Fornøyd med fagdagen: Lektorene Bjarklind Einarsdottir og Howard Næss. Foto: Svein-Arnt Eriksen.
Forleden var lærere og skoleledere fra videregående skoler i Salten samlet til fagdag ved Nord universitet, den femte i sitt slag.
– Fagdagen er viktig for meg og noe jeg prioriterer. Det sier lektor Bjarklind Einarsdottir ved Bodin videregående skole, noe kollega Howard Næss sier seg helt enig i.
Det er blitt vanlig å bruke en av de seks årlige planleggingsdagene ved skolene til fagdagen ved Nord universitet, sier de.
– Målet er faglig og sosial utvikling, som igjen skal tjene elevene, sier Bjarklind.
– Jeg møter gjerne opp, for dette er en av de mest givende planleggingsdagene vi kan ha, sier Næss.
Mellom panikk og kjedsomhet
Musikerne og professorene Alterhaug og Inderberg, NTNU, jazzet og småpratet seg gjennom en spennende framstilling av temaet improvisasjon.
– Med improvisasjon menes kroppsliggjøring. Tanken legges brakk, beskrev Inderberg, mens han trakterte saksofonen til Alterhaugs basskomp.
De demonstrerte forskjellen på å gjøre en ren avspilling fra noteark, til det samme en gang til med improvisasjon. Låtvalget falt umiddelbart i smak da de dro i gang Autumn Leaves, blant annet framført av Eva Cassidy.
Kjerna i budskapet deres var at improvisasjon skjerper deg, gjør deg våken. Sansene brukes optimalt, det rasjonelle og emosjonelle bringes i fruktbar interaksjon.
Herrene Alterhaug og Inderberg brukte eksempler fra musikalsk samspill for å løfte fram kunnskap og refleksjon fa deres egen erfaring med improvisasjon.
Målet var videre å inspirere til diskusjon og nytenking innen ledelse, organisering og skapende læringsmljøer.
Lærerne må frigjøre seg mer
– Foredraget deres var veldig bra, sier Håvard Næss, som har musikkvitenskap som fag.
– Ja, jeg tror på at lærerne må kunne frigjøre seg til en viss grad og improvisere, men da naturligvis innenfor felles normer og rammer.
– Som lærer var det svært inspirerende å høre om improvisasjon og tenke hvordan jeg kan bruke det i min jobb, i klasserommet.
– Bra at vi i neste foredrag fikk høre mer om den andre siden som motvekt; det at en må ha noe å improvisere ut fra, nemlig rammer og kollektiv oppfatning av målene for hva læringen er, sier Bjarklind.
Strukturer, organisering og rammer fikk deltakerne høre mer om av professor Eirik Irgens, Institutt for lærerutdanning ved NTNU, som overtok etter Inderberg og Alterhaug.
Kollektiv orientering gjør enkeltlæreren god
Irgens var opptatt av balanse og paradokser; av å ikke gå for langt i noen retninger, finne balansen mellom kollektiv orientering i personalet og rom for individualisme eller improvisasjon.
Bakgrunnen for foredraget hans, Vurdering for læring, er at det igjen er høyaktuelt å diskutere ulike måter for evaluering og tilbakemelding til elever i skolen.
Kollektivet må støtte læreren: Professor Eirik Irgens, NTNU. Foto: Svein-Arnt Eriksen.
Irgens viste til forskning der en finner god støtte for at med skolens store utfordringer, så nytter det ikke bare å overlate problemene til den enkelte lærer.
Skal læreren lykkes, må organisasjonen støtte læreren, som er nærmest eleven, i frontlinjen. Det er ikke nok å være god alene for å lage en god skole, var blant Irgens spissformuleringer.
– Har dere lært noe nytt i dag?
– Det nye i dag er kanskje at improvisasjon er noe vi kan stole på at vi kan utvikle i kollegiet og i møte med elevene, sier Næss.
– Jeg støtter det, sier Bjarklind. Tema er veldig aktuelt i tråd med fagdagens problemstilling: Vurdering for læring. Og så har vi fått tips til ny forskning.
– Noe dere savner?
– Jeg utfordrer gjerne flere fagmiljø ved Nord universitet til å komme på banen. Det er litt for lite fra det samfunnsvitenskapelige miljøet, mener Næss.
– Jeg hadde gjerne sett at idrettsmiljøet var mer til stede, avslutter Bjarklind.