Optimalisering av beiting i melkekubesetninger med automatisk melking

Bruken av automatiske melkingssystem (AMS) i melkeproduksjonen er i sterk vekst, og utviklingen går spesielt raskt i høykostland som her i Skandinavia.

​Beiting i kombinasjon med AMS gir en del utfordringer som dette prosjektet fokuserer på.

Den indre motivasjonen hos kua for å la seg melke er ikke høy nok til at ho oppsøker roboten så ofte som ønskelig, og tildeling av kraftfôr i melkeroboten har vist seg å være nødvendig for å lokke kua inn. På den måten fungerer dyreflyten godt i et lukket fjøssystem, og vi får en rimelig jevn fordeling av kyr som besøker roboten. I sommermånedene, når kyrne ifølge både norske og svenske forskrifter skal være på beite, blir ofte dyreflyten mindre optimal.

For å oppnå en jevn og fri trafikk mellom beite og fjøset hvor melkeroboten er plassert, er det en stor fordel at beitene ligger nært fjøset. Med økte besetningsstørrelser og økt melkeytelse, øker arealbehovet for beite, og gjennomsnittlig avstand til beitene øker.

Det er en klar trend at beitebruken går ned i land med mindre streng dyrevelferdslovgiving enn her hjemme, og dette gjelder spesielt bruk som har installert AMS. Det er et akutt behov for å finne gode løsninger for å optimalisere bruk av beite i AMS-besetninger. Tiltak som reduserer eller motvirker de negative effektene beite kan ha på produksjonsresultatene. GRAZELAND-prosjektet prøver å utvikle styringsverktøy som kan oppnå dette gjennom en kombinasjon av kontrollerte forsøk og feltstudier. 

Hovedmålet med prosjektet er å generere ny kunnskap som kan bidra til optimalisering av beiting i melkekubesetninger med automatisk melking. 

Delmål

  • Få bedre forståelse for hvordan ulike beitestrategier (kutrafikk etc.) påvirker melkefrekvensen og andre AMS-parametere. 
  • Utforske økonomiske effekter av ulike beitesystemer
  • Utvikle strategier for optimal utnyttelse av beiter og melkerobot.

Proskjektpartnere: Sveriges Landbruksuniversitet (SLU), NIBIO
Prosjektperiode: 2014 - 2020
Finansiering: 4,745 mill kroner, Norges forskningsråd


 Prosjektleder

Les også: