et talerør, blir viktig for Storbritannia i fremtiden dersom en «hard exit» blir en realitet. 

– EUs forsvar blir svekket, men også styrket ved at andre nasjoner må tre inn for tapet av Storbritannias forsvar. Jeg tror også på det Per Martin sier, at i realiteten vil det europeisk forsvarssamarbeidet handle mest om utveksling av informasjon og teknologi og ikke om en fysisk europeisk hær, sier Glomsvoll.


Per Jarl Elle

Internasjonale relasjoner


Vil du studere internasjonale forhold? 

Ønsker du å lære mer om globale utfordringer eller få innsikt i internasjonale konflikter, terrorisme og sikkerhetspolitikk? 

Da er bachelor i internasjonale relasjoner noe for deg.

Se Bachelorgrad i Internasjonale relasjoner i Bodø

Se Internasjonale relasjoner - årsstudium 

 Kontaktperson