– Global bistand til Ukraina var for kortsiktig og ukoordinert

Bilde av Giuseppe og Veronika
Et problem var at Lviv fikk tilsendt nok bleier til å forsyne hele Ukraina de neste ti årene. Dette kunne vært unngått hvis hjelpen hadde vært mer koordinert.

​​Det viser en studie gjort av professor Giuseppe Grossi og førsteamanuensis Veronika Vakulenko ved Nord universitet. De har kartlagt den internasjonale støtten Ukraina har fått etter den russiske invasjonen 24. februar.

– Giverlandene må samarbeide bedre seg imellom, og de må informeres om Ukrainas reelle behov. Støtten bør være i samsvar med det den ukrainske befolkningen virkelig trenger, sier ​Vakulenko.

Bistanden fra land og internasjonale organisasjoner til Ukraina har ikke vært målrettet og effektiv nok, skriver forskerne i en artikkel publisert i tidsskriftet Public Money and Management.

Forskningen viser blant annet:

  • Mangel på langsiktig planlegging
  • En samlet og koordinert respons fra internasjonale organisasjoner
  • Ukoordinert respons fra giverland
– Vi ønsket å lage et detaljert bilde av de internasjonale reaksjonene krigen i Ukraina fikk  den første måneden, sier Giuseppe Grossi.

Rask respons på krisen

En omfattende analyse av 35 land og et antall internasjonale organisasjoner, blant andre USA og Verdensbanken, viser at de responderte raskt på krisen.

Studien viser imidlertid at støtten har vært lite kostnadseffektiv og for kortsiktig. Ifølge ekspertene må støtten være mer bærekraftig og ha som mål å gjenoppbygge landet etter krigen.

– Vår forskning viser at hjelpen som ble gitt til Ukraina bestod av ikke bare humanitær, men også militær hjelp. Den fokuserer først og fremst på kortsiktige tiltak, heller enn å fokusere på de langsiktige konsekvensene og gjenoppbyggingen av et fritt og demokratisk Ukraina. Myndighetene i giverlandene har ideene og de politiske verktøyene for å håndtere effektene av den menneskeskapte katastrofen, men mangler kapasiteten og verktøyene for å møte de ulike behovene på en kostnadseffektiv og ansvarlig måte, spesielt i et langsiktig perspektiv.

– Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken må inn med støtte

– Det er gjort mye forskning på naturkatastrofer, flom, jordskjelv og pandemier. Når det gjelder menneskeskapte katastrofer, ser vi på vårt felt innen offentlig ledelse og regnskap at det kun er gjort noen få studier på menneskeskapte katastrofer. Vi ønsker å bidra til dette feltet med denne studien, som gir en detaljert oversikt over den internasjonale responsen til krisen i Ukraina, sier Grossi.

– Hvordan kan regnskap redusere menneskeskapte katastrofer?

– Et stort problem som få snakker om er det ukrainske statsbudsjettet. Et viktig spørsmål er hvordan Ukraina vil håndtere den enorme nedgangen i inntekter og økningen i utgifter. Her er åpenhet viktig for å forebygge og unngå korrupsjon, sier Grossi og legger til:

– Et annet viktig spørsmål er hvordan den ukrainske regjeringen skal håndtere en drastisk nedgang i skatteinntekter. Jeg forventer at Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken vil øke sin økonomiske støtte for å dempe de destruktive økonomiske ødeleggelsene i Ukraina.
 
– Regnskap skal ikke bare å være et rasjonelt verktøy, men også et menneskelig verktøy. Et transparent regnskap skal bevise at alle midler til Ukraina faktisk brukes til humanitære og nødvendige formål for den ukrainske befolkningen.

Det er gjort enorm skade på den ukrainske infrastrukturen, kjøpesentre, skoler, sykehus, kirker og boliger.

– Et svært viktig spørsmål er hvem som skal betale for gjenoppbyggingen av landet. Dette er definitivt et regnskapsspørsmål, sier Veronika Vakulenko.

Ifølge Grossi og Vakulenko gir forskningen innsikt i hvordan støtte til menneskeskapte katastrofer og humanitære kriser som følge av disse kan evalueres. Rapporten setter søkelys på om humanitær hjelp er til fordel for de som er i krise, og hva vi kan lære av dette.

Støtten fra enkeltland, ikke-statlige organisasjoner og internasjonale organisasjoner som EU-kommisjonen, Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet, NATO, Den internasjonale Røde Kors-komiteen og FN, er dokumentert i rapporten.

Viktig men ukoordinert hjelp

Responsen var mer koordinert når det gjaldt støttepakker, viser studien.
  
– Det gjelder for eksempel støtten fra Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken. De iverksatte denne politikken svært raskt, sier Vakulenko.

Når det gjaldt militær støtte tok hvert land sine egne initiativ ut fra hvordan krigen utviklet seg, går det fram.

Videre viser studien at samhandlingen av humanitær– og annen støtte foregikk mellom de internasjonale organisasjonene landene er medlemmer av.
 
– Når det gjelder kategorien «annen støtte», ga flere land blant annet støtte til forskere, studenter og flyktninger, sier Grossi.

Mangel på langsiktig planlegging

Så langt er det gitt over 15 milliarder dollar i økonomisk, teknisk og humanitær støtte etter at Russlands invasjon i februar utløste en menneskeskapt krise.

På den andre siden har ødeleggelsene kostet landet over 100 milliarder dollar.

– Dette beløpet er sannsynligvis større enn antatt. Ukraina trenger fortsatt mer langsiktig hjelp. Bare noen få giverland legger langsiktige planer for å hjelpe landet, sier Grossi og fortsetter:

– Ukrainske myndigheter er nødt til å øke utgiftene på helsetjenester og humanitære formål. I tillegg opplever Ukraina en intern flyktningkrise. I begynnelsen av mai flyktet mer enn 7 millioner mennesker fra hjemmene sine i områder med krig og er nå tvunget til å flytte til andre regioner vest i landet.

– Hva tror du kan gjøres bedre for å hjelpe Ukraina?

– Det trengs en balanse mellom kortsiktig militær beredskap og en langsiktig politikk med tanke på det økende antallet mennesker som kommer til vestlige land i Europa. Vesten trenger en langsiktig plan for å integrere ukrainske flyktninger, sier Grossi.

Kortsiktige og langsiktige krisepakker

– Forskningen vår er ennå ikke avsluttet, det er mye mer arbeid som gjenstår. Våre funn vil være nyttige for politikere. Den internasjonale støtten hjelper, men Ukraina bør planlegge og tenke mer langsiktig, sier Grossi og legger til:

– Et av problemene vi ser er at internasjonale myndigheter bør finne bedre løsninger for å balansere mellom kortsiktige og langsiktige krisepakker. Det er også avgjørende å evaluere ringvirkningene av denne hjelpen i fremtiden.

– Vi må ikke bare tenke på hva vi gjør i dag, om en måned eller om seks måneder. Det bør utvikles flere scenarier for hva som kan skje og lage prognoser ut fra dem, slik at man kan sette i gang rask og effektiv hjelp, sier Vakulenko.

Forskerne er enige om at dette er ikke en lett oppgave. I deres studie er regnskap et nyttig verktøy for å vurdere de økonomiske ringvirkningene av denne menneskeskapte katastrofen.​

–  Hovedbegrensningen i vår studie er at vi ikke kan si så mye om de sosiale konsekvensene som den russiske invasjonen har hatt på folk i Ukraina, sier Grossi.

Forskningsartikkelen viser at åpenhet om den militære støtten har variert fra land til land. Noen land har vært mer åpne enn andre, for eksempel Italia og Storbritannia, mens land som  Frankrike og Polen har vært mindre transparente.

– Vi ser at mobiliseringen er stor, men vi vet ikke om den egentlig er tilstrekkelig. Krigen er fortsatt ikke over.

De legger til at det trengs mer forskning på erfaringene fra Russlands invasjon, også for å trekke viktig lærdom fra ulike land om budsjettering, humanitær politikk, regnskap og revisjon.