Viktig bok om sørsamisk historie

Hvordan har sørsamisk språk endret seg, hvor ofte nevnes samer i trøndersk historieskriving og hvordan omtales samer i regionale medier? Boka «The Indigenious Identity of the South Sami» gir noen svar.

Tekst og foto: Nina Kjeøy

Redaktørene av den nye boka «The Indigenous Identity of the South Saami», en artikkelsamling forfattet av flere forskere, presenterte noe av innholdet på samefolkets dag 6. februar. Språk, medienes behandling av samer, vindkraftutbygging, samenes plass i historiske fremstillinger og folketellinger, er noen av temaene i boka.

– I tillegg til at vi fire redaktører fra Nord universitet har bidratt i boka, så har vi også bidrag fra eksterne deltakere, opplyser Asbjørn Kolberg, Håkon Hermanstrand, Trond Risto Nilssen og Leiv Sem.

Klikk her for å endre bildet
Lanserte ny bok: F.v. Inger Johansen, Leiv Sem, Trond Risto Nilssen, Håkon Hermanstrand og Asbjørn Kolberg.

Historiske og politiske perspektiv på en minoritet

Boka er en del av et forskningsprosjekt som er finansiert av Regionalt forskningsfond Midt-Norge, og kan lastes ned gratis på springer.com, og gir historiske og politiske perspektiv på den sørsamiske minoriteten.

Det sørsamiske språket har vært utsatt for store endringer, og de har på grunn av fornorskningspolitikken skjedd ekstremt raskt. Dette har ført til mange grupperinger og en spesiell dynamikk innad i den sørsamiske kulturen. Noen valgte å legge bort det sørsamiske språket helt, mens andre holdt på språket.

– Vi kan se mange grupperinger knytta til det sørsamiske språket og endringene som har skjedd, sier forsker Inger Johansen ved NTNU. Hun har skapt analytiske kategorier som  «heilsamene», «språkpolitiet», «halvsamene», «dei som skifta», «kjernesamane» og «dei doble samane».

Samisk synlighet

Leiv Sem, forsker ved Nord universitet, har sett på hvilken plass sørsamisk får i historieframskrivingen gjennom et spesifikt historieverk.

Historieverket skviser i stor grad ut den samiske historien. Kun hver 28. side i verket nevner eller behandler samenes historie.

– Svært ofte når samene er nevnt, så er det i forbindelse med en konflikt, opplyser Sem.

Asbjørn Kolberg, forsker ved Nord universitet, har sett på synligheten av det samiske i perioden 1880-1990 i regionale medier. Han finner at tilstedeværelsen øker etter krigen.

– I Trønder-Avisa får vi et merkbart skifte på midten av 1970-tallet, hvor det kommer større artikler, nærmest folkeopplysning, om det samiske perspektivet, sier Kolberg.

Tekst og foto: Nina Kjeøy